Skap en bedre balanse ved å gi mer f…!

Mindulness-instruktør Viggo Johansen forteller at vi ikke er laget for alltid å være «på», så konsekvensen blir at vi bruker mer energi enn vi har – og det er et regnestykke som ikke går opp. Derfor blir de naturlige følgene av å hele tiden være «på», i tillegg til fysisk slitenhet, symptomer som redusert oppmerksomhetsevne, dårligere konsentrasjon, redusert korttidshukommelse, svekket dømmekraft og lavere emosjonell intelligens – for å nevne noe, påpeker han.

– Det er synd at det er et ideal å skulle være «på» hele tiden, og at det blir sett på som en styrke, når det egentlig er det motsatte som er sant: du må kunne skru av med kvalitet for å kunne være på med kvalitet. Restitusjon er en forutsetning for å prestere med kvalitet, både fysisk og mentalt.

– Hvis man er kommet i en spiral av negativt stress, er det dessverre ganske vanlig å gjøre mer av det som ikke fungerer – med mindre noen fanger det opp og vedkommende får hjelp til å se seg selv utenfra. Jeg har møtt mange de siste 15 årene som har fortalt om hvordan de havnet i denne spiralen og hvordan det sakte, men sikkert endte rett i «veggen», som vi ofte kaller det. Det er jo synd at vi må strekke det så langt før vi klarer å endre perspektiv og atferd.

Johansen mener at det eneste vi egentlig har til rådighet for å finne ut av hvor kraftig verktøy vårt eget sinn er, er vår egen refleksjonsevne og erfaring. Hvis du tar deg tid til å virkelig undersøke, vil du oppdage at alt begynner med din egen erfaring. Alt du opplever skjer i sinnet ditt, forklarer han.

– For å ta et eksempel: Hvis du står overfor en vanskelig kollega, ser du en hindring til din opplevelse av flyt, eller ser du en mulighet til å manifestere din egen integritet? Det første alternativet trekker deg ned, mens det andre løfter sinnet. Personen du står overfor er den samme. Slik er det egentlig gjennom hele dagen. Et sterkt sinn er i stand til å bruke enhver situasjon til noe nyttig, til og med såkalte negative situasjoner. Jeg sier ikke nå at negative mennesker og situasjoner ikke finnes, men at et fleksibelt og klart sinn kan bruke slike situasjoner konstruktivt – til vekst.

– Når jeg snakker om denne muligheten, er det mange som umiddelbart reagerer med: «Det er ikke så lett!» Men jeg har aldri sagt at det er lett. Kun at det er mulig. Denne muligheten krever naturligvis trening – og av en eller annen merkelig grunn ligger ikke dette i kulturen vår. Vi forstår at det krever mye å gjennomføre maraton, men ikke at det er akkurat det samme med tankesettet, livskvaliteten og motstandskraften vår. Livskvalitet er en trenbar ferdighet!

På spørsmål om hvordan vi kan ta kontroll over egne liv ved hjelp av en klar og fokusert oppmerksomhet, svarer Johansen at vi først må bli enige om hva «en klar og fokusert oppmerksomhet» innebærer.

– Vi bruker alle dette begrepet «oppmerksomhet», men hva betyr det faktisk? For meg har dette ordet både en presis betydning, og en presis funksjon. Det er enklere for oss med fysiske metaforer, så la oss ta utgangspunkt i oppmerksomheten som en mental muskel. En muskel som kan trenes opp og vedlikeholdes. Denne muskelens oppgave er å legge merke til det som skjer, når det skjer. Den er en «her og nå»-muskel. En klar og fokusert oppmerksomhet legger merke til detaljene i et øyeblikk, den får med seg både sammenhenger og nyanser – både når det gjelder det som skjer i meg, altså i kropp, sinn og følelsesliv, og det som skjer utenfor meg.

