Hvordan kan du som leder bevare din integritet?

Tenk deg at alle er stort sett fornøyde med deg som leder. Du gjør alt riktig og sørger for vekst og godt arbeidsklima. Men straks du er alene med deg selv, blir du urolig. Du får angst og føler at du bare er en som leverer uten å ta hensyn til den du er. Eller tenk deg at du som leder føler at medarbeiderne dine bare leverer uten å være med som nærværende mennesker der og da. Alt fungerer, men samtidig har du en følelse av nettopp det er problemet. Du vil mer enn at alt bare skal fungere. Det setter selvtilliten på en prøve. Men kanskje det er nettopp denne prøven du trenger? For å være litt ærlig og direkte: Er du nær deg selv som leder? Har du et godt forhold til deg selv uavhengig av at du er leder i høy posisjon og med mye makt? Gode ledere våger å stille de ubehagelige spørsmålene til seg selv. Kunsten er å stille disse spørsmålene og samtidig ikke gi opp selvtilliten.  

Selvtillit er en vanskelig ting, særlig når ydmykelser inntreffer. Det er et stort ord, men det handler om å noe som er ganske så intimt og lite: å være nær seg selv. 

Å være nær seg selv nær betyr ikke å være narsissistisk eller egoistisk, og det betyr heller ikke å kjenne etter alle mulige behov som venter på tilfredstillelse. 

Å være seg selv nær betyr å ikke gi slipp på egen integritet og troen på seg selv. Det betyr å ikke la andre bestemme hvem du vil være for deg selv. Du skal ikke bli en robot med internalisert fjernstyring, men et menneske med respekt for deg selv. 

I dag er det vanskelig å være seg selv nær. Mange sliter og har det vondt med seg selv på jobb, om de vet og har kjent på det eller ikke. Å være seg selv nær oppdager vi kanskje først når vi er i ferd med å bli fremmed for oss selv. Det kan mange ledere føle på når krav, tall og mål tar over styringen på hvem er som mennesker. Og ikke minst settes selvtilliten på prøve når du opplever urett eller blir utsatt for absurde maktovergrep og kynisme, uavhengig hvem og hvor de måtte komme fra. 

Det er lett å havne i en slik situasjon, kanskje særlig for ledere. På jobb inntreffer ydmykelser, krenkelser og skuffelser i det små og det store. Hvis du merker at dine medarbeidere er lojale overfor deg bare fordi de er engstelig for deg, har du et problem. Du greier ikke å kommunisere forståelse og anerkjennelse. Eller kanskje du ikke blir forstått og anerkjent som menneske, og mangelen på forståelse og anerkjennelse blir et maktredskap andre bruker for å ødelegge deg. 

Det begynner en destruktiv sirkel hvis du ut av engstelse internaliserer denne eksterne makten. Resultatet er at du blir spist opp innenifra. Det er vanskelig å være seg selv nær i en slik situasjon. Du blir en fremmed for deg selv og våger ikke å kjenne på hvem du er for deg selv. Å leve og overleve i yrkeslivet handler om å håndtere slike kriser og utvikle en god selvfølelse der du ikke lar deg bli tråkket på. 

Mennesker som ikke er nær seg selv er farlig for omverdenen, særlig når de sitter i lederposisjoner. På innsiden føler de seg små, men på utsiden agerer de som store. På innsiden er horisonten begrenset, men på utsiden tror de at de har vidsyn. De gjemmer seg bak strategier og visjoner fordi de selv ikke våger å være nær seg selv. Mennesker som ikke er i kontakt med seg selv har det vondt, selv om de vil innrømme det for seg selv. De klarer ikke å møte sine medmennesker fordi de ikke møter seg selv. 

Hvordan merker du om du som leder ikke er nær deg selv? Du merker det i moralismen du inntar overfor deg selv og andre. Du er rask med å si hva du og andre burde gjøre. Du vet liksom hva som er best for alle uten å egentlig interessere deg for deg selv og dine medarbeidere som mennesker. Det er dine planer for deg og andre som teller. Du føler på et behov om å rette på omverden fordi du unngår å jobbe med deg selv. Du er liksom god når du selv og andre føyer seg etter dine planer for deg selv og dem, ikke når du blomstrer fordi du er deg, og fordi du er god på noe fordi du har integritet. Hvis du internaliserer den moralistiske stemmen i deg til å bli din egen indre stemme du møter deg selv med, ender du opp som en robot med internalisert fjernstyring. Det er vondt og håpløst. Med din moralisme fratar du deg muligheten av å være nær deg selv. 

Hvordan kan du være deg selv nær når din egen eller andres moralisme prøver å ødelegge deg? Og hvordan kan du forhindre å bli en robot med internalisert fjernstyring på jobb?

1. Du kan kjenne på ensomheten. De fleste mennesker er ikke nær seg selv fordi de ikke tør å kjenne på deres egen ensomhet. Å kjenne på sin egen tomhet, å undre seg over nullpunktene i deg selv er et møte med noe usikkert og ustabilt i deg selv. Du skal ikke bli stående her, men du må kjenne på denne ensomheten for å kunne komme nær deg selv. Moralister mangler evnen til å kjenne på denne ensomheten. Derfor flykter de ut i verden og kjører seg fast i sine egne fordommer og forestillinger når de møter seg selv og verden. De selv og andre må lide for den manglende nærheten de har til seg selv. 
2. Du kan innrømme din egen sårbarhet for å bli kjent med din styrke. Du vet ikke alltid hvordan du følelsesmessig reagerer på andre mennesker og hvordan møter i verden former ditt forhold til deg selv. Du er en slags åpning som er nødt til å ta ting innover deg som forstyrrer deg og setter forholdet til deg selv på en prøve. Det gjør deg sårbar. Når du kjenner på din egen sårbarhet, er du nær deg selv. På godt og vondt. Sårbarheten er nærhetens stemme. Lytt til den! Den forteller noe om deg du kanskje ikke vil høre? Nettopp derfor gir den muligheten til endring. 
3. Du må ikke gi opp. De andre er ikke deg. Du har noe helt fantastisk å komme med når du er nær deg selv. Du kan bety noe for dine medmennesker, fordi de kjenner på forståelse og en mulighet av at de kan få kjenne på seg selv når de er nær deg. Du blir en slags invitasjon til at andre får muligheten å bli nær seg selv. Å være leder handler ikke bare om å nå mål, men om å lede med integritet og nærvær.

Når du våger å være nær deg selv, blir du også en tryggere og mer empatisk leder for andre. Nærheten til deg selv er noe vakkert. Du må ikke gi den opp. Den er veien til indre frihet og glede. For deg selv og andre. Men hvor mange våger å gå denne veien egentlig? 

Vær nær deg selv! Hva betyr det for deg? 

• Henrik Holm 

  Henrik Holm er professor, filosof, pedagog og forskningsgruppeleder. Han har både doktorgrad i filosofi og musikk, og har lang fartstid i forskning, undervisning og formidling. Han jobber ved OsloMet og Steinerhøyskolen, og har tidligere arbeidet som forskningsleder, forsker og underviser ved Norges musikkhøgskole, Universitetet i Hamburg, Universitetet i Rostock og Humboldt-Universitetet i Berlin. Han har skrevet en rekke bøker og artikler på norsk, tysk og engelsk, og er en aktiv formidler av filosofi i samfunn og kultur.