Fremtidens kompetanse – med historien i baklomma

– Begrepet «den fjerde industrielle revolusjon» ble etablert rundt 2016. Det handler om at kunstig intelligens og intelligente roboter kommer til å påvirke enkeltmennesker, organisasjoner og samfunnet kolossalt de neste ti til tjue årene.

Den første industrielle revolusjon, rundt 1750, ble dominert av dampmaskinene og særlig spinnemaskinene, noe som faset ut kvinnene som satt hjemme og lagde produktene for hånd. Den andre industrielle revolusjonen handlet mer om elektrifisering, mens den tredje revolusjonen kom med datamaskinen rundt 1950.

– Konflikten mellom USA og Kina viser hvordan vi er i ferd med å påvirkes på måter vi ikke trodde var mulig for bare få år siden. Mange tror at konflikten skyldes menneskerettigheter og folkerettsspørsmål, men under alt dette ligger Kinas ambisjon om å bli verdens største nasjon på kunstig intelligens. De har kommet svært langt. USA ser at hvis de ikke tar noen grep, kan de ende som det engelske koloniimperiet eller det romerske imperiet – altså at de blir en del av fortiden. Kina har 1,5 milliarder kinesere de kan teste ut den kunstige intelligensen på. Den nye teknologien blir dermed svært inngripende i mange deler av samfunnet vårt.

Johannessen forklarer at STEM-kompetansen, nemlig vitenskap, teknologi, ingeniørkunst og matematikk, utgjør det som er kjernen i kompetansen som har vært nødvendig så langt.

– Hvis du hopper tilbake i historien, var det bare fokus på å lære barna å skrive og regne. For å klare seg i fremtiden, må barna i dag ikke bare lære å skrive og regne, men også kunne kode. Jeg vet om både lærere, leger og psykologer som har lært seg å kode og dermed klart å gjøre arbeidet sitt mye mer produktivt enn de som bare har en vanlig profesjonsutdannelse.

– I dagens debatt om sykehusnedleggelse og sentralisering mener jeg at man kunne satset på såkalte «pølsebodsykehus». Teknologien har kommet så langt at innen de neste ti årene bør du kunne stikke innom en slik pølsebod og bli diagnostisert og så operert med den nye teknologien. Vi ser den nye teknologien også i områder som landbruk og fiskeri. Det holder ikke i fremtiden å vite mye om landbruk og fiskeri hvis du skal jobbe med det – du må ha dronekompetanse. Dronen finner da for eksempel ut hvor fisken står. Dette er det samme vi ser i militæret – der dronene har tatt over for mennesker når det gjelder målrettede luftangrep. Kunnskap og kompetanse om de nye teknologiene, herunder kunstig intelligens, koding og droner, blir essensielt fremover.

– I kjølvannet av dette kommer det en kompetansedestruksjon. Et eksempel var da seilskutene ble erstattet av dampbåter i Norge på slutten av 1800-tallet. Hele sørlandskystens kompetanse falt bort omtrent over natta, og Sørlandet ble lenge en fattig landsdel. I bank- og finansverdenen ser vi at datamaskiner og kunstig intelligens har tatt over stadig flere områder. Algoritmene er konstruert slik at de har automatisert for eksempel lånesøknader, der de vet om du bør ha lån eller ikke. Fotograf var et stort yrke før, der du fant en Kodak-butikk på hvert gatehjørne. Så tok Instagram over – og fotografene måtte skaffe seg annen kompetanse, blant annet dronekompetanse. Dette er kompetanser vi ikke så for oss i kombinasjon tidligere.

– Noe kompetanse blir altså destruert, mens andre typer kompetanse blir transformert. På slutten av 1800-tallet var hestemøkk fra hesten som transportmiddel et stort problem i New York, blant annet fordi den medførte sykdommer. For å løse dette måtte du ha hestekompetanse. Så tok bilen over, og løste den krisen som hesten var skyld i. Hestekompetansen ble dermed delvis destruert, men deler av den ble transformert til fritidssektoren.

– Videre ser vi behovene for en koordineringskompetanse på globalt nivå. Intelligente roboter kjenner de fleste til. En intelligent robot som står i Sandnessjøen, har fullstendig tilgang til utviklingen som skjer i for eksempel New York, takket være denne teknologien. En lege som har tilgang til slike informanter, har øyeblikkelig tilgang til alt som måtte røre seg rundt i verden innenfor vedkommendes fagfelt. Sånn blir det i de fleste bransjer. Den internasjonale koordineringskompetansen kommer for fullt fremover, blant annet innenfor diagnostiske maskiner i helsevesenet.