– En klar og fokusert oppmerksomhet gir både presis informasjon, samt perspektiv. Derfor sier jeg noen ganger at oppmerksomhet = selvledelse. Når oppmerksomheten svikter, tar autopiloten over styringen, ofte med fatale konsekvenser. Autopiloten fungerer bra i mange situasjoner, men den har det ved seg at den forenkler virkeligheten – så i komplekse situasjoner, som virkelig krever at dømmekraften er skjerpet, der kommer den ofte til kort. Derfor tar vi ofte litt dårligere valg under stress, for da er dømmekraften svekket. Oppmerksomhet er støttespilleren til dømmekraften. Så enkelt kan det egentlig sies.

– Vi kunne enkelt sittet en hel dag sammen og kommet med konkrete eksempler som illustrerer hvordan alt vi gjør blir litt dårligere når oppmerksomheten er svekket, og det motsatte – hvordan alt vi gjør blir bedre når oppmerksomheten er klar og fokusert.

– For å skape en sunn balanse i løpet av døgnets 24 timer ville jeg begynt med å svare (skriftlig) på disse to spørsmålene: Hva er viktig (i livet)? Hva er virkelig viktig (i livet)? Stort sett alle ubalanser i livet oppstår fordi vi ikke har tatt stilling til dette, med den konsekvensen at mange sliter seg ut av grunner som ikke egentlig er viktig. For eksempel hva jeg tror andre synes om meg eller hva jeg tror de forventer av meg. Hvis jeg bruker alle kreftene mine, og all oppmerksomheten min, på å bekymre meg om alt som kan gå galt, gruble over hvorfor det er blitt som det er blitt, tenke over hva andre tenker om meg, og lignende – får jeg aldri frigjort krefter til å reflektere over det som egentlig har betydning: hva og hvem ønsker jeg dypest sett å være?

– Jeg er klar over at det jeg nettopp har sagt er ganske eksistensielt og noe mange vil oppleve som for krevende – men ikke desto mindre viktig. Hvis du ønsker noe mer konkret å gjøre, vil jeg forslå: Få nok søvn! Det vil si 7,5 til 8 timer – og gjør det som trengs for å få det til. Kan hende det innebærer en del endringer. For eksempel å legge seg i tide, mindre skjermtid, mindre alkohol og kaffe, ikke spise for sent og lignende. Det er utrolig hvor mye mer motstandskraft og energi vi får når søvnen er på plass.

– Bli enig med deg selv når du skal være på og når du skal være av. Er du tilgjengelig 18 timer i døgnet? Skal du være tilgjengelig 18 timer i døgnet? Finn ut hva som er en god balanse for deg, og ikke minst, hold deg til det du finner ut. Hvis det innebærer å bryte noens forventninger til deg, begynn å praktiser med en gang. Skal du la andres forventninger og følelser styre ditt liv?

– Sett av tid til fysisk trening, spis regelmessig og sunt og sett av tid til mental trening. Meditasjon er den mest direkte måten å trene oppmerksomheten på. Og til slutt, på godt norsk – gi litt mer f...! Kan hende du synes det går imot alt det andre jeg har skrevet, men ikke gå i den fella. Alt har en konsekvens. Det går an å ta kloke valg og å være avslappet rundt det samtidig. Dette handler ikke om å være flink, kun om å se noen sammenhenger, avslutter Johansen.

Alle fallgruver kan egentlig oppsummeres i denne ene: ikke stol på dine automatiske reaksjoner. Autopiloten er veldig kortsiktig og er egentlig bare opptatt av å unngå ubehag og å oppsøke velbehag – mens for å ta gode valg trenger vi å ta innover oss den langsiktige konsekvensen av valgene våre. På en måte veldig enkelt, og samtidig det vanskeligste vi vet om.

1. Sov 8 timer hver natt.
2. Ta innover deg at du må kunne skru av med kvalitet (restitusjon) for å kunne skru på med kvalitet (prestasjon).
3. Gi hjernen en pause (3-5 minutter) hver time. Det kan være alt fra en pustepause, meditasjon, gå en kort tur, hør på litt musikk. Stikkord: ut av hodet og inn i sansene! Det du synes du mister i tid, får du igjen i kvalitet.
4. Sett av tid til både fysisk og mental trening. Meditasjon er den ypperste form for mental trening.
5. Hold deg nær det som er virkelig viktig i livet: hva eller hvem ønsker jeg dypest sett å være?