Har du sikret dine egne immaterielle rettigheter gjennom en taushetsavtale som en NDA?

For entreprenører kan immateriell eiendom ofte være den mest verdifulle eiendelen de besitter før de kommer i gang. Oppstartsbedrifter er avhengige av innovative produkter, tjenester eller prosesser som lett kan kopieres av konkurrenter uten tilstrekkelig IP-beskyttelse. Derfor er det avgjørende at entreprenører søker råd og ekspertise for å forstå og sikre IPR tidlig slik at de kan forebygge konkurrerende inngrep og legge betydelig verdi til en oppstarts virksomhet, (dette er noe mulige investorer sjekker ut tidlig) noe som gjør den mer attraktiv for investorer og partnere (Thiel and Peters 2012, Rocha Lima and Santos 2018).

På den annen side, gjelder dette også for etablerte virksomheter at de evner å ivareta sine IPR rettigheter nettopp for å opprettholde en konkurransefordel og forsvare sine markedsandeler. Disse virksomhetene har ofte større porteføljer av patenter, varemerker eller opphavsretter som krever nøye forvaltning for å maksimere deres strategiske verdi. Effektive IP-strategier bidrar til at disse virksomhetene evner å avskrekke mulige rettstvister, forhandle lisensieringsavtaler og utforske nye markeder sikkert og trygt (Granstrand 2000, Verspagen 2003). 

Det er avgjørende at immaterielle rettigheter (IPR) blir integrert som en del av den strategiske planleggingen i enhver virksomhet. Min erfaring er at dette ofte uteglemmes. En strategisk tilnærming til IPR kan gi virksomhetene et fundament for å oppnå bærekraftig vekst og forbedret markedsposisjonering. Ledere må være proaktive i å identifisere og beskytte sin IP for å styrke deres forretningsmodeller og operasjonelle kapabiliteter (Barney 1991, Teece, Pisano and Shuen 1997). Å utvikle en robust IP-strategi innebærer å vurdere hvordan immateriell eiendom kan støtte bedriftens overordnede mål og tilpasse seg skiftende markedsforhold. Her ser vi ofte at det bommes.

Både entreprenører og etablerte virksomheter må evne å navigere kompleksiteten som i dag finnes i globale IPR-standarder. Ettersom virksomheter ekspanderer internasjonalt, blir forståelsen av forskjellene i IP-beskyttelse på tvers av land avgjørende. Virksomheter må derfor evne å utvikle tilpasningsdyktige IP-strategier som overholder internasjonale lover for å unngå brudd og effektivt utnytte sine IP-ressurser i forskjellige markeder (Hitt, Li and Xu 2015).

IPR beskytter ikke bare innovasjoner, men oppmuntrer også til nye utviklinger ved å sikre at oppfinnere kan høste fordelene av deres oppfinnelser. For etablerte virksomheter kan dette bety fortsatte investeringer i forskning og utvikling, mens det for entreprenører kan føre til banebrytende innovasjoner som utfordrer tradisjonelle markeder (Katila 2000, Katila 2007).  Videre, ettersom virksomheter i økende grad har større fokus på virksomhetens samfunnsansvar, kan IPR også støtte utviklingen og beskyttelsen av bærekraftige teknologier og grønne innovasjoner (Hagedoorn, Lokshin and Malo 2018)

En detaljert undersøkelse av AbbVie's bruk av patent-thicket-strategier for Humira viser hvordan selskapet har sikret over 130 patenter for å utvide markedsdominansen til 2023 og utover, noe som illustrerer et dyptfølt forsøk på å forlenge eksklusiviteten til deres biologiske legemidler langt utover det opprinnelige patentets utløpsdato (Collier 2013, Kumar and Nanda 2017).

