Når én eller noen få medarbeidere får uforholdsmessig mye lederoppmerksomhet, skjer det sjelden som et bevisst valg. Det skjer gjennom små beslutninger: samtaler som utsettes, formuleringer som tones ned, forventninger som forblir uklare. Hver for seg virker de harmløse. Samlet blir de kostbare.
Dette flytter lederrollen fra styring til brannslukking. Tid som skulle vært brukt på utvikling, prioritering og retning, bindes opp i gjentakende friksjon. Resten av teamet merker det raskt, ikke nødvendigvis gjennom det som sies, men gjennom det som ikke tas tak i. Over tid blir ledelse personavhengig, kulturen mer sårbar, og lederkapasitet en knapp ressurs som forsvinner i stillhet.
Prøv i dag
Velg én medarbeider eller situasjon du vet tar uforholdsmessig mye av tiden og tankekraften din. Still deg selv dette spørsmålet, ærlig:
Hva er det jeg har unnlatt å være tydelig på, fordi det var enklere å la være?
Formuler én konkret setning du har holdt tilbake. Ikke for å «rydde opp», men for å gjenopprette presisjon. Ta den med inn i neste samtale.
Refleksjon
Refleksjon for deg som leder
Hvilket valg tar du oftest når det blir ubehagelig, å være tydelig nå, eller å utsette og håpe det løser seg?
Refleksjon for ledergruppen
Hvor i vår organisasjon ser vi at lederkapasitet tappes av enkeltpersoner, og hvilke felles prinsipper mangler vi for å gripe inn tidlig og rettferdig?
Dagens innsikt
Krevende medarbeidere blir et lederproblem først når lederens tydelighet settes på vent.
Derfor bør du lese hovedsaken
I hovedsaken får du strukturen som mangler her: hvordan objektive avvik ofte glir over i personkritikk, hvorfor lederens egen utrygghet forsterker krevende atferd, og hvilke grep som gjør krevende samtaler presise før de utvikler seg til kapasitets-, kultur- og arbeidsmiljøproblemer. Du får også innsikt i hvordan dette henger sammen med psykososialt arbeidsmiljø og lederansvar i 2026.
