På spørsmål om hva som kjennetegner en god leder, svarer Aase at det først og fremst er viktig å tenke på at det ikke finnes perfekte ledere. Ledere har forskjellige egenskaper, og det å vite hva som kjennetegner en selv, er en viktig lederegenskap.

– Hvis jeg skulle forklare god ledelse med ett ord, så ville jeg nok sagt det å være en god kommunikator. Det å kommunisere både mål og visjoner, men også snakke med medarbeidere, informere og holde folk oppdatert om hva som skjer, er å være en god leder. Og det å samtidig øve på det, er en veldig god egenskap.

Vetland legger til at i den kommunikasjonen som leder representerer, kan de ansatte oppleve en inspirasjon i møte med lederen.

– Dette gjelder særlig hvis lederen både viser genuin interesse, utfordrer og støtter sine medarbeidere samtidig som hen evner å vise tydelighet. Og i sin kommunikasjon og formidling av råd, bør lederen også undersøke om medarbeideren faktisk har forstått det hen har forsøkt å formidle – om man befinner seg i samme verden med tanke på målene man skal oppnå.

Aase mener videre at en god leder har god struktur på arbeidet sitt, planlegger godt og jobber hardt.

Samtidig er det utrolig viktig å være god på relasjoner, vise omtanke, være tydelig på tilbakemeldinger og skape refleksjon hos medarbeidere – og ikke minst ha tid, påpeker hun.

Kristin Aase Foto Håvard Sæbø.jpg

Se egne mønstre

Ifølge Vetland er det å ha selvinnsikt viktig fordi alle medarbeiderne kan se deg og det du gjør.

– Det å vite litt om hvordan du oppleves av andre vil være et viktig utgangspunkt slik at du ikke går rundt med store blinde felt. Da kan det hende du får tilbakemeldinger som du ikke klarer å ta til deg – og du går i forsvar eller til angrep. Selvinnsikt ligger i bunn for å kunne utnytte både ressurser og stoppe seg selv når en kjenner seg truet.

Aase legger vekt på at en leder må kunne ta imot innspill og involvere medarbeidere, og at du da i utgangspunktet helst bør være trygg selv.

– Når du er trygg, tåler du mer i samtale med medarbeidere uten at du selv begynner å rettferdiggjøre og forsvare deg. Er det noe som undergraver en leders autoritet, er det nettopp det. Når vi forklarer som ledere, vil medarbeiderne ofte oppleve det som belæring og bortforklaring. Ofte er dette noe lederen ikke er klar over selv, og det er heller ikke lett å identifisere.

– Trygghet skapes ved at du blir kjent med deg selv og hva som kjennetegner deg, og da kan du være åpen om hva du er god på, hva som er fallgruven din, hva du jobber med å bli bedre på, og du kan også på en troverdig måte si hva som skjer med deg når du møter din allergi eller er i stress. Hvis du kan ta ansvar for deg selv i en sånn situasjon, så tåler medarbeidere mye mer fra deg som leder.

En avgjørende egenskap som leder, er nettopp å kjenne sine egne stressmønstre, forklarer Vetland.

– Hvis man for eksempel sitter i et møte og kjenner at man får opp det røde flagget inni seg: «Nå har jeg begynt å produsere mine automatiske negative mønstre». Hvis du da kan ha selvironi og si «se hvordan jeg holder på», så vil du vise at du ser og gjenkjenner mønsteret, og da vil det ikke være noe problem. Men hvis du ikke klarer å stoppe deg selv, og får tilbakemelding på at nå virker du stressa, så vil du gjerne begynne å forklare – og det gjør noe med relasjonen.

2 Bente Vetland Foto Mona Hauglid.png

Et felles språk

Vi har erfart at det å ha gode metoder som gir dere et språk, både for å forstå seg selv, men òg for å kunne formidle seg selv til andre, gjør selverkjennelsesprosessen lettere, forteller Aase.

– Forskning på team har vist at hvis teamet har et språk for å snakke om det som er vanskelig, så deeskalerer det mulige konflikter og spenninger. Når vi har jobbet med denne boka, har vi tatt utgangspunkt i forskning på ledelse og team, og brukt metoder som gjør det lettere for ledere og medarbeidere å kunne snakke om det som er krevende. Det handler om å skape et produktivitetsfremmende språk, der man er uenige og utviklingsorientert uten at det blir krise.

– Suksesskriterier med tanke på boka, er at forskningen har blitt lett tilgjengelig. Vi har fått muligheten til å reflektere rundt egen rolle, og samtidig fått et språk som gjør at vi som ledere kan oversette dette til omgivelsene på en måte som medarbeidere forstår.

Kjernekvadranten

Vetland viser til den ene modellen de bruker, som heter Kjernekvadranten.

