I debatter og diskusjoner kan vi ofte lese tydelig hvem som er de negative, kritiske skeptikerne som bare ser begrensningene og «realitetene», og hvem som er de positive, optimistiske visjonære som også ser mulighetene. Sistnevnte tar i bruk en levende fantasi som gjør dem i stand til å oppdage muligheter i fremtiden som andre kanskje går glipp av. De ser potensialet så mye raskere enn andre og derfor er det lettere for dem å være positiv. De gleder seg over alle mulighetene og kjenner på friheten og gleden ved å skape noen nytt.

Hvis du er av den negative typen som ofte ser begrensningene tydeligst, kan det være verdt å tenke over om du er en realist som styrer ditt eget liv, eller om du er drevet av dypere ubevisste emosjoner, frykt og illusjoner, kanskje gamle uheldige erfaringer som har satt sine spor. Da er det på tide å gi slipp, og begynne å se fremover. Vi er sjelden tjent med å se oss tilbake. Da lever vi i fortiden, i det som har vært. Det er sjelden historien gjentar seg, med mindre du da gjør akkurat det samme som du har gjort før. Da har du heller ikke lært og utviklet deg bevisst. Når vi lærer og utvikler oss bevisst, tar vi sunnere valg bygget på en høyere bevissthet og erkjennelse av hvem vi er. Vi vet at vi må gjøre noe annet for å få et annet resultat. For å gi plass til det som skal komme, må du slippe noe av det du bærer med deg. La fortid være fortid, og se fremover. Ha fokus på det som gir og skaper energi og skap nye muligheter, for din egen og andres skyld. 

LES OGSÅ: MOTIVASJON ER INGEN QUICK-FIX

Konstruktive tanker bygger solid fremtid

Skeptikerne pleier som regel ikke å se stort annet enn den svarteste natten eller kritisere det andre tenker og gjør. Åpenbart finnes det et potensial i midten av de to ytterlighetene. Her kan vi åpne for fruktbare diskusjoner. Det handler om å være konstruktiv, å konstruere noe av verdi og snakke om det som gir mål og mening. Det handler om å planlegge, og gjennomføre det vi planlegger. For virkelig å se klart og tydelig må vi kunne se tvers gjennom illusjonene, avsløre dem, gi slipp på livsløgner, unnskyldninger, bekymringer og negativitet. Vi må gi slipp på tanker og atferd som ikke lenger tjener oss, eller de målene vi har satt oss. Konstruktive tanker som fokuserer på mulighetene i oss selv, samfunn og hverandre er det som kan bygge noe solid for fremtiden.  

Når vi nekter å se etter muligheter, blir det svært vanskelig å se dem også. Når det er frykt og mørke som styrer deg, så er det ikke du som styrer. Da vil du fortsette å føle motstand og et konstant behov for å forsvare deg eller det som skjer. Forsvaret vårt blir naturligvis mye sterkere når vi tror at det er strengt nødvendig, fremfor å være naturlig trygg og avslappet, slik vi gjør når vi føler tillit. Å kontrollere betyr ikke å ha kontroll. Å ha kontroll handler om å ha tillit til at du takler det som oppstår når det oppstår, at du kan samarbeide med andre, kommunisere om løsninger og aldri se seg selv som atskilt fra det som skjer.

Det øyeblikket du føler deg atskilt eller undervurderer din egen betydning, har du mistet kontroll. I fryktens eller isolasjonens grep er det fort gjort å finne alle forklaringene alle andre steder enn i deg selv. Det er noe i veien med alt annet og det alle andre gjør. Dette speiler naturligvis en indre tilstand, like mye som det sier noe om omgivelsene. Mange overidentifiserer seg med reaksjonene sine, men vi er ikke våre reaksjoner, vi er noe mer enn det og vi tåler mer enn vi tror. Det er realistisk.

LES OGSÅ: ENERGIFOKUS OG MOTIVASJON

Effektiv forsvar

Hva kan vi lære av de psykologiske forsvarsmekanismene, og hva har de egentlig med selvrealisering eller forretningsutvikling å gjøre?

Du må kjenne deg selv og du må kjenne de du skal samarbeide med. Både selvrealisering og forretningsrealisering handler om å optimalisere potensialet, å maksimere, å gjøre suksess. Når du har anvendt og utnyttet enhver faktor og eliminert svakhetene, fjernet trusselbildet, snakker vi gjerne om at vi har kommet i mål. Det ble en seier. Seier på arbeidsplassen handler om at vi samhandler på en mest mulig effektiv og optimal måte og mobiliserer ressursene på en måte som alle tjener på. Det handler om at alle får anledning til å være seg selv på sitt beste og kan feire dette med gode kolleger og ledelse.

Psykologi som fag og anvendt kunnskap gjør oss i stand til å predefinere adferd og skaper et beslutningsgrunnlag som gjør ledere til dyktigere ledere. Mennesker har ulike typer forsvarsmekanismer og ved å reflektere over og erkjenne dem, blir vi bedre i stand til å samarbeide med andre som har en annen profil enn oss selv, samt vurdere vår egen medvirkning på en mer rettferdig måte- altså kunne tolke objektivt seg selv- det subjektive. Hvilken effekt har for eksempel jeg på deg når jeg bruker mine mekanismer, og omvendt.

