Uavhengig av tittel, alder og erfaring er det overraskende mange som sliter med nervøsitet i forkant av sin presentasjon.
Advokat, sykehusdirektør eller til og med rakettforsker? Tittel og formell kompetanse hjelper ikke. De samme tingene går igjen gang på gang, også hos de mest erfarne presentatørene:
Frykten for å feile, frykten for å få jernteppe – eller for å fremstå som nervøs og usikker. Disse fryktene i seg selv er jo selve oppskriften på hvordan feile. Klart vi kommer til å fremstå som vaklende, når vi ikke gir oss selv større tillit eller integritet.
Noe av det vanskeligste og viktigste jeg gjør før ethvert foredrag, er å gi slipp. Jeg må slippe redselen, rette ryggen, våge å være mer av den jeg er. Når vi er spente og nervøse driver vi ofte med negativt selvsnakk, som igjen forsterker nervøsiteten og tar den over i irrasjonell frykt.
Jeg har vært der mange ganger, og vet at en slik situasjon sannsynligvis kommer om et par dager.
Da er det bare å ta frem teknikkene igjen, slik at vi får kontroll på frykten og fokuserer på å gi dem som vil høre på oss det de kom for å få.
For, vår presentasjon handler aldri om oss. Den handler om den som lytter til oss.
Her er tre tips som hjelper meg, når nervøsiteten grenser til frykt:
Se ut som om du har noe der å gjøre
Folk vil ha mennesker, ikke en maskinell fremførelse, når vi tar ordet. Å glemme et uttrykk er langt bedre en å lese opp tettpakkede lysbilder, i forsøk på å levere feilfritt.
Det gjelder å se ut som om du har noe der å gjøre. For å få integritet hos andre må vi først finne integritet overfor oss selv. Snakker vi oss selv ned rett før en presentasjon, vil vår fysiske holdning avspeile vår mentale tilstand. En lut rygg, et usikkert blikk og urolige bevegelser gagner ikke oss, tilhørerne, eller vår presentasjon. Så, rett opp ryggen, sett bena stødig i bakken, åpne de stramme, knyttede hendene og pust dypt.
Begrepet «power posing» er i vinden blant mange kommunikasjonsfolk, og det er ikke uten grunn:
For, kroppsspråket vårt overstyrer hjernen vår. Forutsetningen er at hjernen må ha bestemt seg på forhånd – mens den fortsatt er rasjonell – for hva vi skal gjøre når den overdrevne nervøsiteten melder seg.
Jeg pleier å finne meg et rom hvor jeg får være alene i noen få minutter, når normal nervøsitet er på vei til ren skrekk. Da gjelder det å holde hendene i været. Lenge. Hold dem høyt over hodet, slik en idrettsutøver gjør etter seier.
Ha rett rygg, rak holdning også i bena, og en fast stemme som forteller deg at «dette klarer du». Mange ganger har jeg stått slik i ett, to, tre minutter. Av og til har jeg mistet troen på at det fungerer og mumlet for meg selv, at i dag hjelper det ikke med «power posing». Men hold ut, jeg lover at adrenalinet roer seg litt, nok til å klare å se ut som om du har noe der å gjøre.
Slutt å dulle med nervøsiteten – sett tidsfrist
Et annet tips som fungerer for meg er å sette en tidsfrist for hvor lenge jeg har lov til å bedrive irrasjonell nervøsitet. Jeg vet jo at den ødelegger for presentasjonen min, og dermed også både for mottakerne og for mitt eget navn som foredragsholder.
I dagene før en presentasjon hvor jeg ser at jeg kan bli i overkant spent, lar jeg meg selv få lov til å grue meg litt. Jeg tillater meg å kjenne på sommerfuglene, og kan bli mo i knærne med tanke på forestående foredrag. Da er det lov til å synes litt synd på seg selv – en stund.
Så setter jeg en tidsfrist: «På torsdag klokken ti har jeg ikke lenger lov til å dulle med nervøsiteten. Da er det slutt på å gi den næring.» sier jeg til meg selv. «På torsdag klokken 10.00, Cecilie, da er du den de (les: oppdragsgiver/mottakerne) forventer at du er. Da leverer du.» Jeg setter fristen til samme dag som presentasjonen er, vanligvis fire-fem timer før jeg jeg skal foredra, eller når jeg står opp.
Da går jeg inn i en mental boble, med de rette klærne, rak rygg og en annen virkelighet enn den som snakket seg selv ned noen timer tidligere.
Ja, det er utmattende i etterkant, men tro meg, det fungerer der og da. Bare husk å gi deg selv rom for å hvile etterpå.
Vær forberedt: Få fokus bort fra deg selv
Forberedelse handler ikke om å levere en feilfri presentasjon. Tvert imot: Forberedelse er når vi har så god kontroll på innhold og hovedbudskap at vi kan slippe oss løs. Da kan vi stoppe opp, vi kan lete etter ord, vi kan kommunisere fritt. Det handler om å være ekte og troverdig, fremfor å fremstå som en feilfri, maskinell versjon av oss selv. Korrekte mennesker selger sjelden, det er det ekte ved oss som folk vil ha.
Ingenting er mer troverdig enn en genuin person som glemmer seg selv, snakker fra hjertet og slipper ordene løs på menneskelig vis. At vi snakker fag betyr ikke at vi skal stenge av følelser. Engasjement engasjerer. La ordene flyte fritt.
Til slutt:
Husk å hilse en sunn dose nervøsitet velkommen. Den er vår venn, som gjør at vi skjerper oss og yter bedre. Om noen sier til meg på mine kurs at de aldri blir nervøse før sin presentasjon?
Da har jeg bare et svar: «Da skal jeg lære deg å bli litt nervøs, for det skylder du deg selv og dem som vil lytte til deg.»
TEKST: Cecilie Thunem-Saanum - CecilieTS as FOTO: Anne Elisabeth Næss
