Sinte ledere skaper frykt og mistrivsel - er du en sint leder?

– Alle ledere må huske på at de sitter i en hierarkisk maktposisjon. Det du gjør i sinne får så og si tre ganger så stor effekt som hvis noen annen skulle ha gjort det. I beste fall kan det være at du ivaretar oppgavene og organisasjonen, men i verste fall er du fullstendig avsporet, ødelegger alt og ingen klarer å løse sine arbeidsoppgaver. Et resultat er også at folk føler seg mobbet og blir sykemeldte, noe som kan være veldig hemmende for innovasjon. De ansatte tør kanskje ikke å si hva de mener og går rundt og er redde.

– For mye sinne kan også føre til at man mister fokus og ikke hører på medarbeiderne når de kommer med viktige beskjeder. Det avstenger folk og hemmer dialog, noe som kan få fatale konsekvenser avhengig av hvor man er. Derfor er det avgjørende at man kjenner seg selv, organisasjonen og medarbeiderne.

– Trekksinne ligger under noe jeg kaller for «Kjenn deg selv 1». Det er personlighetstrekket eller temperamentet som vi alle er født med. Trekksinne er et provokasjonssensitivt trekk som viser hvor lett man lar seg hisse opp. For at trekksinnet skal aktiveres, må man oppleve en eller annen form for provokasjon, at noen gjør noe. Det kan strengt tatt bare være at man slår tåen sin mot bordbenet.

Kant mener det er viktig at man kjenner seg selv og om man er høy eller lav på trekksinne. Det får ganske tidlige konsekvenser for hvor du kommer til å feile og hvilken tendens du har til å feile. 

– Alle ledere bør være forsiktige med å uttrykke sitt sinne, og særlig de som er høye på trekksinne, da de fort kan risikere å gå over det som er sosialt akseptabelt. Hvis du er veldig lav på trekksinne, er en mild og sindig person som nesten aldri blir sint, da kan du vurdere å kanskje vise litt mer. I hvert fall litt mer enn det du syns er komfortabelt selv.

Kant forteller videre om det han kaller for «Kjenn deg selv 2» som dreier seg om å finne ut av hva som er dine triggere og som gjør deg sint.

– I barnepsykologi finnes det et behandlingsprogram der de jobber med noe de kaller for haimusikk. Haimusikk er en trigger som kan gjøre at man for eksempel reiser seg opp og blir veldig aktivert. Hva er haimusikk for deg? Er det irriterende mennesker? Konseptet med haimusikk er det at man bør kjenne hva det er som utløser dine verste sider, og det som utløser det litt sterkere enn hva det gjør for andre mennesker.

– Hvis du er bevisst hva som er din haimusikk, så har du faktisk en sjanse til å oppdage det, og da kanskje klare å moderere deg selv slik at sinnet ikke går urimelig ut over en ansatt. Du kan oppdage at det kanskje ligger mer hos deg enn personen du interagerer med. Det er ikke sikkert det er de som har gjort noe, men at det er du som er litt overtent. Du kan da trekke deg fra situasjonen og revurdere insidensen som nettopp skjedde.

Ifølge Kant har ofte en organisasjon ikke den samme terskelen som en annen. Og dersom det er en daglig drift-situasjon eller fullstendig krise, så vil kanskje også tersklene forflytte seg. Man kan for eksempel ikke komme som sersjant fra rekruttfeltet og inn i en barnehage og sette i gang med å vise sinne på en måte som kanskje er akseptabel i militæret.

– I min egen studie «Beware the angry leader” var et av funnene vi så at veldig sinte fergekapteiner hadde en tendens til å vise en mer tyrannisk lederatferd. Vi fant også at innenfor besetningen var det noen som ble rammet mer enn andre, og det var de som var annerledes enn lederen. Hvis en medarbeider var veldig lav på temperament, ble vedkommende rammet mye mer av tyrannisk lederatferd. Mens med de som hadde lik personlighet som kapteinen, forsvant den sinnedrevne atferden. De kunne fortsatt bli rammet, men da var lederatferden sannsynligvis kaldt kalkulert og ikke i affekt. Grunnpoenget her er at vi må være bevisst hvem vi danser med. Noen er lettere å tråkke på tærne enn andre.  

