Bygg selvtillit-muskelen din

Ullenes forklarer at selvtillit helt grunnleggende handler om å ha tillit til seg selv og egne ferdigheter i møte med en utfordring eller oppgave.

– Det handler om å ha tro på at du kan klare det, og trygghet til å våge. I møte med noe nytt er det to krefter som trekker i oss: Lysten til å lykkes på den ene siden, og frykten for å mislykkes på den andre. Så spørs det hvilken som vinner. Det handler ofte om «å være trygg nok til å være utrygg», å velge å stole på at du har det som skal til.

– Har du selvtillit og lyst på oppgaven, vil du gyve løs med innsats og entusiasme.  Når du ikke har tillit til at du kan klare en oppgave, vil du si nei, finne en unnskyldning, utsette eller unngå den. Samtidig er begrepet «god selvtillit» en beskrivelse av noe som er statisk. I virkeligheten er det vel slik at selvtillit kommer og går, også avhengig av dagsform og energi.

– Du kan si ja til en oppgave, og dagen etterpå så begynner du å tvile fordi du er sliten eller overveldet, mens når du får hentet deg inn, kanskje jogget en runde i skogen eller spilt favorittmusikken, så er tvilen blåst bort, og selvtilliten tilbake. Tvilen kommer ofte til oss når vi er lave på energi. Når vi er opplagte og kjenner på kraft og klarhet, så er det sjelden tvil. Det gir derfor mest mening å jobbe med lyst, tro og trygghet i øyeblikket. Hva er det jeg trenger akkurat nå for å gi gass og stole på meg selv?

På spørsmål om hvordan ledere kan jobbe med å bli trygge på seg selv og oppnå høy grad av selvtillit, har Ullenes en del teknikker som hjelper deg å bygge selvtillit-muskelen din,

– Bygg erfaring i å våge og i å lykkes! Spør deg selv hva du er mest fornøyd med når du har løst en oppgave. Be om konkrete tilbakemeldinger fra andre på hva du gjorde eller sa i en situasjon som de opplevde som nyttig eller satte pris på. Velg å se på feil som muligheter for læring. Sett opp en liste over suksesser du har oppnådd, små og store. Se på det som en «liste over feiringer» i stedet for en «skryteliste», hvis det kjennes bedre ut. Hvis du skal inn i en situasjon som er ny, tenk gjennom om du har vært borti lignende situasjoner før der du fikk det til, og hvilke egenskaper du brukte da.

– Se for deg suksess. Hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og den liker best å gjøre det den har gjort før. Når du ser for deg ønsket scenario med en god følelse, styrkes sjansen for at det blir slik når du skal gjøre det i virkeligheten. Hvis du kjenner på usikkerhet, kan du stoppe opp, ta et dypt pust, og observere deg selv. Det er fascinerende at vi mennesker har kapasitet til både å være i en situasjon og å observere oss selv i situasjonen samtidig. Legg merke til hva som skjer i kroppen, og hvilke følelser som rører seg i deg. Sett ord på hva du trenger og lengter etter. Er det trygghet? Tid til å forberede deg? Hjelp og støtte? Å porsjonere kreftene? Å bestemme selv?

– Å sette ord på følelser og behov er kanskje noe du ikke er så trent i? Vit at du er ikke alene. Det er ikke noe vi vanligvis lærer på skolen eller i oppveksten. Selvempati er noe vi alle trenger å øve oss på, selv om det kanskje ligger mer naturlig for noen enn andre, basert på erfaringer i livet.

– I min forståelse er alt vi gjør, styrt av dypere behov. Kontakten med følelsene og behovene mine gir meg kraft og klarhet. Jeg kan dermed ta et bevisst og mer rasjonelt valg. Den risikoen jeg opplever når jeg er stresset, er ofte «spøkelser i hodet». Hvor mange ganger har ikke du opplevd at det du bekymret deg for, ikke ble noe av? At når du først hev deg utpå, så gikk det mye bedre enn du trodde?

