Livsbagasje på jobb – hva betyr det for deg som leder?

Jeg kjenner det på nært hold: Min nærmeste venninne ble utsatt for overgrep. Selv mistet jeg mor og lillebror i en helikopterulykke da jeg var 12 år gammel. Mange har levd med rusproblemer i nær familie, vokst opp med følelsesmessig fraværende foreldre, vært i dysfunksjonelle relasjoner eller kjempet med sykdom og traumer.

Vi bærer alle på livsbagasje. Men hvordan påvirker den egentlig jobbhverdagen – og hva betyr det for deg som leder?

I organisasjonspsykologien rettes mye oppmerksomhet mot individuelle faktorer som personlighet, motivasjon og intelligens. Livsbagasje – det vi har opplevd, båret og blitt preget av gjennom livet – vies derimot langt mindre oppmerksomhet, til tross for at den har stor innvirkning på arbeidsprestasjoner.

På arbeidsplassen blir livsbagasjen en stille, men innflytelsesrik medspiller. Den former hvordan medarbeidere forholder seg til kollegaer og ledere, håndterer stress og belastninger, tar beslutninger og møter endring og læring. Den påvirker altså kjerneelementene i arbeidshverdagen.

Derfor bør ledere som ønsker å skape resultater gjennom andre – som jo er selve kjernen i ledelse – ikke overse betydningen av medarbeidernes levde liv.

Livsbagasje rommer alt vi har tenkt, følt, opplevd og blitt utsatt for gjennom livet – særlig negative erfaringer, sår og påkjenninger som kan prege atferden vår i en organisasjon.

Begrepet kan deles inn i fire hovedkategorier:

1. Skjellsettende enkelthendelser
2. Problematiske relasjoner
3. Vanskelige livsperioder
4. Traumatiske opplevelser

Disse erfaringene former hvordan vi møter mennesker, takler utfordringer og forholder oss til krav og endring i arbeidslivet.

Skjellsettende enkelthendelser varierer sterkt i både omfang og betydning fra person til person. Det kan dreie seg om en arrestasjon i ungdomstiden, eller en situasjon som utløste sterk skam eller intens frykt – som følelsen av panikk når man er alene langt fra trygghet og plutselig kjenner på at noe er galt.

Felles for slike opplevelser er at de setter varige spor og kan prege hvordan vi reagerer i pressede situasjoner – også på jobb.

Problematiske relasjoner kan sette dype spor og følge oss inn i arbeidslivet. Det kan være et mangeårig, kjærlighetsløst og dysfunksjonelt ekteskap, et komplisert forhold mellom stemor og datter preget av taushet og emosjonell avstand, et elsk/hat-forhold til et søsken, eller et stormfullt og ustabilt vennskap.

Slike relasjoner former hvordan vi knytter oss til andre – og hvordan vi tolker og håndterer mellommenneskelige situasjoner på jobb.

Vanskelige perioder i livet kan ha mange former: psykiske utfordringer, alvorlig sykdom – enten hos en selv eller noen man står nær – store økonomiske bekymringer, misbruksproblematikk i familien, eller en følelse av ensomhet og utenforskap, for eksempel under et utenlandsopphold.

I tillegg kan hele livsfaser oppleves som krevende – som barndom og oppvekst, studietiden, etableringsfasen, midtlivskrisen eller overgangen til pensjonisttilværelsen.

Slike perioder former ikke bare hvem vi er, men også hvordan vi håndterer press, endring og relasjoner i arbeidslivet.

Traumatiske opplevelser er så alvorlige at de ofte setter dype og varige spor. Psykiske traumer oppstår når vi utsettes for ekstraordinære belastninger vi ikke er mentalt forberedt på, og som overstiger vår opplevde evne til å mestre situasjonen.

Norsk forskning antyder at mellom 20 og 40 prosent av befolkningen har blitt, eller vil bli, utsatt for én eller flere traumatiske hendelser i løpet av livet. Amerikanske studier anslår at andelen kan være så høy som 80–90 prosent.