– Modellen brukes som en prosess i et team hvor en utfordrer den enkelte på hva som er min kjernekvalitet, hva ligger lett for meg, hva blir jeg inspirert og engasjert av og bruker i meg selv – og hva som skjer med den kvaliteten når jeg går over i stress. Det er en prosess de tar med utgangspunkt i hvem de er, og supplerer med kvaliteter de kan benytte seg av når situasjonen blir krevende. Metoden virker intuitivt fort riktig, og hver enkelt finner disse begrepene helt selv.

Aase hevder at den mest effektive måten å lære på er gjennom selvrefleksjon.

– Det beste er å hjelpe medarbeideren til selv å reflektere rundt egen fungering. Da vil det være lettere for medarbeideren å formidle sitt utviklingsområde. Stoltheten vi kan bære med oss ved å ønske å være en god medarbeider slik vi er, blir da omformulert til at det faktisk blir en forventning at du skal være i utvikling. Det er en forventning at alle skal ha konkrete utviklingsmål som man selv formulerer og kan reflektere rundt sammen med leder – gjennom kontinuerlige samtaler.

– Som ledercoach opplever jeg at ledere kommer til meg og sier «jeg har fått dårlige resultat på medarbeiderundersøkelsen, de opplever at jeg er dominerende og lite lyttende, og det forstår jeg ikke». Når vi da begynner å jobbe med personligheten, oppdager vi for eksempel at lederen kan bli veldig engasjert. Men når det blir for mye av det engasjementet, så tar lederen for stor plass, noe som medarbeidere kan oppleve nesten aggressivt. Da må vi se på hvordan dette engasjementet kan uttrykkes slik at det kan være en ressurs i stedet for at det står i veien.

Enneagrammet – hvem er du?

Aase forteller om et annet personlighetsverktøy, som kalles Enneagrammet – som på norsk betyr 9 typer. Enneagrammet er en ressurs de opplever som veldig kraftfull, og som er lett å bruke for team og ledere.

– Enneagrammet har to veldig nyttige kjennetegn. Det ene er at det har tatt opp i seg at vi mennesker er forskjellige i trygghet og stress. Og det å bli kjent med hvorfor du er forskjellig i forskjellige situasjoner, er en ressurs. Det er et verktøy som fokuserer på at vi har ulike nivåer på modning, at vi utvikler oss gjennom å jobbe med oss selv. Dermed vil vår personlighet også utvikle seg, og vi blir mer fleksible.

Vetland legger til at metoden også inviterer til selvrefleksjon. Du får ikke bare en beskrivelse, du får en mulighet for refleksjon knyttet til hvordan du kan jobbe videre med din utvikling.

Ifølge Aase kan du kan du med Enneagrammet, finne den personlighetstypen som du kjenner deg mest igjen på.

– I boka har vi prøvd å tilrettelegge det slik at man kan se på hva som kan være blindt for deg, hva som er dine oppgaver, din utviklingsvei eller det du synes er vanskelig i møte med dine medarbeidere. Dette er noe vi ofte bli invitert til å gi kurs i, og i mange tilfeller opplever vi at folk blir mer rause og tolerante når de jobber med dette.

Vetland kan fortelle at når det skapes et språk for å snakke om det som bare ligger der, så tror hun at det oppleves befriende i stedet for truende – og da sitter smilet lettere. Vi trenger humor på arbeidsplassen og vi trenger å ha det gøy sammen, fastslår hun.

Robuste relasjoner

Relasjonskompetanse har fått stadig større betydning for ledere, fordi vi ser både hvor effektivitetsskapene og produktivitetsvekkende det er å ha gode relasjoner og tillit mellom medarbeidere, understreker Aase.

– I ansettelsesprosesser blir du spurt om hvor mye du kjenner deg selv, noe som blir beskrevet som en styrke på linje med det man kaller tekniske, «harde» ferdigheter. Vi er i en tid der vi må jobbe mye på tvers av ulike profesjoner og avdelinger. Vi trenger mye mer samarbeid for å kunne møte utfordringer, så nettopp din evne til å skape god dialog med andre, vil være en etterspurt egenskap.

– Noen har den egenskapen nesten automatisk, men det at du er sosial, betyr ikke at du er god på relasjon. Så det å være bevisst på hva slags type relasjonsferdigheter du trenger, hva du har og hva du kan utvikle, gir deg et konkurransefortrinn som leder. Det å ha en velfungerende stab, med god kommunikasjon og tillit mellom medarbeidere, er også et konkurransefortrinn som arbeidsplass.

Vetland poengterer at lederen alene ikke kan skape bedriftens resultat.

– En leder er avhengig av at den enkelte medarbeider bruker ressursene sine, og det skjer gjennom å bygge robuste relasjoner. Ved å for eksempel ta i bruk Enneagrammet, slik at du som leder forstår din personlighetsprofil, at du vet hva du har lett tilgjengelig og hva du faktisk må bestemme deg for å jobbe med for å oppnå gode relasjoner – det blir til sist en effektivitet i bedriften, avslutter hun.

