I lederroller preget av høyt tempo, konstant tilgjengelighet og mange parallelle krav er det sjelden manglende vilje eller engasjement som skaper problemer. Det som svikter først, er oppmerksomheten. Når ledere aldri kobler av, tømmes den mentale kapasiteten gradvis, uten tydelige varsellamper. I stedet glir hverdagen over i autopilot.
På autopilot tas beslutninger raskere enn klokt. Kompleksitet forenkles, nyanser overses og relasjoner blir mer instrumentelle. Det kan oppleves effektivt på kort sikt, fordi tempoet holdes oppe og oppgavene løses. Men kvaliteten i vurderingene faller. Lederen reagerer mer enn hun velger, og prioriteringer styres av det som haster, ikke av det som faktisk betyr mest.
Over tid er det derfor ikke energien som forsvinner først, men dømmekraften. Når oppmerksomheten er svekket, blir det vanskeligere å lese situasjoner riktig, fange opp tidlige signaler fra medarbeidere og ta beslutninger som står seg over tid. Det er her negativt stress blir et lederproblem, ikke som belastning, men som tap av ledelseskraft.
Negativt stress handler dermed ikke primært om at lederrollen er for krevende. Det handler om at oppmerksomheten tappes litt etter litt, helt til kvaliteten på ledelse reduseres til reaksjoner, snarere enn bevisste, verdibaserte valg. Når det skjer, svekkes ikke bare lederen selv, men også beslutningene, relasjonene og kulturen hun er en del av.
Mikrohandling – test i dag
Velg én fast overgang i løpet av arbeidsdagen, før et møte, en beslutning eller et skifte i tempo. Stopp opp i to minutter og still deg selv ett spørsmål: Hva i denne situasjonen krever faktisk min fulle oppmerksomhet nå, og hva kan vente?
Refleksjon for deg som leder
Hvor i hverdagen din lar du tempo og tilgjengelighet styre valgene dine, uten at du aktivt har valgt det selv?
Refleksjon for ledergruppen
Hvilke normer for tempo, tilgjengelighet og restitusjon har vi utviklet i ledergruppen, og hvordan påvirker det kvaliteten på beslutningene vi tar sammen?
