Sjekk deg selv
Pettersen forklarer at hjernen, eller sinnet («the mind») har behov for å repetere små og store traumer. Hvis du ikke kjenner til denne prosessen, så er det et problem både for deg selv og de du omgir deg med på jobb.
– Når du skjønner hvordan denne leken fungerer mellom aktiv lytting – hvor man er til stede og hører det som blir sagt, og passiv lytting – hvor bare kroppen er der og tankene er et annet sted, så får du sjansen til å forbedre deg. Jobbe med å bli mer skjerpet.
– Forbedringen kommer gjennom øvelse. Du kan trene opp evnene til å holde fokuset der det er meningen at det skal være. Du kan lære å observere hvordan tanken fjerner deg fra det som skjer i nået, slik at du kan flytte oppmerksomheten tilbake dit du vil ha den.
– Test deg selv: Hvis du for eksempel leser en bok, og stadig må lese om igjen den siste paragrafen fordi du ikke husker den, så har du ikke vært til stede. Sjekk deg selv i situasjoner som er mer krevende. Mister du deg selv?
80 000 tanker
Pettersen forklarer at det å være ubevisst sin egen tankeaktivitet, er sløsing av ressurser.
– Forskning viser at vi tenker ca. 80 000 tanker hver dag. Og at 95 prosent er det samme som vi tenkte i går. Slik blir det ikke bare kjedelige liv av, repeterende sinn skaper heller ikke mye nytt. Meditasjon og mindfulness er metoder som lufter sinnet. Roer ned de repeterende tankene og gir rom for kreativitet.
– Det motsatte av å være mindful er å være sløv. Fanget av egne tanker og følelser. Ufokusert. Preget av fortiden. Fanget i ambisjoner om framtiden. Med andre ord, litt låst. Å bli mer oppmerksom på hvor mye tull tankene holder på med, og hvordan det virker inn på jobben, er første skritt mot en mer skjerpet tilværelse. Da kan du bli en bedre leder, en bedre elsker, bedre pokerspiller, eller bedre venn. Du kan bli bedre på å virkelig nyte en kopp te.
Bildet: Lisbeth Pettersen er foredragsholder og skribent med 25 års erfaring med mindfulness og meditasjon. Hun har skrevet to bøker om mindfulness: «Lev mer med mindfulness» og «Mental trening og mindfulness».
Mindre surr
– God evne for tilstedeværelse slår ut på alle områder. Men selvsagt går dette i bølger. Når vi er slitne blir vi mindre oppmerksomme. Det samme skjer når vi drikker alkohol, eller blir emosjonelle. Vi kan bruke observasjonsteknikker til å oppdage lurkende følelser. Det er hakket vanskeligere enn å observere tanker, men givende når du får det til. Uavklarte og uforløste følelser som surrer i bakgrunnen, kan virke saboterende.
– For eksempel kan tanker om at du er dum, dårlig, uønsket og så videre, gi deg et negativt fokus, som igjen kan virke selvoppfyllende. Du psyker deg selv ned før du engang har prøvd. Ledere som lett dømmer seg selv, dømmer også andre. System slår begge veier, men kan heldigvis avlæres når man blir det bevisst. Igjen: Vi kan øve. Mindfulnessteknikker og andre meditasjoner styrker kort og godt evnen til å være fokusert, her og nå. Ikke tapt i egen fortid. Det betyr bedre presisjon, mindre surr og mindre stress.
Østens mystikk
På spørsmål om hva som gjør mindfulness relevant for ledere, er Pettersen klokkeklar – lederen er nemlig ansvarlig for ressurser og mindfulness påvirker dette.
– Du som leder er ansvarlig for din egen, men også selskapets bruk av ressurser. Manglende tilstedeværelse er ressurssløsing. En studie fra Harvard-universitet viser at folk flest tilbringer cirka 47 prosent av sin våkne tid til å tenke på noe annet enn det de faktisk holder på med.
– Om vi hører på hva Østens mystikere sier, i buddhismen, zen, sufismen eller taoismen, så er prosentandelen med tankevandring langt høyere. Da er vi sjelden eller aldri 100 prosent til stede i det vi gjør. Bare glimtvis. Hvis du velger å tro på forskerne, så er det uansett dårlig nytt at vi bare fungerer cirka halvparten av tiden. Du trenger knapt åpne en avis for å sjekke menneskeartens tilstand. Vi har opplagt mye å gå på.
Travelhet og stress
– Med stress følger utålmodighet, trang til å få ting unna kjapt, dårligere evne til å engasjere seg, og lav empati både med seg selv og andre. Man blir litt robot – autopiloten tar over og styrer showet. Det er bedre å ha et helt menneske som leder. Man bør ikke ta viktige avgjørelser når man er stresset. Stress og travelhet legger heller ikke til rette for presisjon og dybde. Men noen ganger går det fort i svingene, sånn er livet. Poenget er at dersom dette blir en livsstil, så vil det gå galt til slutt. Bedriften vil lide, og mennesker møter veggen. Eller blir syke.
– Ledere bør opplagt lære seg mindfulness selv først, og skaffe seg erfaring med teknikkene. Hvis de erfarer at teknikkene virker, så bør de naturligvis gi medarbeidere den samme muligheten til å lære, gjennom foredrag eller kurs. Mindfulness kan læres gjennom å lese en bok om temaet, og detteretter eksperimentere med teknikkene – gjerne gjenta øvelsene daglig. Teknikkene kan lett inkluderes i hverdagen, og tar ikke mye tid. For ledere som ønsker foredrag om mindfulness, anbefaler jeg at de velger lærere med lang egenpraksis. Teknikkene er superenkle – men det er praksisen man lærer gjennom, avslutter Pettersen.
Tekst: Inger Lise Kontochristos / Foto: Esten Borgos og Istock.com