Noen av problemstillingene som kan dukke opp i kjølvannet av våre illusjoner, fordommer og frykt, er konflikter og misforståelser, dobbeltkommunikasjon, rot, treghet og utsettelser, manglende orden og organisering av seg selv og relasjoner. Løsningen ligger i å øke vår selvinnsikt og psykologiske kunnskap, samt anvende denne kunnskapen. Mange ledere går til coach av den grunn; de øker sin bevissthet og stiller bedre forberedt til en hverdag som krever mange avgjørende og viktige beslutninger av dem. 

Psykologiske forsvarsmekanismer er helt naturlige reaksjoner på noe som oppleves ubehagelig. De oppstår ofte spontant og ubevisst i møte med omgivelsene eller som forebyggende strategi for å verne om vår person. Her er noen eksempler:

  • Fornekting- vi fornekter ganske enkelt en sannhet eller det vi ser.
  • Fortrengning- vi glemmer det og fjerner det fra hukommelsen.
  • Projeksjon- vi overfører våre egne svakheter til andre.
  • Rasjonalisering- vi bagatelliserer noe som i virkeligheten kan være alvorlig.
  • Humor- vi bruker humor for å gjøre det hele mer behagelig.
  • Regresjon- vi benytter tidligere umodne atferdsmønstre for å takle her og nå.
  • Eskapisme og Dagdrømming- vi visualiserer og fantaserer om noe mer behagelig enn nuet.

LES OGSÅ: HVOR VIKTIG ER ANERKJENNELSE, TILBAKEMELDINGER OG ROS FOR MOTIVASJONEN?

Ta kontroll

Mange kaller sine livsløgner for «realisme», mens sannheten er at de ennå ikke har utforsket sine dypeste reelle muligheter. De sier til seg selv at de «kan ikke gjøre det» og «kan ikke gjøre det». Samfunnet er gjennomsyret av moral og jantelovens jerngrep, så det er ikke gjort over natten å programmere seg selv til å ta kontroll og bli en «master of your own destiny», men troen på at du kan velge dine holdninger og handlinger, er i bunn sterkere enn enhver illusjon du måtte ha hatt om deg selv eller andre. Det bare krever et oppgjør med våre egne fordommer, begrensninger og negative tankesett, og åpne seg for noe større.

Ekte viten bygger på åpenhet

Hvis vi nekter å se begrensningene, blir vi fort sårbare for skuffelser underveis, men å kalle seg en realist er noe den paranoide også kan finne på å gjøre, uten kanskje å innse at overdreven negativitet er alt annet enn realistisk. Bekymringer eller antakelser om at noe går galt er ikke basert på et realistisk utgangspunkt. Hvis du ikke ser eller kjenner til andres talent og potensial, kan du ikke gjøre en realistisk vurdering av deres muligheter heller.

Å være en realist krever at du kan gå i dybden og utforske det du ikke vet. Det handler om å slutte å tro at vi vet alt, og begynne å tro på det vi innerst inne vet; at vi slett ikke vet alt, og at morgendagen skapes med dine tanker i dag. Du tror du vet alt og kaller det viten. Det øyeblikket det går opp for deg at du umulig kan vite alt som er å vite, er du en realist som kan bygge noe konstruktivt og solid ut fra et fornuftig tankesett som er åpen for å inkludere det fulle potensial. Det som ennå ikke har vært realisert, men som blir skapt med dine holdninger og lagt til rette for med din åpenhet. Du gjør alt mulig.

Når det gjelder å bygge organisasjoner og samfunn av mennesker, handler det om å tro på mennesker, prosjekter og forretningsidèer. Vi må ha et mest mulig klart og åpent sinn for i det hele tatt å kunne vurdere sannsynligheten for suksess. Du inntar et realistisk standpunkt der du avdekker muligheter sammen med andre, ikke et begrenset livssyn som ikke vil se. Når du ser, kan ting skje.

«Realisten» må kunne skille mellom gammel erfaring og kunnskap som begrenser ham, eller negative holdninger som kan være overdrevent fiendtlige og gjør at andre lukker seg.

Hvis man vet hva man ønsker å gjøre, hva man brenner for, hva som er målsetningene, og i tillegg har utarbeidet en strategi for hvordan man gjør det, er det bare et spørsmål om tid før tingene begynner å utvikle seg og realisere seg. Realisten har rett i at underveis kan det dukke opp hinder som må overstiges, utfordringer som må løses, og kanskje fiender og sabotører som slett ikke ønsker at du skal lykkes og prøver å gjøre sitt for at du mislykkes. Når du likevel vet hvordan du skal håndtere dette, tar det ikke lange tiden før du er tilbake på banen. Resultatene taler for seg selv. Det er realiteten.

Tekst: Anne Marie Monsen

LES OGSÅ: DET UKJENTE GAPET MELLOM INSPIRASJON OG MOTIVASJON