Mikroadferd med stor påvirkningskraft på vaner både hjemme og på arbeidsplassen

– Vaner handler om de bevisste og ubevisste handlingene vi gjør automatisk gjennom dagen. Vi tar flere titalls tusen beslutninger i løpet av en dag, og 40 prosent av dem er automatiske, altså er de tatt på forhånd. Dette er viktig for oss fordi hvis vi skulle vært bevisst på alle valg vi skal ta, så hadde vi kjørt hjernen vår for hardt. Den harddisken vi tror at kan ta alle beslutninger, har ikke egentlig kapasitet til det, så den tar snarveier for oss. På fagspråket kalles disse heuristikker, og de er fordelaktige i mange tilfeller. På engelsk sier man at mennesker er prediction machines. Vi forutser hendelser hele tiden, og skaper handlingsmønstre på bakgrunn av det.

– Vi er også veldig belønningsstyrte. I de 40 prosent av tilfellene hvor handlingene er automatiserte, så har vi gjort tingen én gang, og hjernen eller kroppen har respondert med at «dette likte jeg godt!» Det er interessant, for når vi både antar hva som kommer, og vi følger kroppens responser, vil automatiske vaner etableres når vi gjør noe ubevisst, men som føles godt.

En god huskeregel er at man ofte overvurderer hva man får gjort på en dag, og undervurderer det man får gjort på et år.

For å forstå hvordan en vane kan etableres eller endres, må man først forstå hva en vane består av, og vite hvordan mennesker fungerer under slike omstendigheter, forklarer Veiteberg.

– Journalist og forfatter Charles Duhigg har beskrevet dette som en tredelt prosess; først kommer et signal etterfulgt av en adferd, og til slutt en belønning. Et eksempel kan være slumring om morgenen, som for mange er en dårlig vane. Signalet er at vekkerklokken ringer. Hjernen er fortsatt trøtt, og vi velger å slumre fire ganger. Det er adferden. Belønningen er at man får sove noen minutter lenger.

– Har man et ønske om å trene på morgenen, så kan signalet være at vekkerklokken ringer, man kler på seg treningstøy, og løper ut. Det høres enkelt ut, men her kan det gå riktig galt. Når man kommer tilbake, kan man plutselig ha fått litt dårlig tid, man hiver seg i dusjen og det blir mye styr og kaos før man omsider er på plass på kontoret. Da blir det ofte med det ene forsøket, siden kroppen og hjernen ikke likte opplevelsen. Da får adferden en negativ belønning. Det er her nøkkelen ligger. Mennesker responderer godt på belønning, og vi kan selv legge til rette for at belønningen blir god. Ved å sette av mer tid på morgenen kan man heller ta ti minutter til å roe ned og lage en smoothie før man tar en lang dusj, og dermed gå på kontoret uten noe stress. Da blir belønningen god.

Ifølge Veiteberg er det to ulike tilnærminger til vaner. Den ene er å etablere en ny vane, og den andre er å erstatte en allerede etablert vane.

– Mange begynner på feil sted når man ønsker å etablere en ny vane. Det er veldig typisk at man ikke klarer å forankre den nye vanen godt nok. Går man ikke dypt nok i mening, er det lettere å gi opp. Samtidig er det vanlig å tenke for stort. Vi ser for oss selve adferden når vanen er etablert, for eksempel ett år frem i tid. Hvis man for eksempel ønsker å starte med trening, kan man forestille seg at man er på et treningsstudio for å trene i en times tid. I virkeligheten kan det være veldig overveldende å komme i gang med trening, og allerede etter ti minutter er man sliten. Da mister man lett motet når man egentlig hadde tenkt å holde på i 50 minutter til. En god huskeregel er at man ofte overvurderer hva man får gjort på en dag, og undervurderer det man får gjort på et år.

