Selvledelse – en forutsetning for god ledelse

– Der ble «ja-holdning» applaudert og gode resultater premiert. Jeg ble «Årets ansatt» i april – og utmattet i mai. Enkelt sagt førte kultur og manglende kompetanse på selvledelse til en stor helse-smell. Opplevelsen av kontrolltap ble så voldsom at jeg senere ble diagnostisert med post-traumatisk stress (PTSD). En skyhøy kostnad å betale for gode intensjoner og manglende bevissthet og støtte. En viktig del av veien tilbake ble å øke egen kompetanse på selvledelse.

– Min faglige inngang til selvledelse kom i arbeidet med utvikling av ledere og forskningen på emosjonell intelligens. I boken Emotional Intelligence – Why it can matter more than IQ? skriver psykolog Daniel Goleman blant annet om hvordan eksepsjonelle ledere skiller seg ut på grunn av fremragende selvledelse. Han definerer emosjonell intelligens som fem kompetanser som kan utvikles: selvinnsikt, selvregulering, motivasjon, empati og sosiale ferdigheter. De tre første har primært med selvledelse å gjøre og de to siste med ledelse av andre.

– I selvinnsikt ligger evnen til å gjenkjenne og forstå egne følelser, tanker, triggere og drivere, samt effekten de har på andre. Med selvregulering menes evnen til å regulere impulser og humør, og evnen til å velge respons versus å være reaktiv. Motivasjon handler i hovedsak om indre motivasjon, om å være oppriktig opptatt av det en jobber med. Jobbe for mer enn penger og status. Driv til å gå etter mål med energi og utholdenhet.

– Flat organisasjonskultur, stor grad av autonomi, høye krav til å prestere og en digital hverdag der vi kan være «på» 24/7, skaper behov for god selvledelse. Jeg møter ofte en blanding av frustrasjon og tro på at man kan gjøre ting annerledes fra både ledere og medarbeidere. Eksempelvis: «Hos oss er det en sterk opplevelse av knapphet på tid. Vi løper fort, samtidig som jeg mistenker at vi ofte løper etter feil ting.» «Mange her er stresset og jobber for mye. Jeg tror at om vi hadde vært mer bevisste med tanke på hvordan vi prioriterer tiden og hvordan vi jobber, så hadde vi vært mer effektive.»

– Når vi ønsker utvikling, er det vanene våre vi trenger å fokusere på. Så hva skal til for å endre en vane? For det første erkjennelsen at vi mennesker har utfordringer med å endre vanene våre. Boken Immunity to change (Kegan og L. Lahey, 2009) viser til en studie der de fant at når leger forteller hjertepasienter at de vil dø om de ikke endrer vanene sine, er det 1 av 7 som klarer det. Jeg erfarer stadig i lederutviklingsprogram at mange ledere blir svært ivrige og vil sette i gang med for mange personlige og organisatoriske endringer. Mitt budskap er heller å gjøre en grundig jobb med å prioritere hva du vil endre, hvilken verdi du regner med at det vil gi og forvent at det vil bli utfordrende. Da kan du legge en plan for hva du gjør når det blir det, slik at du ikke gir opp. Mange har stor glede av å få støtte fra kollega, leder, coach eller en mentor i egen utviklingsprosess.

Blixrud viser til en studie fra 2010 av Harvard-psykologene Killingsworth og Gilbert der de fant at 47 prosent av tiden er oppmerksomheten vår på vandring. Vi er fysisk ett sted og mentalt et annet.

– Resultatene viste også at 70 prosent av lederne ofte ikke klarte å være mentalt tilstede i møter. De ønsket det, men opplevde det som utfordrende på grunn av alle kravene de kjente på. De fant også at kun 2 prosent hadde og brukte verktøy for å bedre egen tilstedeværelse. De publiserte funnene i en artikkel med navnet A wandering mind is an unhappy mind. Hvis vi ikke er mentalt tilstede, hvor er vi da? Mest sannsynlig på autopilot. Det vil si at oppmerksomheten vår er i fortid eller fremtid og vi handler basert på vaner, mønstre og antakelser, og kanskje ikke på beste måte med hensyn til situasjonen vi faktisk er i. Så hvordan bedre egen tilstedeværelse?