Et annet eksempel er Pfizer og deres legemiddel Lipitor. Pfizer brukte direktemarkedsføring til forbrukere for å maksimere Lipitors verdi før og etter patentutløpet. Dette skapte en sterk forbindelse med forbrukerne og gjorde det vanskeligere for generiske legemidler å komme inn på markedet etter at patentet utløp. Pfizer proaktive tilnærming bidro til å opprettholde en sterk markedsposisjon selv etter at generiske versjoner av legemidlet ble tilgjengelig (Liu and Yang 2014, Chao, Hu et al. 2016).

Saken mellom Facebook og ConnectU understreker viktigheten av å sikre immaterielle rettigheter (IPR) tidlig i prosessen. Uten klare patenter eller dokumentasjon hadde ConnectU vanskeligheter med å bevise sitt eierskap over ideen, noe som resulterte i et forlik der ConnectU mottok en betaling på 65 millioner dollar fra Facebook. Dette eksempelet viser hva som kan skje når entreprenører ikke tar tilstrekkelige skritt for å beskytte sine immaterielle rettigheter og deler informasjon med eksterne parter uten å ha en signert konfidensialitetsavtale (NDA) på plass. (Gaudin 2009).

Betydningen av å forstå og strategisk håndtere immaterielle rettigheter er uunnværlig for både entreprenører og etablerte virksomheter. For oppstartsbedrifter er IP en kritisk eiendel som kan definere deres innledende marked suksess og attraktivitet for investorer, her tjener ConnectU som et eksempel hva kan skje om man ikke sikrer seg. For etablerte virksomheter sikrer IPR vedlikeholdet av markedsoverlegenhet og letter global ekspansjon. Ettersom det økonomiske landskapet fortsetter å utvikle seg, vil den strategiske betydningen av IPR bare vokse, noe som understreker behovet for at alle virksomheter adopterer sofistikerte IP-strategier.

• Om forfatter:

  Tekst: Dr. Glenn Agung Hole, han er førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i SørØst Norge.  Foto: Istock.com og privat

  

• Referanser
  • Barney, J. (1991). "Firm Resources and Sustained Competitive Advantage." Journal of Management 17(1): 99-120.
  • Chao, C., et al. (2016). "Managing the challenges of pharmaceutical patent expiry: a case study of Lipitor." Journal of Science and Technology Policy Management 7: 258-272.   
  • Collier, R. (2013). "Drug patents: the evergreening problem." Cmaj 185(9): E385-386.      
  • Gaudin, S. (2009). "Facebook, ConnectU reportedly reach $65 million settlement." Computerworld.
  • Granstrand, O. (2000). The Economics and Management of Intellectual Property: Towards Intellectual Capitalism.
  • Hagedoorn, J., et al. (2018). "Alliances and the innovation performance of corporate and public research spin-off firms." Small Business Economics 50(4): 763-781.
  • Hitt, M., et al. (2015). "International Strategy: From Local to Global and Beyond." Journal of World Business in press.
  • Katila, R. (2000). "Using patent data to measure innovation performance." International Journal of Business Performance Management - Int J Bus Perform Manag 2.
  • Katila, R. (2007). Measuring innovation performance: 304-317.
  • Kumar, A. and A. Nanda (2017). "Ever-greening in Pharmaceuticals: Strategies, Consequences and Provisions for Prevention in USA, EU, India and Other Countries." Pharmaceutical Regulatory Affairs: Open Access 06.
  • Liu, S. Q. and Y. Yang (2014). "Protection strategies of Lipitor patent."  23: 989-993.
  • Rocha Lima, F. V. and J. Santos (2018). "Intellectual Property Management in Small and Medium-Sized Enterprises." International Journal for Innovation Education and Research 6: 109-127.
  • Teece, D. J., et al. (1997). "Dynamic capabilities and strategic management." Strategic Management Journal 18(7): 509-533.
  • Thiel, J. and T. Peters (2012). Intellectual Property Strategy in Innovative SMEs A Case for Strategic Disclosure.
  • Verspagen, B. (2003). Intellectual Property Rights in the World Economy. Economics, Law and Intellectual Property: Seeking Strategies for Research and Teaching in a Developing Field. O. Granstrand. Boston, MA, Springer US: 489-518.