– Det ligger også mye kraft i å bestemme seg. Når du tar en beslutning og sier JA, så får du kraft til å håndtere akkurat det du sier ja til. Har du opplevd det? En ytterst interessant og nyttig mekanisme.

Ullenes forklarer at det ikke nødvendigvis er slik at noen ledere har god selvtillit, mens andre har lavere selvtillit. Han mener at dette kan være situasjonsbetinget.

– Selvtillit skapes ofte i samspill med andre, fordi vi påvirker hverandre. Vi kan derfor alle ha selvtillit i noen situasjoner og manglende selvtillit i andre, eller sammen med noen personer og ikke sammen med andre.  

– Kjennetegn på selvtillit kan være at du er trygg på å ta på deg nye oppgaver, du våger å gå utenfor komfortsonen og lære deg nye ting. Du er åpen for ærlige og konkrete tilbakemeldinger, og du innrømmer når du gjør feil. Ofte vil du oppleves som tydelig, fordi du vet hva du kan og hva du trenger å lære. Du heier på og unner andre å lykkes.

– Når du ikke har selvtillit, vil du holde deg til det som er kjent og trygt. Det skjer da lite læring og utvikling. Kanskje vil du gruble mye på og «over-forberede» deg til utfordrende oppgaver. Det er da en risiko for at du går inn i situasjoner og oppgaver med høyt stressnivå, og det vil gjøre det vanskeligere å lykkes. Det kan være utfordrende å heie oppriktig på andre når du ikke har tro på deg selv.

Ullenes understreker at det ikke bare handler om å utvikle sin egen selvtillit, men også å hjelpe andre med å finne sin.

– Et godt utgangspunkt er å møte andre der de er, å lytte empatisk, å være nysgjerrig og undrende. Sett deg inn i den andre sin situasjon, og søk å forstå hvilke følelser og behov som rører seg hos vedkommende. Når medarbeideren din opplever at du som leder er interessert og ønsker å forstå, vil det være mindre ensomt og kjennes mer trygt å stole på seg selv.

– Videre kan det handle om å løfte fram og belyse suksesser, og etterspørre suksessfaktorene. Hva var det som gjorde at du fikk det til så bra i den situasjonen? Eller å spørre medarbeidere på forhånd om hvordan suksess ser ut i den aktuelle situasjonen, trene de til å se for seg at de lykkes.

– Å gi tilbakemeldinger basert på observasjoner, og hva det de gjorde betyr for deg, gir kontakt og kraft. Det er stor forskjell på å si «Du er dyktig», (som er en evaluering/tolkning) og å si «Når jeg så hvordan du håndterte Oline i morges da hun utagerte, ble jeg mektig stolt. Måten du holdt henne så varsomt på, samtidig som du var både kjærlig og klar og tydelig i det du sa. Det gir meg sånn trygghet å vite at du klarer slike situasjoner. Er du villig til å fortelle meg hva du gjorde for å beholde roen?»

– Ellers handler det mye om å bli kjent med dine medarbeidere. Vite hva som er den enkeltes styrker og potensial, og hva som bidrar til trygghet og indre motivasjon hos den enkelte. Å vite når du skal støtte og oppmuntre, og når du kan utfordre til større ansvar og nye arbeidsoppgaver. Det er sagt at en god leder ikke bare ser hvem du er, men hvem du har muligheten til å bli, avslutter Ullenes.

Da jeg fikk spørsmål om et intervju i LederNytt om selvtillit, slo min frykt/lyst-respons inn umiddelbart. Jeg hadde lyst, men våget jeg? Har jeg nok faglig tyngde til å si noe som er meningsfylt for leserne om det? Jeg kjente på et slags ubehag helt fra begynnelsen av. Noe som skurret, dypt der inne. Ikke en sterk følelse, mer som en lavmælt, gnagende uro. Hva handler egentlig dette om?

Mens jeg ventet på tilbakemelding fra journalisten, ble det klart for meg. Det handler om at det er noe ubehagelig i dette å være en «ekspert». Å skulle mene noe om hvordan andre opplever ting i sin verden, og gi råd til hvordan andre skal leve. Jeg kan egentlig bare være ekspert på meg selv, og knapt nok det. Og så kan jeg være nysgjerrig på andre, og søke å forstå hvordan det er å være deg. DET synes jeg er spennende!

