I rapporten «The Future of Jobs» (World Economic Forum) ble det anslått at fem millioner mister jobben innen 2020, som et resultat av økonomisk nedgang, automatisering og nye forretningsmodeller. Harvard-professor og Davos-deltaker Niall Ferguson regelrett rådet bedriftene til å kvitte seg med medarbeidere.

Don Tapscot, WEF-medlem og forfatter av boken The Digital Economy hevder at teknologien dreper flere jobber enn den skaper. Andre fagfolk hevder at ny teknologi reduserer prisene, styrker kjøpekraften og øker etterspørselen etter varer og tjenester, og derfor bidrar til økt sysselsetting. Det er imidlertid udiskutabelt at den fjerde industrielle revolusjon vil føre til økt arbeidsledighet på kort og mellomlang sikt. Det skjer allerede, for ledigheten øker for hver dag over store deler av kloden.

Er det riktig at teknologiutviklingen skaper økt arbeidsledighet?

Teknologiutviklingen både skaper og legger ned arbeidsplasser. Som et eksempel har nett-leverandøren Amazon tatt gigantstore markedsandeler på ganske få år. Selskapet har skapt om lag 60.000 arbeidsplasser, men de har også utkonkurrert andre selskaper og derigjennom bidratt til arbeidsledighet. Dersom Amazon hadde drevet sin virksomhet slik deres tapende konkurrenter gjør, ville de antagelig sysselsatt det tidobbelte. Imidlertid er det utopisk fordi selskapet neppe hadde eksistert uten deres kostnadseffektive forretningskonsept.

Lignende omveltninger skjer i mange bransjer. Nettbankene vokser mens tradisjonelle banker sier opp folk. Fysiske filialer stenger og virtuelle møteplasser åpner. Dagligvarer leveres på døren. Det skaper noen nye arbeidsplasser, men det vil ramme ordinære matbutikker, slik at noen sies opp. Den fjerde revolusjon handler imidlertid ikke kun om teknologiutvikling og smarte forretningskonsepter, men også faglig dyktige medarbeidere som presterer effektive arbeidsformer. Dessuten er det ikke et nytt fenomen at nye bedrifter med nye forretningskonsepter utkonkurrer det gamle. Det nye er den høye endringstakten hvor teknologiutvikling legger til rette for at bedriftene kan vokse seg stor og lønnsom på kort tid, uten å være prisgitt kostbar organisatorisk vekst.

Hva med delingsøkonomien?

Mange nye forretningskonsepter og selskaper defineres innenfor begrepet «delingsøkonomi». Denne økonomien kritiseres av mange fagfolk for å skape få nye arbeidsplasser. Her er to eksempler: Uber er på kort tid blitt en stor aktør innen taxi-markedet, men sysselsetter kun tretti personer i San Francisco. Airbnb skal ha passert 2400 medarbeidere, men det er ikke all verden for et selskap som sies å ha om lag ti prosent av «overnattingsmarkedet» på global basis. Imidlertid kritiseres disse selskapene for ikke å sortere innunder delingsøkonomi-begrepet, fordi noen betaler for tjenesten. Det er en høyst diskutabel påstand. Airbnb deler da inntektene med boligutleierne, samtidig som sluttkundene får sin bit av kaka gjennom lavere priser på overnatting. Tjenesten kan dessuten sees på som sysselsetting for utleierne, selv om det normalt krever liten arbeidsinnsats og inntekten derfor er mer å regne som en passiv inntekt. Utvilsomt er det også ressursvennlig og miljøvennlig å utnytte ledig kapasitet, noe som peker på at delingsøkonomien er godt tilpasset miljø- og klimautfordringene. Om virksomheter hører inn under delingsøkonomi-begrepet eller ikke, er dog ikke det viktigste når det gjelder sysselsetting. Det viktigste er at det skapes tilstrekkelig med nye arbeidsplasser.

Er du og din virksomhet klar for å si ja til nye arbeidsformer?