– Personlig har arbeid med tydeliggjøring av mine viktigste prioriteringer, og så velge i henhold til dem (frigir tid til det viktigste), tidvis lavere tempo (for å øke tilstedeværelsen), mer stillhet (for å la hodet få en pause) og Oppmerksomhetstrening (for blant annet økt tilstedeværelse, restitusjon og økt selvinnsikt) vært de viktigste grepene. Vi har en tendens til å bidra til egen overstimulering. Når vi går på høygir, kan det lett bli en spiral av «mer av alt» som gjør oss distrahert, stresset og slitne, og som i verste fall fører til at vi går glipp av store deler av livet vårt. Oppmerksomhetstrening, eller Mindfulness på engelsk, har vært det mest betydningsfulle selvledelsesverktøyet jeg har kommet over i løpet av min karriere. Det fokuserer direkte på å trene opp evnen til å bli her og nå. Du kan si at et utrent sinn er som en utrent valp som fyker i alle retninger og beskjeftiger seg med alt mulig rart.

– Oppmerksomhetstrening trener opp evnen vår til å registrere når oppmerksomheten er på vandring, og så ta den tilbake til her og nå. I starten vil sinnet vårt reagere som en valp i trening, det vil komme tilbake, «Sitt», bli en liten stund og så fyke av gårde igjen. Med trening vil evne til å bli værende øke. Enkelt sagt blir sinnet, eller valpen, mer lydig. Jeg fant effekten av verktøyet så høy at jeg valgte å ta utdannelse for å kunne gi det videre til andre.

– I en undersøkelse der vi så på hvordan medarbeidere og ledere styrte tiden sin, fant vi at de som hadde tydelige rammer, klare prioriteringer og kontinuerlig planlegging og re-planlegging, opplevde god balanse mellom arbeid og fritid, og var tilfredse med arbeidssituasjonen sin. I den andre enden fant vi de som hadde «gitt opp å planlegge», begrunnet med opplevelsen av konstante endringer og høyt arbeidspress. De uttrykte også at det ble alt for mange timer, og at de var bekymret for helsen. Eisenhower-matrisen (etter president Eisenhower) kan være nyttig i arbeidet med bevisst bruk av tid. Matrisen hjelper deg til å avgjøre hva som er viktigst for å være proaktiv så du slipper å drive med kontinuerlig brannslukking. Eisenhowers sitat “What is important is seldom urgent, and what is urgent is seldom important” er en viktig innsikt.

– I «Fokus»-firkanten til modellen (se figur 1) finner du de strategisk viktige tingene du trenger å jobbe med, det du blir målt på. Dette er «the place to be» i store deler av arbeidsdagen. De tingene krever tidsplanlegging og fokus over tid. Da unngår de å havne i «Minimer»-firkanten, men får den tiden de trenger for å bli gjort på en skikkelig måte. Uventede ting vil alltid oppstå, men har du i hovedsak jobbet med de viktigste prioriteringene og planlagt for det uventede, minimerer du stress.

– «Jo mer stresset vi er, jo dummere blir vi». Når vi jobber under press, er det viktig å vite at om vi ikke legger inn tid til pauser og restitusjon, så vil vi over tid bli mer ineffektive og ta dårligere valg. Vi kan bli grenseløse både med tanke på hvor mye vi jobber, hva vi jobber med og hvordan vi jobber. Da er vi sårbare for å bruke tiden i de nederste firkantene av modellen. Vi føler at vi ikke har tid til å delegere, og vi jobber med ting som fremstår som at de haster fordi de roper etter vår oppmerksomhet. Bare tenk på alle varslene man kan ha på.

Figur 1:

LES OGSÅ: Stresskoden - hvor kommer alt dette stresset egentlig fra? - ledernytt.no

Blixrud sier at måten vi stort sett jobber med selvledelse på i organisasjoner er gjennom lederutviklingsprogram, kurs og en-til-en-veiledning.

– Hvordan vi jobber avhenger av hva organisasjonen ønsker å oppnå. Er målet å tilføre noen nye verktøy eller at selvledelse skal bli en sentral del av «hvordan vi tenker og gjør det her hos oss»? Er det sistnevnte, trenger selvledelse å bli en del av ledelsesfilosofien, kulturen og kompetanseutviklingsstrategien.

– For de fleste av virksomhetene jeg jobber med er selvledelse relativt nytt. Behovet dukker gjerne opp i forbindelse med lederutviklingsprogram. Enten i planleggingsfasen når vi analyserer bedriftens behov, eller underveis eksempelvis ved at mange ledere setter ord på at de strever med å styre egen arbeidshverdag på en god måte. Behovet kan også dukke opp via medarbeidertilfredshetsundersøkelser, som når vi graver dypere i negative utslag på stress og balanse mellom arbeid og fritid.

