Ifølge Arif Shafique, gründer av programvareselskapet Dolittle, er automatisering en teknikk for å drive apparater, prosesser eller systemer uten å involvere mennesker. Måten vi mennesker har automatisert ting på siden tidenes morgen, er ved å analysere de handlingene vi utfører i våre daglige plikter og arbeid – for å identifisere om én eller flere av de kan løses av hjelpemidler. Jo mindre innsats vi mennesker må skyte inn selv for å få hjelpemiddelet til å levere det vi trenger, jo høyere grad av automatisering. 

Arif 2.jpg

Automatisering

– Vannklokkene som dukket opp i Egypt i det 16. århundre, var et eksempel på automatisering der du med lite menneskelig innsats kunne ha kontroll på tiden over en lengre periode. For større, mer komplekse oppgaver, som å produsere en bil, har vi gradvis identifisert flere oppgaver som kan gjøres av maskiner eller andre hjelpemidler. Under den første industrielle revolusjonen ble damp den viktigste driveren av automatisering i storskala og ga oss dampskip og tog. Etter at vi fant oljen, startet en ny fossilbasert revolusjon som økte takten av automatisering og vi fikk transportmidler som globaliserte verden. Den tredje revolusjonen kom når vi klarte å transportere informasjon digitalt og tok i bruk elektrisitet som fremkomstmiddel.

– Maskiner med beregningskraft har latt oss starte automatiseringsferden inn i områder vi lenge har trodd har vært reservert kun for den menneskelige hjerne. Prinsippet er likevel det samme; vi identifiserer oppgaver eller deler av oppgaver vi kan løse med hjelpemidler – og kan derfor frigi menneskelig arbeidskraft til å gjøre andre ting.

– Fordelene med automatisering er at det vil føre til mindre feil som kan få katastrofale følger, menneskelige evner kan brukes til å utføre mer spennende oppgaver, raskere tjenesteproduksjon til kunder, partnere eller ansatte, og lavere priser på varer og tjenester. Bakdelene er at mange jobber som i dag gjøres av mennesker kommer til å forsvinne, også kreative yrker. Automatisering er tradisjonelt forbundet med å senke kostnader eller øke produksjonstakten for en eksisterende vare. På den måten kan gjenværende automatiseringsmuligheter lokke bedrifter i en slags «fortsette å presse sitronen»-retning i stedet for at de tar innovasjonssteg som kommer til å bli viktige på lengre sikt. Et eksempel er Blockbuster Video, en amerikansk videobutikkjede, som ikke skulle ha fokusert på bedre bunnlinje for videoleie i butikk, de skulle heller ha blitt en teknologibedrift med røtter i innholdsdistribusjon.

XaaS og SaaS

Shafique forklarer at XaaS ofte blir brukt for å omfavne begrepene IaaS (infrastuktur som en tjeneste), PaaS (plattform som en tjeneste) og SaaS (programvare som en tjeneste), men at det også brukes på alt som kan leveres som en tjeneste som Paint as a Service (Jotun), Rope as a Service (Wilhelmsen) eller Jet Engine as a Service (Rolls Royce). SaaS står for «Software as a Service» eller «programvare som en tjeneste». I dette ligger det både tekniske og kommersielle perspektiver. Hovedsakelig handler SaaS-modeller om at man automatiserer alt rundt tjenesten, slik at du kan tjene penger mens du sover. For å forstå SaaS, blir man nødt til å forstå hvordan vi konsumerte programvare før vi fikk SaaS. 

– Et eksempel på programvare er Office fra Microsoft eller Adobe sine tegneprogrammer. De som er født før 2000-tallet husker kanskje forarbeidet som måtte til før vi kunne ta i bruk Excel for å kverne tall: Fysisk kjøpe programvaren fra en butikk. Avhengig av når du brukte Excel første gang, fikk du programmet utlevert på et medium som disketter eller CD-ROM. Som bedriftskunde fikk du trolig dette fra din IT-avdeling, enten ferdig installert fra et filsystem, eller ved å låne et medium du kunne installere fra. Og dette gjorde du hver gang det kom en ny, stor versjon av Office. 