Enneagrammet – 9 typer (Ennea er gresk og betyr 9, gram betyr modell/type)

Type 1– Perfeksjonist
Som Perfeksjonist liker du å gjøre alt rett og du har et eget blikk for hva som kan forbedres.
Du spør: Hva er riktig å gjøre?
Du kan ha for strenge krav til deg selv og andre.
 
Type 2– Hjelper
Som Hjelper liker du å gi bistand til andre og bli verdsatt og likt.
Du spør: Hvordan kan jeg hjelpe`?
Du kan strekke deg for langt og undertrykke egne behov.
 
Type 3– Utretter
Som Utretter liker du å være produktiv, ha suksess og utføre oppgaver effektivt.
Du spør: Hva kan vi gjøre?
Du kan oppleves for utålmodig og være for rask.
 
Type 4– Individualist
Som Individualist ønsker du å forstå og uttrykke egne følelser, bli forstått og unngå å være ordinær.
Du spør: Hva er unikt med dette?
Du kan bli for dramatiserende og for fokusert på det som mangler.
 
Type 5– Observatør
Som Observatør liker du å være kunnskapsrik og objektiv, selvhjulpen og være alene.
Du spør: Hva vet vi?
Du kan bli for tilbaketrukket og oppleves ufølsom.
 
Type 6– Skeptiker
Som Skeptiker er du årvåken, du undersøker hva som kan gå galt og liker grundige prosesser.
Du spør: Hva er risiko og kan gå galt?
Du kan bli for redd for å ta beslutninger og handle for sent.
 
Type 7– Entusiast
Som Entusiast er du på utkikk etter nye, intense opplevelser og har mange planer.
Du spør: Hva kan være gøy å gjøre?
Du kan bli for useriøs og slite med å gjøre ferdig kjedelige oppgaver.
 
Type 8– Utfordrer
Som Utfordrer er du engasjert, målrettet og besluttsom.
Du spør: Hva står du for?
Du kan bli for konfronterende og oppleves aggressiv.
 
Type 9– Fredselsker
Som Fredselsker liker du god stemning, søker konsensus og unngår konflikt.
Du spør: Hva kan vi være enige om?
Du kan bli for konfliktsky, utydelig og ubesluttsom.

Aase og Vetlands beste tips

Mange ledere glemmer den makten som ligger i posisjonen deres. Det er fort gjort å tenke at det ikke betyr så mye for medarbeidere hva man sier og gjør, men det gjør det jo. Og nettopp derfor pålegger det en leder mye ansvar.

  1. Vær bevisst at du er en rollemodell og at du skaper den organisasjonskulturen du vil ha gjennom ditt eksempel. Å utvikle organisasjonskulturen er en kontinuerlig prosess.
  2. Inviter til tilbakemeldinger – da er det lettere å ta imot. Hvis tilbakemeldinger kommer uten at de er invitert, så går vi fort i en stressreaksjon.
  3. Lytt til hva medarbeiderne sier om deg på et dypere plan. Hvilke ord bruker de? Vær undersøkende på hva det betyr, og hva det gjør med deg. Bestem deg for hvordan du vil møte dem.
  4. Anerkjenn at tilbakemeldingen kommer – si takk når du får den.
  5. Sikre at du i neste omgang ikke straffer. Vær våken på hvordan du møter vedkommende neste gang, slik at de opplever at det fortsatt er ok mellom dere.
 
BOKINTERVJUET
Navn: Leder, kjenn deg selv!
Forfattere: Kristin Aase og Bente Vetland
Utgivelse: Cappelen Damm Akademisk, 2021
 
Om Kristin Aase
Jobb: Team- og lederutvikler
Utdanning: Statsviter
Erfaring: Har sittet i ledelsen for virksomheter som Kirkens Bymisjon, Sponsor Service, Fretex Øst-Norge, og har jobbet i politikk, media og departement. Hun deltok i utviklingen av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og var prosjektutvikler i Energi Norge/NHO. Har i 11 år brukt sin kunnskap og erfaring til å utfordre og utvikle ledere og team til bedre samhandling og større effektivitet gjennom sitt eget selskap.
 
Om Bente Vetland
Jobb: Lektor ved Kristiansand Katedralskole Gimle.
Utdanning: Master i psykisk helse og videreutdanning i kognitiv terapi.
Erfaring: Har 30 år bak seg i klasserommet fra videregående skole, yrkesfaglig studieprogram og studieforberedende program. Hun har vært aktiv som lærebokforfatter og kursholder gjennom 25 år, og medvirket til utgivelse av 12 lærebøker. Vetland har undervisningskompetanse og praksis fra barnehage til videregående skole.

 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes             Foto: privat, Håvard Sæbø, Mona Hauglid,