– Kanskje den mest interessante utviklingen fremover blir det vi ser innen kompetanseinnovasjon. Helt nye jobber, som ingen av oss foreløpig kan forestille oss hva er. Et eksempel er 3D-printere. Nå bygges det hus i Nederland ved hjelp av 3D-printere, og denne kompetansen kommer vi bare til å se mer av. Du må fortsatt ha kompetanse innen byggevirksomhet, men med en tilleggskompetanse som er både ny og uventet. Vi får også et utall nye yrker vi ikke visste om for bare få år siden – robotdesignere, robothjelpere, robotlærere og dronepiloter, for å nevne noen.

Johannessen forklarer videre at gig-økonomien, eller entreprenørskapsøkonomien, kan virke positivt for mange, for eksempel ved at folk kan være sin egen hotelleier via AirBnB. Men at når dette brer seg ut i hele samfunnet og økonomien som helhet, blir mye av det sosiale ansvaret borte.

– Vi får folk som får helt andre jobbfunksjoner og ikke lenger er ansatt hos en arbeidsgiver som har forpliktelser overfor dem. En spansk bank skrøt nylig av at de leide inn folk på éntimerskontrakter. Dette har også utbredt seg i USA og Europa. Når gammel kompetanse ikke lenger er viktig, må mange ha flere jobber for å få endene til å møtes, og det blir mange flere arbeidere med såkalte usikre jobber, som de ikke kan leve av. Alle har heller ikke samme forutsetninger til å ta tak i den nye kompetansen som kommer.

– Automatiseringen i den nye teknologien blir rett og slett voldsom. Før opplevde vi automatisering i produksjonsapparatet, for eksempel fiskeriproduksjon. Nå overtar kunstig intelligens og intelligente roboter mer og mer innen kunnskapsprosessene i virksomheter og samfunn. Da kan vi stille spørsmålet om vi står ovenfor massearbeidsledighet. Men jeg tror ikke det. Alle historiske erfaringer tilsier at det kommer motreaksjoner, der vi får en annen fordeling av overskuddet disse besparelsene utgjør.  

– Skolemessig henger vi 30 til 40 år etter den utviklingen vi trenger – og det har vi sett opp gjennom hele historien. Det er et etterslep på flere tiår i utdanningssystemet når det skjer endringer – en historisk treghet i sosiale systemer når ny teknologi og kunnskap begynner å få fotfeste. Greit at du måtte pugge salmevers og annen kunnskap på en tid der det ikke fantes faste skolebygg og du måtte ha lekser hjemme mellom de få skoleukene, men nå finner du de samme salmeversene ved å søke på Google. Evnen til å sette sammen informasjon og bruke den på nye måter er langt viktigere enn å pugge teori og gulpe det opp på en eksamen. Denne måten å lære på er svært utdatert. Du trenger kritisk kompetanse, refleksjonskompetanse, relasjonell kompetanse og evnen til å forstå kulturer. Du trenger også kommunikasjonskompetanse og digital kompetanse.

– Offentlige skoler henger dessverre også lenger bak enn private skoler, da disse har større fleksibilitet til å endre læreplaner og måter å undervise på etter hva som trengs i samfunnet. Men dette er et problem, på grunn av at kostnaden knyttet til å gå på slike skoler skaper store klasseskiller. Denne tregheten når det gjelder endringer i skolesystemet skyldes blant annet makt, at noen tviholder på det de har jobbet for i mange år. En annen faktor er mangel på kompetansen som kreves, da det ikke er ressurser i det offentlige til å re-utdanne lærerne. Det er også en politisk-ideologisk kamp på toppen.

– Morgendagens spesialister er helt andre typer spesialister enn det vi har hatt til nå. Hvis noen har en spesiell operativ funksjon, vil de kunne bli hjelpere til kunstig intelligens – eller omvendt. Men så må du ha en breddekompetanse for å se sammenhenger og sette ting sammen slik at det fungerer. Hvis du bare har spesialistkompetanse, altså analytisk kompetanse, kan du for å sette det på spissen bore deg ned i jorda, men du vet ikke hva du har der å gjøre, avslutter Johannessen.

• Baldwin, R.  (2019).  The globotics upheaval: Globalization, robotics and the future of work, Oxford University Press, Oxford.
• Carey, N.  (2019).  Hacking the code of life: How gene editing will rewrite our futures, Icon Books, New York.
• Carney, T.P.  (2020).  Alienated America, Harper, New York.
• Johannessen, J-A.  (2020).  The workplace of the future, Routledge, London.
• Johannessen, J-A.  (2020a).  Automation, innovation and economic crises: Surviving the fourth industrial revolution, Routledge, London.

Tekst: Inger Lise Kontochristos             Foto: Søren Langkjær og istock.com