Effektiv ledelse og bruk av kroppsspråk

Lederen brukte kroppsspråket bevisst - vel vitende om at hun stimulerte medarbeiderens følelser ved å aktivisere hans ansiktsmuskler, og dermed kunne hun endre sinnsstemningens hans i en langt mer behagelig retning. Kroppsspråk smitter fordi våre speilnevroner i hjernen stimulerer oss til å etterape og føle det sansene våre registrerer.  Hvorfor tror du ellers at underholdningsprogrammer i radio og TV har publikum som instrueres til å le på de rette stedene?  Produsentene vet at latter smitter og dermed øker programmenes popularitet.

Disse speilnevronene er empatiens hjemsted og en følelsesmessig gullgruve.  De setter oss i stand til å gjenkjenne og forstå andres reaksjoner.  Når vi kopierer dem og legger an tilnærmet like kroppsspråksuttrykk, samordner vi følelsene våre uten å være klar over det.   På den måten skaper vi samhørighet med andre, bare ved å speile deres mimikk.  For kroppsspråket vårt formidler ikke bare følelser, det sender også meldinger opp til følelsessenteret og påvirker sinnsstemningen vår.  Hvis en leder for eksempel signaliserer et godt humør når en vanskelig sak skal gjennomføres, vil det smitte over på medarbeiderne og resultere i at de blir mer åpne for å fokusere på det positive, noe som i sin tur kan påvirke medarbeiderne til å bli mer fleksible og kreative.  Undersøkelser viser dessuten at uttrykk som signaliserer varme, åpenhet og avslappethet, ansporer til både vekst og endringsvilje hos medarbeidere.

Speilnevronene våre tar aldri fri, de er hele tiden klare til å samle inn signaler, små og store sosiale hint som røper hvordan det står til med folk rundt oss.  Men vi har ikke stort utbytte av innsatsen dersom vi ikke lytter til signalene, tar dem på alvor og dekoder dem.  Enkelte ledere forholder seg lite til kroppsspråkssignaler.  De vraker varslene, eller magefølelsen, til fordel for det de anser som pålitelige, analytiske vurderinger.  ”Folk får klare å si hva de mener, jeg orker ikke alle disse føleriene,” er deres gjennomgangsmelodi.  De er antakelig ikke helt klar over at de dermed risikerer å bli oppfattet som kalde og ufølsomme.

I Norge blir ledelse oftest rangert øverst som forklaring på bedrifters suksess.  Men hva slags ledelse er det?  Det holder neppe bare med mål strategier, analyser og økonomiske ressurser.  Samarbeidsevne og omtanke må også til.  Da blir evnen til å kommunisere nonverbalt, med andre ord via kroppsspråk, viktig for å skape forståelse og aksept for mål og arbeidsoppgaver.  Å begeistre og inspirere handler om å få fram positive følelser hos medarbeidere, fordi lederatferd som vekker sterke negative følelser, bidrar til redusert motivasjon og effektivitet.  Kroppsspråket speiler av følelser, holdninger og verdier.  Det betyr at også ledere lekker gjennom kroppsspråket, og at det er blåøyd å tro at de kan sette opp et pokerfjes.  Ledere må med andre ord være seg sine følelser, holdninger og verdier bevisst.  Forskning bekrefter for øvrig at medarbeidere tillegger lederes kroppsspråk større vekt enn det verbale budskapet når de vurderer lederes troverdighet. 

Eksempelvis testet Newcombe og Ashkanasy (2002) hvorvidt ansiktsuttrykk påvirker oppfattelsen av ledere, og resultatene viste at ledere som signaliserer positive følelser, ble vurdert som bedre ledere uansett om de ga positive eller negative tilbakemeldinger.  Og ikke nok med det.  Ledere som ga positive tilbakemeldinger med negative ansiktsuttrykk, ble til og med evaluert som dårligere ledere enn de lederne som ga negative tilbakemeldinger med negative ansiktsuttrykk.  De ble ganske enkelt oppfattet som falske.  Kroppsspråk spiller en sentral rolle når medarbeidere vurderer sin leder. Medarbeidere vil naturligvis gjerne vite hvordan de ligger an hos sin leder, og lederens kroppsspråksignaler blir viktige indikatorer, eller holdepunkter om man vil, som medarbeidere griper til for å kunne forutsi og forstå hva som vil eller kan skje.