– Som nevnt er Oppmerksomhetstrening/Mindfulness et kraftfylt verktøy i arbeidet med bedre selvledelse. Google er et eksempel på et selskap som har trent sine ansatte i emosjonell intelligens og mindfulness siden 2007 gjennom sitt «Search Inside Yourself»-program. Det ble utviklet av ledende eksperter på fagområdene, og ble så populært at «Search Inside Yourself Leadership Institute» (SIYLI) ble etablert i 2012, en nonprofit-organisasjon med formål å kunne trene medarbeider og ledere utenfor Google også. I juli 2017 kunne man lese i Finansavisen om hvordan finanskonsernet SEB lærte opp ansatte i mental trening. Et annet eksempel er IT-selskapet SAP som i 2012 startet med å lære sine ansatte mindfulness, og som nå beskriver det som en del av sin kultur, avslutter hun.

En av modellene Blixrud har god erfaring med å bruke når det gjelder endring av vaner, er av Stephen Covey. Modellen bidrar både til god bevisstgjøring og planlegging, og består av tre steg:

• Steg 1: Hvorfor ønsker jeg endring?
• Steg 2: Hva vil jeg oppnå og/eller unngå ved å endre?
• Steg 3: Helt konkret hvordan skal jeg gjøre det?

1. Bli klar på hva som er dine viktigste prioriteringer, og velg deretter.
2. Vær nysgjerrig på deg selv og åpen for å se både det du liker, og det du ikke liker. Er det vaner som ikke tjener deg (lenger), noe du med fordel kunne stoppe/utvikle?
3. God restitusjon er avgjørende for å være på sitt beste: Hvor bevisst er du på å sikre nok tid til å lande og lade? Hva er god restitusjon for deg? Eventuelt planlegg tid til restitusjon i kalenderen din. Dekking av basisbehov som nok søvn, bevegelse og sunt kosthold kommer også i denne kategorien.
4. Test om Oppmerksomhetstrening/Mindfulness kan være noe for deg. Det finnes en rekke apper og kurs. Appene: Calm, Headspace, Mindfulness og Pusteankeret, kan anbefales.
5. Bli bevisst ditt eget selvsnakk: Snakker du til deg selv slik du snakker til din beste venn/medarbeider, eller er det mer i retningen av selvkritikk. Mange av oss har blitt overrasket over hvor selvkritiske vi er, og når vi går i oss selv, så tror vi at det er nødvendig for å oppnå resultater. Forskning derimot støtter at førstnevnte måte å relatere også til seg selv på, er mer effektivt på sikt. Mange ser at det ligger et potensial for utvikling her.

LES OGSÅ: Selvledelse gir arbeidsglede - ledernytt.no 

Fysisk trening er en god metafor på OT. Vil du komme i bedre fysisk form, trenger du å ta utgangspunktet i hvor du er og hva du vil oppnå. Det samme gjelder for OT. Der deler vi inn i formell (dedikert tid der vi bare gjør det) og uformell trening (innbakt i de daglige rutinene). Overført til fysisk trening: Formell trening kan være en joggetur, uformell trening kan være at du starter med å gå trappene heller enn å bruke heisen på jobben.

Formell OT er eksempelvis avsatt tid, det kan være 3-20 minutter daglig, der du sitter/ligger og bruker fokus på pusteprosessen som teknikk til å forankre oppmerksomheten din her og nå. I starten er det vanlig å benytte seg av veiledning via blant annet en app. Avhengig av ambisjonsnivået ditt, om du vil teste eller lære, vurder å ta et kurs. Den formelle treningen er avgjørende for å ha et reelt utbytte i hverdagen, på samme måte som med fysisk trening. Det hjelper på trappegåingen om du har gjort noe kondisjonstrening.

Uformell OT kan være:

• å bruke OT-teknikkene du har lært i en medarbeidersamtale for å bedre egen tilstedeværelse
• å bruke pusten som hjelpemiddel for å roe seg og finne fokus i en opphetet diskusjon
• å tillate de naturlige mellomrommene i hverdagen istedenfor å fylle de med noe, eksempelvis noe på telefonen

Blixruds tips til litteratur

• Emotional Intelligence av Daniel Goleman, 2005
• Selvledelse av Lars Glasø og Geir Thompson, 2018
• Search Inside Yourselves av Chad-Meng Tan (Google), 2014
• Full Catastrophe Living av Jon Kabat-Zinn, 2013
• Self-compassion Step by Step av Kristin Neff, 2013
• Aware av Daniel J. Siegel, 2018
• The Gifts of Imperfection av Brené Brown, 2010

Om Kristine Blixrud:

Hun driver i dag selskapet Bell Organization & Leadership AS, som hjelper virksomheter med leder- og medarbeiderutvikling. Hennes personlige interesse for selvledelse kom basert på opplevelsene som ung konsulent i et av de store konsulentselskapene. 

TEKST: CECILIE H. HAMMERNES       FOTO: MARIE SJØVOLD