Sæther forklarer at han gjennom å ha jobbet med arbeidsglede og glede i 25 år, ofte opplever at ordet «glede» blir brukt noe uklart.

– Grunnleggende sett har alt vi gjør som mål å søke glede og bli glad. Vi velger yrket vårt for å bli glad. Vi tar utdannelser for å bli glad. Vi gifter oss – og skiller oss – for å bli glad. Så hvor viktig blir da arbeidsglede? Jo, det er faktisk selve målet, men det er vi ofte ikke klar over. Så hva er egentlig glede? Når jeg stiller dette spørsmålet, får jeg stort sett alltid svar som «å gå på ski» eller «være på hytta». De svarer altså på hva som gjør dem glad, men ikke hva glede er.

– Ett problem med dette er at det som gjør meg glad i dag, ikke nødvendigvis gjør meg glad i morgen eller neste gang jeg gjør det samme. Én kopp kaffe kan gjøre meg glad, mens den tredje ikke gjør meg like glad. Glede handler om tanker, emosjoner og det som skjer i kroppen vår og i sjela vår. Glede er helt grunnleggende sett en god indre tilstand. Det vi altså søker, er å ha en god indre tilstand. Når jeg kjøper en skjorte, er det ikke selve skjorta jeg kjøper, men en god indre tilstand.

– «Arbeid» er også noe som kan være vanskelig å definere. Til syvende og sist handler alt arbeid om å skape noe. Arbeidsglede blir dermed da å skape med en god indre tilstand. Hvis vi erkjenner dette, er vi langt på vei når det gjelder å lede med glede. I søken vår etter glede leter vi nemlig ofte på feil sted – vi leter etter noe utenfor oss selv som skal gjøre oss glad. Når vi leter etter glede i næringslivet, gjør vi for eksempel ting som å ta en kickoff på Kielferga. Vi fyrer av mye penger på aktiviteter som skal skape glede. Men dette gjør noe med de ytre omstendighetene, ikke nødvendigvis den indre tilstanden. En som klager, vil fortsatt klage, fordi den indre tilstanden ikke er god.

– Å bruke næringslivets teknikker på det følelsesmessige, fungerer sjelden. Arbeidsplasser hvor det er fravær av glede, kan gjenkjennes på at det finnes mye frykt. Det kan være en uberegnelig, humørsjuk ledelse. Arbeidspresset er ofte høyt, og ting føles ikke trygt. Det ligger mange ganger ikke mening i oppgavene man blir tildelt. Fokuset er på vekst og volum og troen på at det skal gi glede – men det gir bare mer vekst og volum.

Ubehag og ansvar

Sæther påpeker at når man er fornøyd, har man alltid nok. Men at vi ofte tenker at bare jeg får litt til, så blir vi glad. Dette gjør ofte at vi unngår ubehag og ansvar for å føle oss bedre.

– Problemet er bare at når du vil ha mer, og venner deg til det nye, så må du ha enda mer. På jobb kan det være at «bare vi kommer oss gjennom den endringen her også, så blir jeg glad.» Å lede med glede betyr å lede med en god indre tilstand. Derfor må ledere jobbe med sin egen tilfredshet og indre tilstand først. Når du så bevarer denne tilstanden i møte med omverden, så er det den beste måten å spre glede i et miljø på. Mange tenker at vi trenger humor, underholdning og nytelse – altså ytre ting – for å skape gleden.
– Ledere som er flinke til å spre glede på en arbeidsplass, er ofte litt «stille» ledere. De ser også på frykten som sin venn. Når de gjør det de frykter, uten å utsette det, så får de glede. Når du tar en telefon du gruer deg til, føler du deg gladere og friere etterpå. Ledere som leder med glede, tar ofte tak i frykten og ubehaget tidlig, mens trollene er små. De tar de vanskelige samtalene med medarbeiderne med en gang det oppstår behov for det. Mange velger dessverre heller «hyggen» eller «nytelsen» først, for å føle seg bedre, og så utsetter de det vanskelige. Vi søker den varige gleden, og den kommer først når vi blir gode å ta tak i ubehaget.

– Glede er et valg, og det er ditt eget ansvar. Du velger om du tar den telefonen eller ikke, og du må selv bære konsekvensen av valget ditt. Ved å velge den kortsiktige nytelsen, unngår vi også å ta ansvar. Vi ønsker ofte at livet skal være lett, behagelig og lykkelig. Men livet er ikke slik. All reklamen fokuserer på at kjøp dette, så blir du glad. Et vanskelig liv er ikke fravær av glede, snarere tvert imot. Som 52 år gammel mann i Norge, så sier «standarden» for et godt liv at jeg skal kjøre Tesla, bo i enebolig, ha en flott kone og 1,7 barn, helst en hytte på fjellet. Jeg skal ha en ansvarsfull jobb og god økonomi. Etter hvert som økonomien blir enda bedre, så skal jeg investere overskuddet i kanskje en hytte ved sjøen. Da må jeg også ha båt og brygge. Ungene våre skal gjøre det godt innen sport eller musikk. Alt dette skal gjøre meg glad og gi meg et godt liv. Men alt som skjer, er at jeg får det utrolig travelt med en vakuumpakket kalender i flere måneder fremover. Hva skjer så hvis kona blir skadet eller ungene blir sjuke? Å kjøpe denne «drømmen» uten å undersøke den først, kan gi store konsekvenser.