Hvor ofte tenker ledere på hvordan de tilsynelatende enkle signalene de sender, faktisk virker på deres medarbeidere?  Mange engasjerte ledere kan oppleve å bli feiltolket som strenge, sinte eller aggressive når de ivrig diskuterer temaer de er intenst opptatt av.  Ledere som ikke har kontakt med sitt eget kroppsspråk, kan fort komme i skade for å rote det til for seg og havne i håpløse situasjoner der de blir opplevd helt annerledes enn de ønsker.  De kan ha de beste intensjoner, men hva hjelper det, hvis kroppsspråket virker skremmende, avsporende eller uinteressert?  

Medarbeidere reagerer på en leders kroppsspråk, og de viser det.  Lederen behøver sjelden å være i tvil om hvordan de blir oppfattet.  Kanskje skinner øynene deres av glede eller de slås ned i skam.  Kanskje sperres de opp i forbauselse, skuler av forakt eller flakker av kjedsomhet.  Responsen deres gir ledere uunnværlige innspill.  Den sparer lederen for en masse forvirrende, ubesvarte spørsmål.  Men det forutsetter altså at lederen registrerer responsen og tolker informasjonen riktig.

Å forstå hva andre mennesker tenker, føler og tror på er hjørnesteinen i all menneskelig sameksistens.  Vi er avhengige av å kunne lese og dekode hverandres kroppsspråk fordi det avslører både følelser og refleksjoner, slik at vi blir i stand til å forutsi både preferanser, valg og handlinger.  Folk sier som kjent ikke alltid det de mener og mener ikke alltid det de sier.  Hvis en leder går glipp av øyeblikket der en seriøs samtale skifter til munter ironi, eller at en lett prat plutselig blir alvorlig, vil lederen virke ganske blottet for sosiale antenner.        

Nå skal det riktignok sies at det ikke alltid er like lett å bli klok på alle kroppsspråkssignalene.  Folk er forskjellige, og signalene kan være både sammensatte og utydelige.  Men det er bare en del av forklaringen på hvorfor det av og til skjærer seg.  Vi er sjelden nøytrale når vi iakttar andre.  Vi blir påvirket av andres forventninger, og vi har ryggsekken full av erfaringer og verdier som bidrar til våre fortolkningsrammer.  Og de kan som kjent spille oss et puss, akkurat som de gjorde hos min lille sønn da vi besøkte et badeanlegg med svømmebasseng, boblebad og alskens herligheter.  Det var tomt i lokalet, bortsett fra tre eldre kvinner som koste seg i jacuzzien.  Lillegutt hadde mange ganger ”hjulpet til” på kjøkkenet, og da han fikk øye på boblebadet, utbrøt han overveldet: ”Mamma, mamma, se! Her koker de gamle damer!”

Kroppsspråket dominerer vår tilværelse.  Derfor er det underlig at en del ledere er så lunkne til det, i stedet for å bruke det til sin egen fordel.  De har nok en vag forestilling om at kroppsspråk ikke er uten betydning, men på den annen side virker det liksom så ullent og diffust.  Psykologen Albert Mehrabain konstaterte allerede på 1950-tallet at over 90 prosent av vår kommunikasjon er nonverbal.  Alle de små bevegelsene som supplerer kroppen vår når vi snakker, måten vi flytter kroppen på, sitter eller står, for ikke å snakke om ansiktsuttrykkene - de har alle sammen budskap som er langt mer toneangivende og overbevisende enn noen ord.  Sant nok, ord kan være hvassere en det skarpeste sverd, men en heftig krangel under oppseiling kan avverges med en vennlig utstråling, en rolig, bestemt mine og et mykt tonefall.  Det handler med andre ord om å bruke kroppsspråkets makt.

• Om forfatter:

  Tekst: Live Bressendorf Lindseth, bedriftsrådgiver, forfatter og gründer av Kondor AS.