– Etter hvert kom heldigvis internett og vi kunne nå kjøpe programvaren på nett, laste den ned og installere den. I tillegg måtte man installere hver eneste nye oppdatering manuelt. I de aller fleste tilfellene måtte man også betale noe for disse flotte, nye versjonene. Når Microsoft endelig lanserte SaaS-versjonen av Office: Office365, kunne man nå kjøpe dette via et månedlig eller årlig abonnement. Så lenge du betalte abonnementet, fikk du nye versjoner helt gratis. Fra et rent kommersielt perspektiv gikk du fra å betale en engangssum til å abonnere på en tjeneste. Her vil mange sikkert tenke at dette allerede har blitt gjort mange ganger før, for eksempel gjennom utleietjenester – hva er egentlig forskjellen mellom å leie og SaaS? Fra et kommersielt perspektiv er det lite, men fra et teknisk perspektiv er det svært omfattende. 
Office365 består av både programvare som blir installert på din PC eller Mac og en tjeneste som for eksempel lagrer alle dine filer hos Microsoft istedenfor hos deg. Du får også oppdateringer helt automatisk og uten ekstra kostnad. Microsoft fra sin side, kan nå oppdatere en milliard brukere til den nyeste versjonen uten at du merker det, på samme måte som applikasjonene på telefonen din oppdateres.

– I andre SaaS-eksempler som Salesforce, CRM, Visma sitt økonomisystem eller Facebook, installeres det normalt ingenting på din PC for å bruke disse tjenestene. På denne måten har alle brukere av Facebook alltid samme versjon, som gjør det mye lettere for selskapene bak Facebook, Salesforce og Visma å lage ny funksjonalitet raskere, uten fare for at noe skal gå galt under oppdateringene. Dette gir en ny dimensjon av ansvar som programvare-tilbyderne ikke trengte å tenke på før. Nå er det Microsoft, Salesforce, Visma og Facebook som har totalansvaret for tjenesten og sørge for at det ikke går ned. Dette medfører både ekstra kostnader og risiko de ikke trengte å ta tidligere. Så med andre ord er SaaS noe som gir merverdi i form av brukervennlighet, mer innovasjon og lite nedetid. Når man er misfornøyd eller ikke lenger ønsker å benytte seg av tjenesten, er det bare å avslutte abonnementet og bytte til en annen tjeneste. 

Salesforce

Shafique forteller at Salesforce er en av de eldste SaaS-selskapene som helt fra starten tenkte helt nytt når det kom til tjenesteutvikling av deres CRM, både teknisk og forretningsmessig. Salesforce ble opprettet på slutten av nittitallet og på dette tidspunktet konkurrerte de mot de store som IBM, Oracle og Microsoft som tradisjonelt lagde programvare som måtte kjøpes og installeres av selskapene selv. Fordi mange av disse selskapene nå var veldig gode på å optimalisere produksjon av programvare, kunne de sitte med opptil 80 prosent i marginer. Kundene forhåndsbetalte gjerne for flere år om gangen for å få de beste rabattene og fikk dermed en veldig stor oppstartskostnad før programvaren i det hele tatt ble tatt i bruk. Store selskaper kunne bruke alt fra flere måneder til flere år før de kunne rulle ut programvare i millionklassen til alle brukerne. 

– I et slikt marked ville Salesforce vært enda en nykommer som mest sannsynlig ikke ville lykkes dersom de hadde valgt å gå samme vei som alle andre. De valgte en hel ny og da ukjent forretningsmodell som ikke krevde oppstartskost på millioner av kroner, hvor kundene attpåtil kunne ta i bruk programvaren samme dagen de kjøpte tilgang. Dette var med på å endre hvordan vi kjøpte programvare. Nå kunne vi se hva vi betalte for hver måned og ikke etter flere måneder med installasjon og tilpasninger som ofte krevdes når en ny versjon kom. 