– Et av mine favorittverktøy kommer fra James Clear, og kalles «tominutters-regelen». Den sier at når man ønsker å begynne med noe nytt, så må man gjøre den adferden så liten at den kan gjennomføres på to minutter. Har du lyst til å begynne å trene, gå inn på treningsstudio og vær der i to minutter, deretter kan du dra hjem. Hvis du vil begynne å lese mer, kan du åpne en bok, lese to sider og så legge den bort. Dette kan du gjenta hver dag i tre–fire uker. Årsaken er at du må se på deg selv som et menneske som lever den vanen du ønsker å skape. Å kjenne at man har den identiteten som vanen krever, henger sammen med den faktiske utøvelsen av vanen.

– Ofte starter man på feil sted. Skal man trene på morgenen, er det nemlig ikke bare å komme seg ut døren, men ofte er det en hel rekke ting som må på plass før man kan gjennomføre den økten. Man må kanskje pakke treningstøy kvelden før, stå opp tidligere, legge seg tidligere, og dermed også framskynde andre aktiviteter man pleier å gjøre på kveldstid. Det er her den største utfordringen ligger. Starten på vanen begynner altså kvelden før. Mange feiler fordi de ikke går alle stegene tilbake.

Veiteberg presiserer at hvis man har en uvane man ønsker å fjerne, så må man gå inn og endre på denne. Han forklarer videre at det ikke er slik at det finnes én metode som fungerer for alle, men vi vet at det blir lettere å oppnå endring hvis man går inn i det med nysgjerrighet og ikke er redde for å eksperimentere litt.

– Hvis man vet hva vanen er, så kan man jobbe konkret med den. Vet man ikke hva vanen er, så må man kartlegge. Man kan for eksempel skrive ned hvilke ting man gjør når man kommer fra jobb. Da kan man notere pluss, minus eller nøytralt tegn bak de ulike tingene man gjør. Rengjør man barnas matboks med en gang, så er det et pluss. Slik finner man ut hvilke vaner man ønsker å endre på, og det er her belønning kommer inn i bildet. For mange kan belønningen være at oppgaven gjennomføres i seg selv, men forskning viser at vi responderer godt på å gi oss selv en belønning utenom dette. Det å kjenne på at det man gjør er noe man ønsker å gjøre igjen, er superviktig. Hjernen vår er ikke rasjonell, og går helt enkelt etter det som føles godt. Også her kan man leke seg litt frem, og finne en belønning som passer.

– Man kan også legge vaner oppå hverandre, såkalt «habit stacking». Man legger en ny vane oppå en eksisterende, god vane. Da velger man noe man gjør med letthet og som man synes er enkelt, og gjennomfører denne tett opptil en vane man ønsker å etablere eller endre. På en måte pakker man inn gode vaner i den nye adferden vi ønsker å etablere.

Veiteberg påpeker at det som leder i en organisasjon er fullt mulig å legge til rette for etablering og endring av vaner på arbeidsplassen.

– Jeg tror at mange ledere velger å droppe fokus på vaner fordi det oppfattes som en langtekkelig prosess som det er vanskelig å lykkes med. Slik trenger det ikke å være. Når man gjør endringer i organisasjoner, er det alltid på overskriftsnivå. Hvis man for eksempel skal implementere et nytt IT-system, så har man en involveringsprosess hvor brukerne blir spurt om hva som trengs, deretter kjøpes systemet inn og det rulles ut. Da overser man at det følger med en helt ny arbeidsflyt, og det er det samme som å lære å pusse tennene med motsatt hånd. Det skaper enormt mye frustrasjon, og enten gjør man det selv om det er utrolig vanskelig, eller så gir man det noen forsøk før man til slutt går tilbake til det gamle systemet.

– Har man flere samtaler om hva endringen betyr på et gruppenivå og individnivå, så kan man jobbe mer systematisk med det. Det betyr også at det vil ta lengre tid. Selve organisasjonsendringen, for eksempel implementering av et nytt IT-system, tar jo bare noen måneder. Men skal man etablere nye vaner, så vet man at det ikke er gjort over natten. Det vet alle som har forsøkt å begynne å trene, spise sunt eller legge fra seg mobilen. Man må våge å mislykkes med det, og akseptere at man må prøve igjen og igjen.