Den fjerde teknologiske revolusjon fører med seg store omveltninger i arbeidslivet som vil kreve stor endringsvilje. Erfaringsmessig må man kunne si at dette ikke akkurat er det som kjennetegner mange organisasjoner og folk flest. Det er flere årsaker til dette. En årsak er at vi mennesker er trygghetssøkende vanedyr. Man vet hva man har, men ikke hva man får, og det sitter langt inne å endre sine arbeidsformer. Det er også slik at når man ikke vet hvordan nye arbeidsformer fungerer eller hva tiden brukes til, har man ikke de rette forutsetningene for å planlegge en omstilling til nye og effektive arbeidsformer. Dette bør bedriftene ta mer på alvor og søke hjelp til å kartlegge dagens sitasjon. Usikkerheten rundt dette temaet i organisasjoner fører gjerne til en utpreget nei-holdning til utvikling og omstilling.

Nedenfor er «nei-liste» eksempler fra de siste tretti årene, i en tilfeldig rekkefølge. Nei-listen kunne vært mye lenger. Det er verdt å merke seg at nesten alle «nei-sakene» har blitt eller vil bli «ja-saker». Legg også merke til at det meste av «nei-listen» dreier seg om IT teknologi, og at det øvrige dreier seg om arbeidsavtaler, og gjerne sammenhengen mellom IT og arbeidsavtaler. Det varierer hvem som sier nei, enten arbeidsgiver/ledelse eller arbeidstakere, eller begge parter.

«NEI-LISTEN»

  • Nei til fleksibel arbeidstid                      
  • Nei til hjemmekontor
  • Nei til å jobbe på kafe
  • Nei til å jobbe på reise
  • Nei til å betale for arbeid på «pendlerreiser» (for det er ikke arbeidstid)
  • Nei til PC-er i nettverk
  • Nei til bærbare PC-er
  • Nei til bærbare PC-er i nettverk
  • Nei til PC
  • Nei til mobiltelefon
  • Nei til Internett
  • Nei til bruk av sms på jobb
  • Nei til bruk av sosiale medier i arbeidstiden
  • Nei til virtuelle møter (Skype etc.)
  • Nei til bruk av PC i møter
  • Nei til åpne kontorlandskap
  • Nei til å jobbe på kvelden etter klokken 21, for det er nattarbeid.
  • Nei til kortere arbeidstid, for da kan produktiviteten synke.
  • Nei til mer effektive arbeidsdager, for det kan føre til nedbemanning

Framtidens arbeidsliv er på mange måter kommet til oss allerede. Det er ikke lett å forutse konsekvenser og resultater av den fjerde industrielle revolusjon, men sikkert er det at teknologiutviklingen blir voldsom, og at dette at omstillingen i samfunn og arbeidsliv må skje raskt og med høy kvalitet. Tiden er overmoden for å si ja til endring og omstilling, og så jobbe aktivt for å oppnå fordelene og unngå ulempene. «Nei- veien» kan føre til at arbeidsplassen din forsvinner, og det kan skje raskere enn du er forberedt på.

Det haster med å skape nye arbeidsplasser, og da trengs det nye forretningsstrategier og flere bedrifter i en fart. Antagelig må en del av løsningen bli at myndighetene i langt større grad støtter gründere og selskaper som har innovative forretningskonsepter, samtidig som eksisterende organisasjoner- både private og offentlige- må omstille sine tjenester og arbeidsmetoder. Flere kunnskapsarbeidere vil jobbe mer selvstendig og tilby sine tjenester for flere arbeidsgivere, uten nødvendigvis å være ansatt. Det er også mulig å tenke seg at arbeidstiden forkortes og lønningene senkes. I Sverige har flere private bedrifter gjort lovende forsøk med «6-timersdagen». Produktiviteten er opprettholdt, lønningene er redusert og medarbeidernes arbeidshverdager er blitt bedre.  

TEKST: Jan Kristian Karlsen, Seniorrådgiver og daglig leder i Company Pulse AS