Tilstedeværelse er nøkkelen

Ifølge Sæther er det viktigste verktøyet for å skape arbeidsglede i bedriften, at lederen selv er glad. Men at det ikke er sikkert at den lederen gir gleden til, har lyst til å «ha den».

– Mange har faktisk lyst til å være sure litt til. Noe jeg ofte ser hos ledere som sprer glede, er at de er ærlige. Hvis de har personer de har utfordringer med, tar de den praten som de egentlig gruer seg til, uten å utsette den. De tydeliggjør også konsekvensen av det destruktive. En leder jeg jobbet med, hadde en ansatt som alltid var sur om morgenen. Han forklarte det med at «jeg bare er sånn». Lederen sa da til ham at han ikke kunne være sånn på jobben, at det ikke var det hun betalte ham for. Han svarte da at han alltid var sur om morgenen, hvorpå hennes respons var at han da måtte stå opp tidligere og vente med å komme på jobben. Hun sa rett ut at hun ikke godtok dette, siden de drev en servicebedrift, og at dette ikke var den tjenesten hun betalte ham for.

– Du må være bevisst rundt valgene dine. Hvis du er glad, er tilstedeværelse og nærvær det du kan tilføre. Hvis du skal lede, må du være der! Mange ledere blir litt «trange i huet» og tror at det eneste som gjelder, er å gjøre. Skal du lede med glede, må du observere mer enn det du gjør, og respondere på det du ser i stedet for å bare reagere på automatikk når ting skjer. Hør på hva folkene dine sier. Tilstedeværelse fremmer rett og slett gleden. En god leder som leder med glede, er medmenneskelig. Når en ansatt tryner på sykkel på vei til jobb og slår ut alle tennene, går ikke lederen først og fremst til HMS-permen for å se hva vedkommende formelt har krav på. Hun håndterer det på en mest mulig medmenneskelig måte.

– Når det oppstår ubehagelige situasjoner, som at en ansatt opplever et dødsfall i nær familie eller et barn blir alvorlig sykt, så holder ikke en slik leder avstand fordi hun ikke vet hva hun skal si. Å lede med glede er å være litt «dum» i den forstand at vi ikke vite. Møt frykt og ubehag med åpenhet, finn ut av ting, og tør å være sårbar. En leder som leder med glede, gjør feil, men gjør så godt de kan. De lærer av feilene. Å være profesjonell er ikke å gjøre alt riktig, men å evaluere det du gjør. I glade bedrifter styrker man også «vi-et», et fellesskap, og fokuset ligger på hva som er bra for oss som en helhet, avslutter Sæther.

Lykkeundersøkelser

Ifølge Sæther er utfordringen med lykkeundersøkelser at de ofte er «feil», eller at de bygger på en misvisende grunntanke eller grunntese som det ikke stilles spørsmålstegn ved. De antar at folk vet hva glede er. Selvfølgelig vet folk hva det er, for de er mennesker og alle mennesker opplever glede. MEN de fleste kan ikke definere glede, forstår ikke mekanismene i gleden eller gledens natur. For å illustrere: Mange nordmenn har et par ski og kan gå på ski. De er bedre enn gjennomsnittet av verdens befolking. Vi spør dem; Hvordan bli god på ski? Vi samler dataene, finner fem hovedpunkter som går igjen og skriver artikkelen «Slik blir du god på ski! – 5 grunnleggende måter.» Men det er jo ikke sikkert man blir god på ski, bare fordi man har et par? Du behøver ikke være god på glede bare fordi du har opplevd hva glede er. Hvis du vil bli god på ski er det smart å spørre folk som er gode på ski, og de som de har rundt seg. Men det er vanskelig å finne verdens gladeste person for hun står ikke på pallen i OL. Min mening er at lykkeundersøkerne ofte er for dårlige til å lete opp de virkelig lykkelige, og spørre dem. De spør ofte feil personer. Man kan spørre seg hva lykkeundersøkelser egentlig finner.

Arnt Sæthers tips til hvor du kan lese og høre mer om glede

  • Ted Talk: «Happiness – A guide to developing life‘s most important skill» Matthieu Ricard, Doktor grad i molykelær genetikk, fransk forfatter, fotograf, oversetter og buddhistmunk
  • Søk på Happiness på www.ted.com for flere inspirerende taler
  • YouTube: The How of Happiness» Sonja Lyubomirsky. Professor i psykologi fra University of California
  • YouTube: «Lykkeligere – en trenigssak» Tal Ben-Sahar, Som foreleser ved Harvard University skapte Ben-Shahar det mest populære kurset i Harvards historie
  • Bok: «Vilje til mening» «Man‘s search for Meaning» av Victor E Frankl 
  • Bok: «Kunsten å leve lykkelig! –En håndbok i å leve» Howard Cutler (psykiater) i samtale med Dalai Lama
  • Bok: «Arbeid og Lykke – Kunsten å trives på jobben» Howard Cutler og Dalai Lama
  • Film: HAPPY. HAPPY. Hva er det egentlig som gjør oss lykkelig?

Du kan lese mer om Arnt Sæther på https://www.happiator.no/

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS         FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM