Det er en enorm kraft som ligger i å se og bli sett, å heie på og bli heiet på

Konsekvensene av dårlig samhandling er kort sagt alt man ikke ønsker seg på en arbeidsplass eller i en gruppe som streber etter å skape resultater og framdrift, forteller kommunikasjonsrådgiver Knut Skeie Solberg.

– Ofte fører det til dårlige mellommenneskelige relasjoner, manglende eller fraværende kommunikasjon, manglende anerkjennelse av hverandre, manglende forståelse for hverandres oppgaver, manglende forutsetninger for å dra nytte av hverandres ulike egenskaper og dermed også et svært dårlig klima for å la seg inspirere av hverandre. Alle disse manglene er selve oppskriften på stagnasjon, stillstand og mistrivsel. Som igjen gjør det svært komplisert å skape resultater og utvikling – både menneskelig og økonomisk. 

Ifølge Skeie Solberg er kanskje den mest markante fordelen med kollektiv samhandling den enorme kraften som ligger i å se og bli sett, å heie på og bli heiet på.

– Den fascinerende dynamikken i at man får like mye energi av å anerkjenne som man får av å bli anerkjent, er både underkommunisert og undervurdert. Og en av de viktigste effektene av en bevissthet rundt dette er mye større sjanse for å skape forståelse for hvordan man er avhengig av alle ansatte, hele teamet, alle de ulike oppgavene – store eller små, synlige eller mindre synlige – for å lykkes. Dette gir medarbeiderne en følelse av å ha genuin verdi, av å være en viktig del av det totale regnestykket som i sum skaper bedriften. Det skaper også en tilhørighet, en stolthet og en lojalitet til fellesskapet, kollegene og arbeidsplassen.   

– Tenk på alle de ansatte som gjør en helt uvurderlig jobb uten å være de mest synlige, de som slår seg mest på brystet, de som snakker høyest. For å skape samhandling med troverdighet må lederen også være bevisst på å se de minst synlige. Blir hun eller han sett i like store grad som gallionsfigurene? Får disse aktørene i næringskjeden den anerkjennelsen de fortjener? En bevissthet rundt dette kan være det som gjør forskjellen på en vellykket og mislykket bedrift eller på et knakende godt årsresultat og et dårlig. Det ligger et enormt potensial i å klare å se alle. Der det er lederens ansvar å legge til rette for et miljø og en kultur der dette er det mest naturlige i verden, så har de ansatte ansvar å følge opp med samhandling.  

– En svært gunstig konsekvens av å skape en kultur der samhandling, lagtankegang og anerkjennende kommunikasjon setter standarden internt, er omdømme det bidrar til eksternt. Gjennom å opptre med disse verdiene i bunn, blir det automatisk slik vi opptrer i møte med kunder, samarbeidspartnere og ikke minst media. Vi-tankegangen forteller noe om oss, gjør noe med oss, hva vi ønsker å være og hvordan vi ender opp med å bli. Det å vinne i business eller idrett med raushet i bunn, er bærekraftig. Det gjør noe med hele prestasjonsgruppa og gjør det mye lettere å gyve løs på neste slag. Relasjonene og klimaet en samhandlingskultur skaper, gjør det også mye lettere og mye mer akseptert å være tøff når det kreves. Ærlighet og tøffhet uten kjærlighet og relasjon i bunn, er en av hovedårsakene til mistrivsel og dårlige resultater på jobb. 

Skeie Solberg understreker at en leder som vil skape et klima for samhandling, er nødt til å vise gjennomgående i praksis at hen er fullstendig avhengig av teamet for å lykkes.

– Få fram verdien i felleskapets kraft hver gang eksemplene er tydelige og sterke. Skap stadige aha-opplevelser som gjør egotrippene uaktuelle og uten hensikt. Trekk fram eksemplene både skriftlig og muntlig – i plenum. Vær ekstremt nøye på å identifisere hver eneste krik og krok av organisasjonskartet. Som tidligere nevnt må du skape den åpenbare forståelsen av at de minst synlige er minst like viktige som frontløperne. Du må som leder være interessert i alles arbeidsoppgaver og være interessert i gulvet. Vær tilstede – på kontoret, i gangene, på avdelingene – uavhengig av geografi. I tillegg vil jeg anbefale å innføre «Årets lagspiller»/«Månedens lagspiller» som en premieringsrutine.  

– Bare en ørliten økt bevissthet hos hver enkelt ansatt på at det å løsrive seg fra sin egen tue, sin egen pc-skjerm og sine egne personlige mål, kan skape en enorm forskjell for totalen. Hvis alle er bevisste på at i dag skal jeg gi noen en fortjent klapp på skulderen, stikke innom kontoret til kollegaen med noen anerkjennende ord, ta med en kaffe uanmeldt til hun på nabopulten eller spørre han i resepsjonen hvordan det går, kan det være de små aksjonene og kommunikasjonen som fullstendig endrer arbeidsmiljøet – og igjen skaper den kollektive driven i kollegiet som bikker sedvanlige resultater til rekorder.

Når det kommer til den nye normalen, som stort sett er en hybrid mellom kontor og hjemmekontor, så oppfordrer Skeie Solberg alle til å legge til rette for maksimal samhandling når de ansatte er på kontoret – og be om maksimal effektivitet på hjemmekontor i retur.

– Få det beste fra begge verdener. Gjør hybriden til en styrke for kollektivet. Minn de ansatte på å utnytte muligheten for uavbrutt individuell produktivitet hjemme, samtidig som den dårlige samvittigheten for avgjørende og utstrakt relasjonsbygging på kontoret ikke eksisterer. 