Jeg er egentlig ikke så glad i å gi råd. Jeg liker best å være sammen med mennesker i det som foregår akkurat nå, i øyeblikket. Å ha en naturlig kontakt og møtes i det felles menneskelige. Å dele og fortelle, lytte og le. Å gråte hvis det er naturlig. Å undre meg. Å undre oss. Hva skjer i deg nå? Hva er det du feirer eller lengter etter? Hva rører seg i meg? Hva er det jeg er takknemlig for eller savner? Ordet selvtillit kan fort bli en slags merkelapp. Og merkelapper er en statisk beskrivelse, mens livet selv er dynamisk. Merkelapper kan hjelpe oss å forenkle noe som er komplekst, det kan hjelpe oss å få en kjapp oversikt, å rydde i kaos. Det er likevel ikke selve livet.

Dette ukjente, fascinerende, pulserende og noen ganger skumle som kalles livet. Det som er så lett å koble meg fra, fordi jeg vil gjøre det som forventes av meg, det som kjennes «rett», fordi jeg vil være trygg. Fordi jeg vil bli likt av de andre. Fordi det kan være risikabelt å være alene, utenfor flokken. Et eldgammelt forsvarssystem som ligger dypt i meg, som beskytter meg fra fare ved å tilpasse meg. Det er noe fint i det. Samtidig så har det en pris. Det kan koste meg det ekte, levende livet. Det som gir kraft.

Jeg kan mye, jeg! Akkurat som du. Noen ganger tviler jeg, og andre ganger bare gjør jeg det. Hopper ut i en oppgave, sier ja på strak arm. Gyver løs med glød og entusiasme. Andre ganger er jeg sliten og usikker. Overveldet. Da har jeg glemt hva jeg kan, eller hvem jeg er. Det er vanskelig å tro på at lille meg kan klare det, selv om jeg har en flott tittel og haugevis av erfaring. Jeg finner en unnskyldning, kommer meg unna.

Og så vil du gjerne heie på og utfordre meg. Det er fint å kjenne den omsorgen, og samtidig så vil jeg gjerne bli sett for hva som rører seg i meg, hva som er viktig for meg. Det er ikke sikkert at jeg trenger ditt heiarop, din veiledning eller velmenende spørsmål akkurat nå. Men kanskje i morgen? Akkurat nå trenger jeg bare å finne igjen kreftene mine, og likevekten min. Vil du bare være her sammen med meg en stund? Uten å gjøre noe? Så ser vi hva som skjer?

Andre ganger har jeg ikke lyst, fordi jeg heller vil gjøre noe annet. Går det an å forstå?

Den skurringa jeg kjente på, tror jeg handlet om å være autentisk. Jeg vil si det som lever i meg, akkurat nå. Si det som det er, fra hjertet. Det er også slik jeg ønsker å leve. Og så er det ikke enkelt alltid. Og disse begrepene, som jo hjelper oss å begripe, som for eksempel selvtillit, kommer liksom i veien for selve livet noen ganger.

Lesetips

• Uperfekt – våg å vise hvem du er, Brenè Brown
• Ikkevoldskommunikasjon. Empatisk kommunikasjon – et språk for livet, Marshall B. Rosenberg
• Awaken the giant within, Anthony Robbins
• Lead! Be inspired. Inspire others, Ben Renshaw

Om Trond Ullenes

Kurs- og foredragsholder, coach og mental trener. Driver enkeltpersonforetaket Sterk Formidling. Arbeidserfaring fra både privat og offentlig sektor. Har jobbet med psyko-sosialt arbeidsmiljø og inspirerende ledelse i 20 år. Forfatter av boken Bli en inspirator. Sertifisert Inspirerende Coach ™ og Sertifisert trener i Empatisk Kommunikasjon (CNVC Certified Trainer).

 Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Siri Sverdrup