De fleste av oss har erfart én eller flere former for livsbagasje – i ulik grad og styrke. Røffe livserfaringer kan faktisk være en ressurs, både for individet og for organisasjonen. Å ha møtt motgang, belastninger eller traumer gjennom livet, kan gi økt modenhet, empati og livsvisdom – egenskaper som er uvurderlige i arbeidslivet.

Tenk for eksempel på en person som har vokst opp med en aleneforelder, med hyppige flyttinger og mange ulike omsorgspersoner. Vedkommende har kanskje måttet bytte skole flere ganger og stadig tilpasse seg nye miljøer. Dersom slike erfaringer bearbeides og omformes til personlig læring, kan de gi betydelig styrke i voksen alder – særlig i møte med endring. Denne typen livsbakgrunn kan utvikle en robusthet og tilpasningsevne som gjør at man håndterer omstillingsprosesser bedre enn mange andre.

Samtidig må vi erkjenne at livsbagasje også kan gjøre oss mer sårbare. Tidligere opplevelser kan trigge usikkerhet, forsterke frykt for kritikk eller føre til uhensiktsmessig atferd – særlig i endringer eller konfliktsituasjoner.

De fleste ledere er ikke psykologer – og skal heller ikke være det. Men de kan likevel gjøre mye. Først og fremst handler det om å være tilgjengelig, nysgjerrig, lyttende og åpen – å ta seg tid til å bli kjent med menneskene de leder. Ved å utvikle en bevissthet rundt hva som motiverer den enkelte, og hva som skaper uro, usikkerhet eller frykt, kan ledere bedre forstå hvordan livsbagasje former behov, atferd og reaksjoner i arbeidshverdagen.

Samtidig må ledere være varsomme. Det finnes en hårfin grense mellom genuin interesse og uønsket innblanding i privatlivet. Etisk bevissthet og respekt for integritet er avgjørende.

Utover den individnære tilnærmingen bør ledere også jobbe i et makroperspektiv: Å bygge en organisasjonskultur preget av trygghet, åpenhet og transparens, gjør det lettere for ansatte å være hele mennesker – også på jobb.

Å erkjenne at medarbeidere kommer med svært ulike livserfaringer, handler om mer enn empati – det handler om ledelse. Ledere som ser hele mennesket, og justerer lederskapet deretter, vil lettere skape tillit, trygghet og prestasjon over tid.

Men det stopper ikke der. Ledere bør også rette blikket innover og jobbe med sin egen livsbagasje. Å være bevisst egne reaksjonsmønstre og triggere gjør det lettere å møte ansatte med tålmodighet, klokskap og refleksjon – særlig når situasjonene blir krevende.

I en verden preget av usikkerhet og kontinuerlig endring, er slik selvinnsikt kanskje en av lederens viktigste forutsetninger for å lykkes – både med mennesker og med resultater.

Å møte ansatte med innsikt og forståelse for hvordan livsbagasje påvirker dem, er ikke bare god ledelse – det er forretningskritisk. Evnen til å se hele mennesket kan i siste instans avgjøre om organisasjonen lykkes eller feiler. Og det merkes – også på bunnlinjen.

1. Hvordan påvirker min egen livsbagasje måten jeg leder på i møte med stress, konflikt og endring?
2. Hva gjør jeg for å skape trygghet og tillit, slik at medarbeidere tør å være åpne om det som påvirker dem?
3. Hvilke signaler gir jeg – bevisst eller ubevisst – om hva som er «greit» å vise eller dele på jobben?
4. Hvordan kan jeg støtte ansatte som strever, uten å trå over grensene for privatliv og profesjonalitet?
5. Har vår organisasjonskultur rom for hele mennesker – eller bare funksjon og prestasjon?

• Om forfatter

  Nils Lavik: Senior forretningsutvikler

  Utdannelse: Mastergrad i foretaksøkonomi med spesialisering i markedsorientering og strategi, påbygningsstudium i arbeids- og organisasjonspsykologi