– Norges hurtigst voksende dagligvarekjede Extra er et eksempel på en bedrift som har et genuint fokus på samhandling og lagbygging. De åpnet første butikk i 2005 og er nå langt over 500. I hver eneste butikk som er åpnet rundt i vårt langstrakte land, har ledelsen sentralt vært tilstede og samlet alle de ansatte i ny butikk før åpning.

– Det ene er signaleffekten det gir å møte samtlige ansatte ansikt til ansikt. Det andre er samhandlings- og lagfokuset Extra-ledelsen har hatt på disse samlingene. Dette har skapt en lojalitet, en stolthet og en forståelse for verdien i å dra i samme retning allerede før åpning. Når disse nye ansatte ofte kommer fra andre kjeder og butikker – og skal inn i noe nytt sammen – er det ekstremt effektivt og smart å sette en samhandlingsstandard fra første sekund. Jeg er 100 prosent sikkert på at dette er viktig del av suksesshistorien. 

– VIPPS er et annet eksempel som imponerer meg. Som hurtigvoksende, suksessrik aktør som har gått fra å være nasjonal til å bli internasjonal på kort tid, er samhandling og anerkjennende kommunikasjon ekstremt viktig for å unngå voksesmerter. Som ett av tre retningsstyrende hashtags har VIPPS #pålag. Det står i stil med et gjennomgående fokus på at samhandlingen på tvers av avdelingene og en stadig oppfordring til tidsbruk på relasjonsbygging og dialog mellom de ansatte på jobb, skal være en av driverne for utvikling. Jeg er overbevist om at dette – i samspill med en rå kompetanse – er et av VIPPS sine viktigste suksesskriterier.      

Skeie Solberg forteller at i idrettens verden er eksemplene på kruttsterk samhandling mange.

– Det mest interessante er at noen av de råeste tilfellene kommer fra individuell idrett, noe som er svært overførbart til næringslivet – der det ofte handler om å få individer med ulik spisskompetanse til å skjønne at det er en enorm verdi i å dra i samme retning.

– Fartslaget i alpint er et spesielt eksempel – med verdensklasseutøvere som Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud og Aleksander Aamodt Kilde som noen av de fremste eksponentene. Måten de kommuniserer og etterlever betydningen av alle funksjoner i laget og støtteapparatet til enhver anledning, skaper en enorm kraft internt og et fantastisk omdømme eksternt. Selv om Aksel Lund Svindal er alene med fjellet i minuttene det gjelder, hadde det aldri blitt OL-gull i Sør-Korea uten materialforvalteren, løypestikkeren og massøren. Jeg var så heldig å følge Svindal den historiske dagen i 2018 – og da pressen skulle ta bilde av vinnerne etter gullet var klart, nektet Aksel Lund Svindal å ta bilde før samtlige i hele støtteapparatet var tilstede. Fotografene måtte pent vente i en halvtime. Alle på laget var like viktige. Signalet var kruttsterkt. Handlingen og kommunikasjonen kan ikke misforstås. Et eksempel til etterfølgelse.

– Det er også mange eksempler i kulissene av samme kaliber som med den ferske olympiske mester Karsten Warholm, som jeg var så heldig å få jobbe med i flere år rundt friidrettslandslaget. Der er det «jeg» i 45 sekunder – og «vi» ellers. Fascinerende og selvsagt ikke tilfeldig. Hver uke har jeg nå norske idrettsprofiler som gjester i podkasten "Våre vinnere". Samhandlingstankegangen er en klar fellesnevner og forklarer mye om hvorfor Norge er så gode i idrett sammenlignet med folketallet. 

– Som leder må du være oppmerksom på de som har et overdrevent ønske om individuell suksess og et prestasjonsklima der fokus på egen vinning gjør de ansatte blind for resten av teamet. Finn balansegangen der man ser enerne og ikke dreper egoismen fullstendig som drivkraft, men samtidig skaper en så tilstedeværende lagtankegang at arrogansen forsvinner. Ydmyk egoisme skaper verdier, fordi en ydmyk egoist drar nytte av høye ambisjoner samtidig som forståelsen av at man ikke kan lykkes alene er tydelig. Arroganse er feilslått selvtillit som kun bryter ned. Skap bevissthet rundt disse forskjellene, avslutter Skeie Solberg.

• Dårlige mellommenneskelige relasjoner
• Manglende eller fraværende kommunikasjon
• Manglende anerkjennelse av hverandre
• Manglende forståelse for hverandres oppgaver
• Manglende forutsetninger for å dra nytte av hverandres ulike egenskaper
• Overdrevent ønske om individuell suksess

• Vis at du er avhengig av teamet for å lykkes
• Få fram verdien i felleskapets kraft
• Skap stadige aha-opplevelser
• Vær nøye på å identifisere hele organisasjonskartet – vær bevisst på de minst synlige
• Vær interessert i alles arbeidsoppgaver
• Vær tilstede – på kontoret, i gangene, på avdelingene  
• Innfør «Årets lagspiller»/«Månedens lagspiller» som en premieringsrutine 
• Bruk den nye normalen som en mulighet til å møtes, til å snakke, til å skape relasjoner som varer
• Gjør hybriden til en styrke for kollektivet – legg til rette for maksimal samhandling og effektivitet

Tekst: Cecilie H. Hammernes         Foto: Frederick Kihle.