Kristin A. Norenberg (Foto: Privat)

Ser du deg selv i speilet? Det gjør jeg. Mange ganger hver eneste dag. Når jeg møter andre mennesker speiler jeg meg hele tiden. Ikke sånn at jeg drar opp lommespeilet og sjekker at leppestiften sitter som den skal, at håret ligger på plass og at jeg ikke har sølt på skjorten. Nei, jeg speiler meg i andre mennesker.  Helt ubevisst. Hemmeligheten er at det gjør du også … og alle andre mennesker på jorden. (Føler det blir litt som den slemme stemoren i eventyrene dette her.)

Hvordan få god kommunikasjon

Noen ganger kan det brukes bevisst. For mange år siden, i konsulentbransjen, hadde jeg vært på kurs for å lære om god kommunikasjon. Vi øvde på å sitte overfor en «kunde» og speile bevegelsene hans. Satt han med bena over kors, gjorde vi det også. Brukte han store armbevegelser for å forklare ting, gjorde vi det og. Riktig dyktig var du om du selv tok ledelsen, det vil si bevisst skiftet posisjon på stolen, og fikk ham til å følge. Helt ubevisst ville dette påvirke kommunikasjonen. Vi hadde såkalt «rapport».

Jeg tok med meg dette tilbake til kontoret og inn i lønnsforhandlinger med sjefen. Det jeg husker fra den samtalen var at han satt som en skikkelig mann, bakoverlent med bena strukket ut foran seg, langt fra hverandre, og hendene foldet bak hodet. Ikke så lett for meg i trangt skjørt, og uten å bli tillagt helt andre intensjoner enn litt mer lønn.

Negative tanker og følelser

Men jeg tenker egentlig på en litt annen måte å speile oss på, enda mer ubevisst, enda mer subtilt. Når du blir sint, irritert, frustrert, avvist, fortvilet eller en eller annen følelse dukker opp. Da står du faktisk foran speilet og spør: «Lille speil på veggen der ….?»

Alt er speiling. La meg ta et lite eksempel. Jeg har en mann som er superinteressert i fotball. Du kjenner typen? Som brøler og banner og jubler foran TV’en når yndlingslaget spiller. Som i mange år har gitt bort flotte gaver til familien. Gensere med Chelsea logo, Chelsea sengetøy, håndklær. Ja, selv bikkja har matskåler med Chelsea på.

Og det er jo greit. Mitt problem er at det er fotball på alle TV kanaler, hele døgnet, 365 dager i året. Slik føles det i alle fall. For det er ikke bare Chelseakamper som følges med liv og lyst, men andre kamper er også interessante – og gjerne i reprise. «Du har jo sett disse målene før,» prøver jeg. Men gubben forsikrer meg om at alle gode ting er tre …

Hvor ble balansekvinnen av

Det er lørdag kveld, og endelig skal vi tilbringe en hyggelig kveld sammen. Med god mat og vin og det som hører med. «Skal vi se om det er en hyggelig film på TV i kveld?» Mannen min vet at det betyr en romantisk komedie, gjerne med Julia Roberts og Richard Gere som jeg har sett 15 ganger før.

Jeg legger merke til at han trekker litt på det. Det er noe han skal fortelle … og så kommer det: «Nei, det er Champions League finale i kveld. Vi får ta middagen foran TV. Kampen begynner snart nå.»

Ettersom jeg ikke er interessert i fotball, og ikke forsto hvor viktig dette egentlig er, så våkner løven i meg. Med dyrets kroppspråk og brøl kommer min lekse: «Hvorfor i hel#€£& …» også videre, og jeg går ut av rommet og smeller døren igjen. Inni meg koker det, tårene spretter og jeg er j&%?#^  forbanna. Ingen spor av balansekvinnen her nei.

Se deg selv i speilet

Hva har dette med speilet å gjøre? Jo, nå skal du høre.

Når vi blir forbanna, sinte og frustrerte, eller det er andre følelser som dukker opp, så har vi en mulighet til å bli bedre kjent med det som rører seg inni oss.

Jeg snakker ofte om selvutvikling og personlig utvikling som å være pakket inn, og vikle ut det som er inni. Bli bevisst og finne frem til alle de positive ressursene som ligger i kjernen av deg selv. Åpne en forundringspakke og se klart hvem du er, hva som er viktig for deg, hva du ønsker og hvordan du kan komme dit. Og kanskje viktigst: få kontakt med intuisjonen, din beste venn og rådgiver, slik at du tar beslutninger og valg som er riktige for deg.

Frykt og redsel

Speilet hjelper meg i denne «utviklingen». Så jeg spør meg selv: «HVA I MEG ER DET SOM REAGERER … på forballkampen på lørdagskvelden? HVILKEN FRYKT LIGGER UNDER? Er det frykten for at mannen min har mer kjærlighet til fotball enn til meg? Er det frykten for ikke å være god nok? Er det frykten for å bli avvist, ensom og alene?» Ja, som regel er det noen slike «kjernefrykter» som ligger til grunn for våre følelsesmessige reaksjoner.

Psykolog og forfatter David Geldard forklarer speilingens intensjon slik: «”..Når jeg kommer i kontakt med mine følelser, eier dem og virkelig opplever dem, beveger jeg meg framover, har det bedre emosjonelt og er i stand til å fatte fornuftige, selvstendige beslutninger.” [1]

Så neste gang du merker frustrasjonen koke over sjefen, kolleger eller medarbeidere som ikke gjør jobben sin, så er det en ny mulighet til å se deg selv i speilet. «Hva i meg er det som reagerer? Hvilken følelse var det som dukket opp i denne situasjonen, og hvilken frykt er underliggende – i MEG?». Er det frykten for:

  • ikke å holde tidsfrister
  • ikke kunne legge frem et beslutningsgrunnlag som er godt nok
  • å måtte jobbe i denne helgen også
  • å fremstå som dum eller uvitende
  • ikke å bli lyttet til, hørt, sett eller akseptert
  • eller andre ting? Du vet best selv.

Det handler om deg

Ja, for det handler om meg – ikke fotballen og ikke mannen min.

Så da er det bare å akseptere følelsen, ta med seg vinglasset og finne frem en god bok – eller sette på Pretty Woman for 16. gang og nyte den alene – uten en uinteressert og oppgitt bedre halvdel ved siden av meg.


Tekst: Kristin A. Norenberg

[1] Geldard, David (1989). Basic personal counselling: a training manual for counselors. New York: Prentice Hall.

Kristin A. Norenberg er forfatter av boken Balansekvinnen. Hun har mangeårig bakgrunn fra topplederstillinger innen næringslivet, og er etterspurt som veileder og coach innen personlig utvikling.

Du finner flere av Kristins tips på hennes blogg www.norenberg.com.

Du kan også få små hverdagstips om balanse og indre ro på Kristins Facebook-side eller på Twitter @BalanseCoach.


Les også: Feedback: Vær takknemlig. Og stå fjellstøtt.