Kant fastslår at det å bli bevisst eget sinne kan være et problem hvis man føler at man er berettiget sitt sinne og provokasjonene tolket som vanvittige.

– Man kan se reaksjonen som noe legitimt og det kan være vanskelig å se at man er litt for mye. Hvis man er usikker og vil finne ut av det, kan man rett og slett spørre de rundt seg. Det kan være en du kjenner at du har tillit til og som du respekterer, som for eksempel en erfaren kollega eller ektefelle. Spør om de merker at du blir sint? Blir det for mye? På hvilken måte blir det for mye? Når blir det for mye? Hva er det du gjør som blir for mye? Men de aller fleste kjenner seg selv ganske godt. Er du ofte sint? Da er sannsynligheten at du kanskje er litt oversensitiv og ser provokasjoner veldig mange steder.

– Samtidig skal man være forsiktig med å si at sinne bare er noe negativt. Det kan være positivt i den forstand at det kan føre til tydelighet - i den grad man klarer å komme med et klart budskap på en fokusert måte. Det er kanskje legitimt å vise sinne for å få andre til å ta deg på alvor, som for eksempel hvis det er noe du har mast om flere ganger og noen fortsatt ikke gjør det de har fått beskjed om. Men på den andre siden går det helt fint an å være tydelig med klar tale også, avslutter han.

• Selvinnsikt og haimusikk: Kjenn deg selv og miljøforhold, hvem du danser med. Vær oppmerksom på om du har et sinne som gjør at du mister kontrollen og kjenn igjen hva som er provoserende for deg. Det kan være at du gjenkjenner øyeblikket, at din haimusikk er trigget - en variant av å telle til ti. Kan du gjøre noe annet?
• Søvn: Vi vet at søvn har god effekt. Ha søvndisiplin - i stedet for å sitte oppe og se på tv, gå og legg deg. Sjekk ikke epost på kvelden, les heller en bok til du sovner. Søvn påvirker også evnen til å resonnere. En kadett i militæret må være klar og kunne vurdere om noen er en terrorist eller en sivilist. En søvnløs avtrykker sitter løsere enn en uthvilt.
• Sørg for stabilt blodsukker: En veldig enkel ting, men utrolig viktig. Studier viser at sinte impulser fyrer opp mye hyppigere og lettere hos de som har lavt blodsukker. Dessuten har de vanskeligere for å la være å vise følelsene i aggressiv atferd. Spis en banan eller nøtter for å få opp blodsukkeret for å stå imot disse impulsene. Spis for eksempel før du skal ha en vanskelig samtale.
• Planlegg: Ta de mest provoserende tingene på den beste tiden, når du er mest opplagt og kapabel til å være rolig. Ta det ikke den dagen du har dårlig tid eller har sovet lite. Utsett heller møtet hvis du merker at du er i dårlig humør.
• Biofeedback: Sinne er en energigivende greie. Når man reiser seg opp, står framoverlent, hever stemmen eller skriker, holdes sinnet gående. Men hvis man gjør det motsatte, setter oss ned, lener oss bakover, snakker langsomt, ikke ser så sint ut eller smiler, så vil kroppen din gi deg helt andre signaler som kanskje er nok for å hjelpe deg til å roe ned.
• Sinnemestring: Det finnes masse sinnemestringsteknikker og selvhjelpslitteratur om sinnemestring. Hvis du er leder og allerede innrømmer at du er litt for aggressiv, så finnes det omfattende teknikker og flere alternativ. Søk eventuelt hjelp hos psykolog eller prat med en du har respekt for. Da er du i gang og begynner å tenke rundt det. Litt bevissthet gjør veldig mye.

OM LEO KANT

• Er psykolog og forsker på årsaker til destruktiv ledelse.
• Har skrevet en studie om sinte ledere: «Beware the angry leader».

 TEKST: CECILIE H. HAMMERNES          FOTO: MEREDITH ANDREWS