Riktig ernæring gir bedre jobbprestasjoner

– Jeg mener at en utrolig viktig forutsetning for god ernæring er individuell tilpasning. Det finnes mange veier til Rom, samtidig som vi vet at det er en del fellesnevnere for det man ser på som god ernæring. Det er kanskje dette som også gjør ernæring litt forvirrende for mange, ettersom det hersker så mange forskjellige sannheter og ikke minst misforståelser der ute. I tillegg har alle et forhold til mat, og egne erfaringer med «hva som har funket for meg».

– Dette gjør at viktig fagkompetanse ofte neglisjeres på bekostning av egne meninger og oppfatninger om at man selv vet best når gjelder egen kropp. Samtidig er det mange som misforstår begrepet god ernæring eller sunn mat. Eksempelvis trenger ikke sunn mat som grønnsaker og lignende være ensbetydende med god ernæring, hvis energiinntaket blir for lavt. Da kan den sunne maten faktisk bli usunn for kroppen. Det handler i mye større grad om å få inn nok energi i forhold til det kroppen forbruker, samtidig som man får dekket tilstrekkelig med de makro- og mikronæringsstoffene man også trenger. Stor variasjon er derfor en viktig nøkkel når det kommer til god ernæring. Det må absolutt ikke heter «super», «raw», «økologisk», «vegansk» eller noe annet for å være god ernæring!

Ernæringsspesialisten, som også jobber ved Olympiatoppen, påpeker at mange bedrifter undervurderer eller ikke er helt klar over hvor viktig ernæringen er, både når det gjelder de ansattes helse og bedriftens effektivitet og måloppnåelse.

– Det er fort gjort å tenke at maten er noe som er opp til hver enkelt, men bedriften har definitivt store muligheter til å både påvirke og stimulere til et bedre kosthold. Svært mange bedrifter har blitt flinke til å legge til rette for fysisk aktivitet enten i arbeidstiden eller i tilknytning til den, og har sett tydelige effekter av dette. Riktignok vil fysisk aktivitet ha en begrenset effekt dersom ikke ernæringen er god. Det blir litt som å ikke ha fylt olje på en Ferrari – da vil en rask bil plutselig fungere langt fra sitt opprinnelige potensiale.

– Dersom bedriften klarer å implementere en satsing på ernæring sammen med økt fysisk aktivitet vil dette gi synergiske effekter, og jeg er helt overbevist om at dette vil

gi friskere og mer effektive ansatte som klarer å holde trøkket oppe gjennom arbeidsdagen.

Mørland understreker at dersom man neglisjerer viktigheten av ernæring, ved for eksempel å ikke ha gode nok rutiner for pauser eller lunsj eller et for dårlig mattilbud, så risikerer man at de ansatte ikke får ut potensialet sitt

– Dette har idrettsutøvere forlengst forstått. Dersom man skal få ut maksimalt potensiale av kroppen, må man ha nok og riktig drivstoff til enhver tid, ellers vil utviklingen stoppe opp. Samtidig vet vi at dårlig ernæring er tett knyttet opp mot immunforsvaret, og dermed sykdoms- og skaderisiko. Det samme gjelder også ansatte i en bedrift, selv om de ikke nødvendigvis trenger å bruke kroppen sin fysisk for å yte maksimalt, så vil man i de fleste tilfeller nyte godt av et hode som fungerer fra start til slutt på jobbdagen og yter maksimalt av sitt potensiale.

– Dersom ernæringen ikke er optimal, vil det være en økt risiko for et høyere sykefravær, som naturligvis igjen har en sterk sammenheng med måloppnåelse for bedriften. I tillegg vet vi at svært mange livsstilssykdommer ikke bare er knyttet opp mot manglende fysisk aktivitet, men også i stor grad til en rekke ernæringsfaktorer og ikke minst overvekt. Når det kommer til hvordan maten påvirker oss direkte, tror jeg nok de fleste har kjent på følelsen av hvordan en litt dårlig lunsj kan påvirke blodsukkeret utover dagen og igjen produktiviteten de siste timene av arbeidsdagen. Dersom man til stadighet avslutter dagen med et par lite effektive arbeidstimer hvor hodet vandrer alle andre steder enn der det skal, flere dager i året, så vil det ha en stor betydning på resultatet bedriften klarer å få frem. Det man putter i kroppen, er forutsetninger for hvordan man presterer i toppen!

Mørland ser for seg mange viktige tiltak bedriften kan gjøre for å sette et større fokus på ernæring i hverdagen.

– Først og fremst kan man gå gjennom rutiner og matvarevalg i kantine eller utsalg på jobben, eventuelt diskutere tilbud og justeringer med en kokk eller catering, om man har det på arbeidsplassen. I tillegg kan man hente inn ekstern kompetanse som både kan gjøre en gjennomgang av tilbudet som er der og komme med forslag til forbedringer. Et annet svært effektivt tiltak er å innhente kompetanse som kan formidle

ernæringskompetanse på en fornuftig og forståelig måte for de ansatte eller for ledere, slik at de selv klarer å gjøre nødvendige justeringer for et mer bærekraftig og godt kosthold.

– Dersom man har ressurser tilgjengelig og virkelig ønsker å gjøre et løft for de ansattes helse og forståelse av ernæring, vil individuell- eller gruppebasert oppfølging

være et sterkt virkemiddel som man kan videreføre over en lengre tidsperiode. Da vil man kunne gjøre gode tilpassede intervensjoner som kommer både de ansatte og bedriften til gode. Dette kan for eksempel være mer grundige innføring i forskjellige tematikker, individuell oppfølging, kartlegging og vurdering av kosthold og kroppssammensetning og lignende, avslutter ernæringseksperten fra Olympiatoppen.

Støttes av forskning

En stor, amerikansk studie, som ble ledet av Ray Merrill fra Brigham Young University og publisert i tidsskriftet Population Health Management i 2012, undersøkte 20 000 ansatte fordelt på tre separate bedrifter. Studien viste at ansatte med dårlig kosthold hadde 66 prosent større sannsynlighet enn andre for å rapportere om tap i produktivitet på jobben.

Tekst: Steinar Steinkopf Sund