Det var den amerikanske reklamemannen Alex Osborn som utviklet teknikken basert på sin bakgrunn i reklamebransjen. I mer moderne tid har det legendariske designfirmaet IDEO vært en av forkjemperne for metodikken ved at deres ansatte visstnok bruker opptil 10 prosent av arbeidstiden på dette. Men hva er egentlig brainstorming?

Hovedtesene i brainstorming er å utsette vurdering av ideer samt å fokusere på kvantitet fremfor kvalitet. Ut fra disse to hovedprinsippene utviklet Osborn fire regler for enhver brainstorming: 

  1. Ingen kritikk eller vurdering. Evaluering av ideer skal tas i etterkant.
  2. Jo villere ideer, jo bedre. Alt er tillatt.
  3. Kvantitet er målet. Jo flere ideer gruppa generer, jo bedre ideer vil dere sitte igjen med.
  4. Kombinasjon av ideer. Alle skal se etter nye måter å kombinere de ulike ideene som genereres.

Ved første øyekast virker dette som gode regler. Men dessverre er det lite forskning som støtter brainstorming som kreativ metodikk. Heller tvert imot! Studier helt tilbake til 50 - tallet viser at brainstorming ikke er effektivt for å komme opp med hverken gode eller mange ideer. La oss nå se på noen av grunnen til at brainstorming ikke leverer de resultatene det lover. 

Hva om jeg sier noe dumt?

Selv om tankegangen er at alle ideer er tillatt, viser forskning at det sosiale aspektet ved brainstorming hemmer ideer. Du sitter kanskje og vurderer om dine ideer vil sette deg i godt eller dårlig lys? Du hører noen av de andre komme med en supergod ide og tenker at du aldri vil komme opp med noe så smart.  Dermed blir det kun noen få som slipper til med sine tanker, og mange ideer kommer aldri til overflata.

Og jo større en gruppe er, jo mer øker sjansen for at noen i gruppa ikke bidrar. Dette er det som betegnes som «sosial loffing» av den amerikanske psykologen Bibb Latane. Hvis fem stykk i en gruppe på seks er veldig aktive, vil sjansen være stor for at sistemann ikke vil bidra så mye. Siden alle ideene vil samles sammen på slutten av en brainstorming vil mange ikke føle på et like stort ansvar for å bidra med sine ideer.

Kast loss!

Et annet aspekt er det at de første som bidrar med sine ideer vil sette en «standard» for hvor mange og hvor radikale ideene skal være. Dette kalles «ankereffekten» og fungerer slik at de første ideene fungerer som et anker for hvor de resterende ideene skal holde seg.

Derfor vil enkeltpersoner ha større tilbøyelighet til å tilpasse sine ideer for å passe inn med gruppas «standard». Selv om metodikken sier at man skal dele alt ukritisk, peker forskningen på at det sjelden er realiteten. Deltagere vegrer seg og prøver å analysere hvilke ideer som vil passe best i gruppas kultur, Dette gjør at mangfoldet av ideer reduseres, stikk i strid med metodikkens intensjon.

Dersom gruppa sitter med noen som er eksperter på området, vil de også kunne vegre seg med å komme med ideer i frykt for å sette andre i dårlig lys. Man ser dermed en tendens til at ekspertisen i gruppa synker og man får færre ideer. Konformitetspresset i en sosial gruppe hemmer ideer og demper også ekspertkompetansen i gruppa.

En bekreftelse på disse sosiale aspektene er at dersom tema for brainstormingen er et kontroversielt tema som eksempelvis innvandringspolitikk, vil idemengden synke drastisk. Man blir påvirket av alle de andre som sitter og hører på ideene. Videre er det også slik at dersom det påpekes at alle ideene vil bli evaluert i etterkant vil du etter all sannsynlighet tenke deg mer om før du kaster ut en ide.  