– I utgangspunktet kan alle bli den neste Salesforce hvis de gjør alt riktig og bedre. Men en ting er helt sikkert; Alle som ikke prøver å levere produkter og tjenester på denne måten vil nok få store utfordringer med å øke både topplinje og kundebase på sikt

Automatisering i Norden

Ifølge Shafique begynte SaaS-bølgen i USA for alvor etter Silicon Valley-suksessen Salesforce, som i 2000 faktisk gikk i «demonstrasjonstog» mot tradisjonell software – og i Norge har vi tidlige eksempler på SaaS-tjenester fra selskap som Confirmit, Edvantage Group og QuestBack. For nye produkter i dag er det nesten utenkelig å ikke vurdere hvordan de kan leveres som en tjeneste. I Norden fremhever Shafique svenskene som har hatt flest vellykkede selskaper med en verdi på over en milliard amerikanske dollar, også kalt Enhjørninger. Selskaper som Spotify og Klarna er noen av eksemplene.

– Norge har veldig gode ingeniører på domener som vi tradisjonelt har vært gode på, olje, fisk og maritimt. Men vi opplever fortsatt en tydelig mangel på gode utviklere/dataingeniører med konkret erfaring fra programvareutvikling og internasjonal skalering av digitale tjenester. Dette kommer blant annet av outsourcing-bølgen som virkelig satte fart i begynnelsen av 2010. De fleste store norske bedriftene valgte å la utviklere fra India og andre lavkostland skrive kode for dem. I dag er dette blitt et tydelig problem og vi ser derfor et økende behov for konsulenter fra både Norge og utlandet som leies inn for å produsere kode og utvikle nye digitale tjenester for store bedrifter. En annen mangelvare er mennesker med kommersiell forståelse for programutvikling. Det er veldig få i Norge som har erfaring med å lage SaaS-produkter som har blitt globale, og dermed mangler vi gode produktledere (produkteiere). Med det sagt så ser vi nå at flere nye tjenester som for eksempel Kahoot, Unacast og Xeneta dukker opp gjennom gründermiljøer som Startuplab eller MESH, og er globale fra starten av. Vi ser også at store selskaper som Jotun, Equinor, Kongsberg, DNV GL, Wilhelmsen og mange andre satser på å lage tjenester basert på SaaS-prinsipper for å vinne nye kunder i og utenfor Norge. 

– Siden Norge er et land med mye kapital og har en betydelig flatere organisasjonsstruktur enn mange andre land, kan vi innføre ekte digitalisering på tvers av bedriften fremfor å lage elitelag internt eller eksternt som driver digitalisering i isolerte lommer. Et selskap kan kun vokse hvis du bruker selskapets mest verdifulle ressurs, internkompetanse og domenekunnskap opparbeidet over flere år, avslutter Shafique.

Bedrifter i Norge som har vært gode når det kommer til automatisering, ifølge Arif Shafique:
Jotun har i dag en XaaS, og slik jeg kan bedømme det så ser det ut som de har lykkes nok for å fortsette denne satsningen. I tillegg vil jeg nevne oppstartsselskapet Kolonial, Xeneta, Ardoq og Arundo som utelukkende leverer XaaS-tjenester. 
Jeg mener at de fleste store norske bedrifter ikke har blitt presset hardt nok til å endre seg som for eksempel den amerikanske dagligvarekjeden Walmart ble presset av Amazon. Walmart har nå snudd hele forretningen sin på tre år og satset hardt på automatisering. Det ser ut til at dette gir resultater, selv om det er for tidlig å bedømme resultatet av dette.
 
Arif Shafiques boktips hvis du vil lære mer om automatisering:
Technology as a Service playbook av J.B. Woods og Thomas Lah burde nesten vært obligatorisk lesestoff dersom man skal bygge XaaS forretningsmodell. Eventuelt også Consumption Economics fra samme forfattere.
Jeg vil også anbefale norske ledere å lese litt mer om industriell revolusjon fra et økonomisk perspektiv: The Third Industrial Revolution av Jeremy Rifkin.