Undersøkelsen er gjennomført av Wissenschaftliches Institut der AOK (WldO) i Tyskland som både viser fordelene med hjemmekontor ved at de ansatte kan planlegge arbeidet mer selvstendig og ha større valgfrihet. Samtidig viser undersøkelsen også at ansatte med hjemmekontor opplever større psykologisk stress enn mennesker som bare jobber på arbeidsplassen sin. Medarbeiderne i undersøkelsen som ofte arbeidet hjemmefra rapporterte både om større grad av utmattelse, sinne og frustrasjon, nervøsitet og irritabilitet, samt mer konsentrasjonsproblemer og søvnproblemer enn medarbeidere som jobber fast i bedriftens lokaler.

Førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo er arbeids- og organisasjonspsykolog og er blant annet opptatt av sammenhengen mellom fysiske miljøfaktorer og psykologiske mekanismer, stress og personlighetsfaktorer. Han sier i en kommentar til Ledernytt at det er litt usikkert hva de tyske forskerne egentlig har undersøkt.

Knut Inge Fostervold.jpg

– Vanligvis er det litt motsatt av det vi vanligvis opplever. Vanligvis registrerer vi lavere sykefravær og mindre stress for dem som har hjemmekontor, men det kommer litt an på hvem man spør. Noen arbeider hjemmefra av og til når det er spesielle behov, mens andre jobber stort sett bare hjemmefra og velger det egentlig ikke selv. De må nærmest bestille plass for å få jobbe på kontoret. Det er to helt forskjellige situasjoner som er vanskelige å sammenligne. Vi vet ikke hvem de tyske forskerne har spurt.

Les også: Hvordan redusere sykefravær?

– Det som ofte kan være et problem er at de som jobber hjemmefra ofte jobber selv om de er syke. Vi ser også en tendens til at de som har hjemmekontor jobber mer og gjerne jobber selv om de er litt forkjølet eller har litt feber. De er ofte lite flinke til å si fra om at de er syke og det kan jo også påvirke sykdommen.

Uheldige sider

Organisasjonspsykologen fra UIO påpeker noen uheldige sider ved å ha hjemmekontor som fast base, blant annet mister man kontorfellesskapet og betydningen av å ha et kollegafellesskap.

– Man får en mye svakere tilknytning til jobben og får ikke den samme forpliktelsen overfor bedriften. Det er viktig å ha en tilknytning og høre til et sted. Har man ikke det, mister man også den daglige bekreftelsen i kollegafellesskapet, og det kan virke negativt på sikt. Da har man ikke det nettverket rundt seg som man ellers ville hatt. Det er en del negative konsekvenser knyttet til det, blant annet vil det være lettere å skifte jobb og man vil ikke stå på for bedriften på samme måten som når en har kolleger og jobber i bedriftens lokaler.

– Man blir på en måte isolert. Når vi jobber har vi behov for å holde oss oppdatert og vite hva som skjer. Når vi har arbeidsplassen hjemme, så vet vi ikke helt hva som foregår på jobben. Noen har kanskje en sjef i magen, men hvordan skal man få vist for ledelsen at man er egnet til en lederjobb når alt man produserer gjøres hjemmefra? Da er det jo ingen som ser det du gjør. Frykten for å bli oversett er en stressfaktor. Veiledning og lignende blir også vanskelig når man har kontoret hjemme. Hvem skal man snakke med. Det er enklere å snakke med folk direkte ansikt til ansikt. Mangel på ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er et stort problem med tanke på læring i organisasjonen og utvikling på jobben.

Les også: Skal man lykkes som leder, er det to forhold som er spesielt viktig.

Jobb og fritid

Samtidig kan det bli vanskelig å skille mellom jobb og fritid og de som har kontor hjemme har ofte vanskelig for å holde seg innenfor rammene av normal arbeidstid og arbeider gjerne mer enn om man hadde hatt kontorplass i bedriften.