Post – it lapper, saccosekker og brainstorming

På samme måte som man ofte assosierer kreativitet og ideer med visse typer kontorinteriør, har brainstorming fått en sentral plass i den kreative verktøykassen hos mange ledere. Man tror at man får alle meninger med i prosessen og metoden har demokratiske innslag som virker forlokkende. Men hvis målet er å generer flere og bedre ideer finnes det løsninger som bedre enn herr Osborns hjertebarn.

En av disse er «brainwriting». Den bygger på mange av prinsippene i brainstorming, men unngår å gå i de fellene som jeg har skissert ovenfor. Hovedtanken er at alle deltagerne skriver ned ideene hver for seg først. Deretter deler man ideene i gruppen. Det beste er om man klarer å formidle alle ideene til gruppa uten at man tydeliggjør hvem som har kommet opp med ideene. Dette kan enten gjøres ved å ha en leder som samler inn og blander alle innspillene før det presenteres eller ved å bruke digitale løsninger anonymiserer hvert enkelt bidrag.

Forberedelser skaper kreativitet

Det å bruke tid på forberedelser før dere deler ideer sparer mye tid og gir mer effektive møter. Dette er ironisk nok også en av grunnene til at mange liker brainstorming. Da slipper man å gjøre arbeidet med å forberede seg.  Man kan komme på møtet uten å ha forberedt seg og deretter slenge inn de ideene man kommer på der og da.  Mange tror at slik «øyeblikksinspirasjon» vil gi mer kreative ideer. Men forskningen er tydelig – jo bedre forberedelser, jo mer kreativitet. Derfor er brainwriting mye mer effektivt enn brainstorming. Du unngår de sosiale sperrene, og får mer gjennomtenkte ideer.

Men det er også andre tiltak som har hevet effekten av den tradisjonelle brainstormingen.

IDEO har også utviklet brainstormingen sin videre ved å bruke tid på å definere problemet de skal arbeide med før de starter brainstormingen. Det å bruke tid på å jobbe med problemet før du finner løsningen er elementer som er hentet fra Design Thinking og som har økt effekten av brainstormingen.

Videre ser vi at det å ha noen som leder brainstormingen gir god effekt. I studier der de benytter erfarne ledere som styrer prosessen har grupper oppnådd mye større effekt av brainstormingen enn vanlige ustrukturert idemyldringer. Men det krever lang erfaring for å kunne håndtere de potensielle negative gruppeeffektene.

Og ved Purdue University har det blitt gjort forsøk på idegenerering med klassisk brainstorming og idegenerering i grupper som har tydelige kvalitetskrav og spesifikasjoner for hvilke ideer man vil ha. Den sistnevnte gruppen kom opp med færre, men mye bedre ideer. Så igjen, det å legge inn kriterier i den kreative prosessen skaper bedre resultater.

Tre steg til bedre idegenerering

Brainstorming vil nok ikke gå av moten ved det første. Metodikken er veldig enkel, gruppa får en illusjon av at alle bidrar med sine ideer og det er ofte gøy og sosialt. Men dersom du ønsker å kultivere det kreative klimaet i din bedrift eller ledergruppe er det på tide å gjøre endringer i hvordan dere går frem.

I stedet for å sende ut en mail til alle ansatte der du sier at neste møte starter med en uformell brainstorming, prøv ut disse tre stegene:

  1. Bruk tid i ledergruppa på å definere problemet dere ønsker å finne en løsning på.
  2. Be alle deltagerne stille forberedt med ti nedskrevne ideer til løsninger på problemet.
  3. Presenter ideene anonymt for hele gruppa og vær aktiv som leder ved at du lar alle slippe til når ideene skal evalueres.

Da vil du sannsynligvis få et mer effektivt møte, med bedre resultater og med et større mangfold av gode ideer. Det vil kreve litt mer jobb, litt mer forberedelser, men skape bedre resultater.

Tekst: Ole Fredrik Norbye er høgskolelektor i musikk og foredragsholder om kreativitet og ledelse. Han innehar en MBA i ledelse og kombinerer vitenskapelige ledermetodikker med sin erfaring fra musikkens verden. https://www.linkedin.com/in/olenorbye/

Ole fredrik.jpg