– Lederen er fyrtårnet og legger til rette for fokus på vaner gjennom kulturen på arbeidsplassen. Lederen kan underbygge hva det er som kjennetegner bedriften, og hva den tolererer og aksepterer. En leder som spør medarbeiderne sine hva en slik implementering vil ha å bety for dem, og som bruker tid på å kartlegge hva som fungerer og ikke i bedriften, vil oppnå mer. Det morsomme er at metodene er akkurat de samme som for individet som ønsker å trene på morgenen. Man kan for eksempel bruke tominutters-regelen på arbeidsplassen hver morgen for å etablere den adferden man ønsker seg. Kanskje det kan være å planlegge arbeidsdagen bedre? Eller så kan man bruke kartlegging for å finne ut hvilke vaner det er man ønsker å endre på. Hva er det man gjør hver morgen fra man kommer inn døren, via kaffemaskinen og hele veien til kontorstolen?

– Selv hadde jeg aldri klart å endre noen av mine vaner på egen hånd. Det er i stor grad et arbeid som styrkes av at man er flere på lag. Jeg tror all endring skjer best i samspill med andre, fordi man kan støtte seg på hverandre og snakke høyt om ting som er vanskelig. Det er lett å tro at man er mindre verdt på arbeidsplassen hvis man for eksempel sier høyt at man ikke klarer å bruke det nye IT-systemet. Tør man å være sårbar? Er man fiksert eller læringsorientert? Er verdien resultatet av hva man har oppnådd eller av innsatsen man legger ned?

– Noe som er typisk når man jobber med ledergrupper, er at man skynder seg gjennom et program, og så skal man i løpet av et år eller to ha kommet i mål med en ønsket endring eller utvikling. Men skal man jobbe med vaneendring, må man ta det steg for steg, og bare én vane av gangen. Dette er ikke gjort på fem uker. I møte med kundene mine er jeg opptatt av å få hele ledergruppen med på utviklingen. Det betyr at hvert enkelt medlem må være villig til å gjøre en individuell innsats for egen utvikling, i tillegg til ledergruppen sin felles oppgave. Da må man kanskje endre noen vaner.

– Generelt sett tror jeg de fleste er redde for at det skal gå for sakte å jobbe med vaneendring, og derfor dropper man det. Man ønsker jo raske og effektive løsninger, selv om det i mange tilfeller er nettopp tid man trenger. Da kommer vi tilbake til at vi overvurderer hva vi kan få til på kort sikt, og undervurderer hva vi kan få til på lang sikt. Hadde vi kartlagt alle mikroadferdene som medlemmene i en ledergruppe hadde gjort hver dag i et år, hadde vi sett massive endringer. Her ligger det mange gode effekter som går tapt fordi vi tror vi ikke har tid, avslutter Veiteberg.

• Belønn deg selv! Da vil det bli enklere å etablere eller endre en vane.
• Gjør endringen så kort at den kan gjennomføres på to minutter. Du må leve den vanen du ønsker å etablere.
• Bruk tid på å kartlegge vanene dine – kanskje noen er modne for endring?
• Gikk det ikke? Prøv igjen! Aksepter at det kan ta tid å oppnå ønsket endring.
• Ha noen å sparre med underveis i prosessen.

• Man undervurderer hvor mye man får gjort på lang sikt, og overvurderer hvor mye man får gjort på kort sikt.
• Husk å gå langt nok tilbake i handlingsmønsteret ditt når du skal etablere en ny vane. Skal du stå opp tidlig? Da må du også tidligere i seng.
• Jobb systematisk med vaneendringer på arbeidsplassen, og snakk om det i fellesskap.
• Ledere har stor påvirkningskraft for etablering av gode vaner på arbeidsplassen, og her er det mye effektivitet som går tapt fordi mange velger det bort. Ta deg tid!

Tekst: Stine Hegrenes  Foto: Njord Fornes