– Det er jo veldig mange fordeler med det å ha hjemmekontor og kunne utføre store deler av jobben hjemmefra. Man slipper blant annet jobbreiser og reduserer dermed utslipp, som er bra for miljøet. Når store deler av jobben blir gjort hjemmefra, så blir det jo også enklere å kombinere jobb og hjemmemiljø, men det kan bli vanskeligere å skille mellom jobb og fritid, noe som kan skape stress. Dette gjelder vel også for folk som har en kontorplass, men tar med seg jobben hjem. Har man fast kontor hjemme, blir det enda verre og det har lett for å bli slik at man jobber mye mer enn det man ellers ville gjort. Ofte gjelder dette yrker der man reiser mye og jobber mye ute, for eksempel de som har salgsoppgaver. De har ofte fast hjemmekontor.

HMS og arbeidstid

Fostervold råder bedriftsledere som har medarbeidere med hjemmekontor til å tenke HMS og arbeidstid også for disse medarbeiderne, noe som er lett å overse for denne gruppen.            

– Hvem passer egentlig på at hjemmekontoret er innredet på en ordentlig måte? Medarbeidere som sitter med laptop-en på kjøkkenbordet eller som sitter på en kafe og jobber har økt risiko for muskel- og skjelettlidelser. Dette er det kjempeviktig å passe på, men det er veldig oversett. Man kan ikke holde på slik over lang tid. Den typen hjemmekontor kan være greit som en avveksling innimellom, men over tid kan det være veldig skadelig.

– For det andre råder jeg bedriftsledere til å passe på antall arbeidstimer. Medarbeidere som jobber hjemmefra, jobber ofte flere timer enn de som jobber i bedriften. Jobber man hjemmefra har man stor fleksibilitet, men det er likevel viktig å være tydelig på at man skal jobbe på hjemmekontoret samtidig som de andre er på jobb. En leder må kommunisere tydelig overfor medarbeideren når det er forventet at man skal være pålogget og når man skal arbeide. Lederen må passe på at medarbeideren ikke er pålogget døgnet rundt. Det er lederes oppgave å lage gode program for hvordan det skal fungere med hjemmekontor, men kan ikke bare gi dem en laptop og tro at det skal gå av seg selv. Lederen må gi medarbeiderne tydelige rammer for hvordan jobben skal utføres.

Noen fakta fra den tyske studien

  • Gjennomført av AOK (WIdO) og AOK-Bundesverband 17. September 2019, Berlin
  • Undersøkelsen omfatter 2000 ansatte mellom 16 og 65 år
  • Rundt 40 prosent av medarbeiderne arbeider regelmessig utenfor sine bedrifter
  • 73,4 prosent av de spurte, som hyppig arbeider i hjemmekontor, følte seg utmattet i løpet av de siste fire ukene
  • Tilsvarende tall for personer som utelukkende jobbet i bedriftslokalene var 66 prosent
  •  69,8 prosent av de ansatte som jobbet hjemmefra klaget over sinne og irritasjon sammenlignet med 58,6 prosent for de som holdt seg på kontoret.
  •  67,5 prosent av de som hadde hjemmekontor klaget over nervøsitet og irritabilitet, mot kun 52,7 prosent av de som jobbet på kontoret.
  • Nedstemthet, konsentrasjonsproblemer og søvnforstyrrelser var også betydelig forskjellig fra de to gruppene, i favør av dem som jobbet fra kontoret. 
  • 18,8 prosent av de med hjemmekontor rapporterte om problemer med å skille mellom arbeidstid og fritid
  • 19,5 prosent klaget over telefonoppringninger eller e-poster fra arbeidsgiver utenom arbeidstiden
  • 38,3 prosent av arbeidstakere med hjemmekontor rapporterte at de hadde problemer med å avslutte etter normal arbeidstid. Tilsvarende tall for de som utelukkende jobber i bedriftslokalene var 24,9 prosent.
  • Til tross for større psykisk belastning hadde medarbeidere med hjemmekontor mindre fravær enn de som jobbet i bedriftens lokaler, gjennomsnittlig 7,7 mot 11,9 dager.

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUND        FOTO: PRIVAT