Slik kan ledere og medarbeidere avdekke og snu bruken av hersketeknikker

De aller fleste av oss har vært utsatt for hersketeknikker, enten bevisst eller ubevisst. Men på noen arbeidsplasser kan dette være et problem som må tas tak i. Dette er adferd som brukes gjennom tale, kroppsspråk, stemmeleie og andre typer for kommunikasjon mellom mennesker, med det formål å oppnå noe. 

LederNytt har snakket med Siw Bergsås om hvordan ledere og medarbeidere kan avdekke og snu bruken av disse teknikkene. Bergsås er banksjef i SpareBank1 Nordvest og holder innimellom foredrag om bla. hersketeknikker. 

Hersketeknikker forekommer både i klasserommet, i stua hjemme, på julebord, i toalettkø, på flyplasser, på Facebook og i møterom.

Siden 1970-tallet

– Hersketeknikkene kan forekomme i varierende grad. Alt fra erting til alvorlig trakassering, og metodene brukes for å få overtak over andre. Felles for hersketeknikkene er at personen utsatt for teknikkene føler seg dum eller tråkket på. Ofte kan det ta en stund før man innser at man har blitt utsatt for herskingen, og da kjennes det for sent å gjøre noe.

– Å greie å parere hersketeknikker fungerer best når vi fortsatt er i dialog med den som bruker hersketeknikken. Utfordringen er å greie å avverge de når det skjer. Professor og SV-politiker Berit Ås definerte på 1970-tallet fem hersketeknikker basert på filosof og psykolog Ingjald Nissens analyser. Disse er; Usynliggjøring. Latterliggjøring. Tilbakeholdelse av informasjon. Fordømmelse av det du gjør eller sier. Påføring av skyld eller skam. Siden har det kommet til to teknikker til; Vold eller trusler om vold. Objektifisering.