Tradisjonelt har CSR som område handlet om etterlevelse av lover og regler: Bedriftens indre miljø i form av personalpolitikk, og det ytre miljø i form av forurensing av ymse slag. Følgelig har CSR historisk sett i første omhandlet regulatorisk risikostyring, eller mer sosial veldedighet og «de gode formål» (støtte av det lokale idrettslag, mv).

CSR som begrep og fag har utviklet seg de siste 50 år, spørsmålet er om ikke virksomheter fremover vil (bør) betrakte CSR som en (bedriftsøkonomisk) lønnsom investeringsportefølje på lik linje med investeringer i nye markeder, produkter, mv.

La oss begynne med en mulig definisjon av CSR/Samfunnsansvar:

«Med samfunnsansvar menes hvilket ansvar selskaper forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten, dvs. hensyn som ikke er pålagt ved lov.

«.. Foruten å fokusere på det økonomiske aspektet av virksomheten, skal selskapene også feste blikket på en sosial og en miljømessig bunnlinje....»

Utviklingstrekk for CSR

Under er noen kjappe hovedpunkter i modningen av CSR og tilhørende rammeverk som virksomheter opererer innenfor:

“Før 2.verdenskrig”: En «oppvåknings» - og oppstartsfase for CSR som disiplin. Freia sjokoladefabrikk var kanskje et norsk eksempel på en foregangsbedrift innen sosiale goder rettet mot fabrikkarbeiderne. Hawthorne eksperimentet ga ny innsikt i det enkelte menneske som arbeider og produksjonsressurs; motivasjon og trivselsfaktorer.

1940-1950: Dannelsen av FN resulterte i overnasjonale rammeverk innen CSR: Menneskerettighetene. Verdens Helseorganisasjon. Organisasjonsrett. Konvensjon for «Lik Lønn for Likt Arbeid». Konvensjon for avskaffelse av tvangsarbeid.  

1960-1970: Miljøbevegelse- og bevissthet vokser frem, og gjenspeiles i nasjonale lovverk og organ. Ideelle organisasjoner etableres: World Wildlife Fund på 60-tallet. Greenpeace på 70-tallet.  Økologisk bæreevne som begrep/premiss for økonomisk vekst i sin spede begynnelse. Virksomheters sosiale ansvar tydeliggjøres. FNs konvensjon om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter.

1980-2000: Forsterking/modning av premisset om økologisk bæreevne som premiss for økonomisk vekst (Brundtland kommisjonen). Møtearenaer og fora organiseres på overnasjonalt nivå (Kyoto protokollen. SA8000 som standard for sosialt ansvar.  CSR som begrep anerkjennes innen ledelse og strategi. FairTrade med et «overordnet forretningsmål» om CSR etableres i -92. CSR Europa etableres med formål meningsbærer på den politiske dagsorden innen bærekraftig vekst og konkurranse: CSR skal være en bærebjelke for virksomheter i dette arbeidet. Rammeverk for Governance rundt CSR vokser ytterligere frem, inklusive en egen børsindeks for selskaper ansett som «bærekraftige». Videre får vi internasjonale standarder/beste praksis innen virksomheters bærekraftsrapportering.

Norske eksempler på at CSR innarbeides i (krav til) virksomhetsstyring er Regnskapslovens føringer for store virksomheter, og difis veileder i offentlige anskaffelser. Dialog mellom regjering og næringsliv for CSR som fagfelt skjer gjennom møtearenaen «KOMpakt».

Samfunnsansvar, bedriftsøkonomisk lønnsomt?

Som nevnt innledningsvis så er CSR i en tidlig utgave fokusert inn mot styring av risiko innen lovmessige og omdømmemessige forhold. CSR en i «tidlig» eller «umoden» fase handler altså derfor om å unngå å tape de verdier virksomheten allerede har opparbeidet seg: Brudd på lover og regler kan medføre direkte økonomiske tap i form av bøter, sanksjoner, mv. Videre kan virksomheten også oppleve reaksjoner for fremtiden som vil berøre inntektssiden ved manglende etterlevelse av lovmessige forhold; Tap av konsesjoner, lisenser, osv. Inntektstap kan foretaket også oppleve pga. tapt omdømme; kunder og forbrukere vender seg til virksomhetens konkurrenter.

OK, så har vi slått fast at CSR (historisk) har dreid seg om å «ikke tape det man allerede har». Men kan det også være slik at (styring og gjennomføring av) CSR i virksomheten kan ha en direkte, verdiøkende effekt i form av eksempelvis:

  • Økt omsetning?
  • Økt profittmargin?
  • Økt aksjekurs?

Ja, «forskning viser at» de virksomheter som bevisst innarbeider og etterlever et CSR rammeverk, gjennomgående har en høyere avkastning i aksjemarkedet og på investert (egen)kapital.

Når det gjelder hva dette kan skyldes, så er det mulig å peke på to mulige «drivere»:

  • Forbrukere/Kundene er villige til å betale en viss premie for de virksomheter og produkter som har en klar «CSR profil».
  • Ansatte som jobber i virksomheter og med produkter som har en klar CSR profil er gjennomgående mer engasjerte enn ansatte i selskaper uten tilsvarende CSR profil. Vi vet samtidig at engasjerte ansatte overgår de mer uengasjerte i produktivitet, kundelojalitet og kundeservice, og er involvert i færre arbeidsulykker. Engasjerte ansatte tilsier altså både en virksomhet som er mer kostnadseffektiv, samt at engasjementet smitter over på inntektssiden i form av lavere kundefrafall.

Så, oppsummert, er det da så enkelt for virksomheter som å kaste seg rundt og få «gjort noe CSR aktig» så øker engasjementet – produktiviteten – lønnsomheten – aksjekursen?

Nei, fullt så enkelt er det nok ikke. Virksomheten bør fokusere sin CSR innsats mot aktiviteter som understøtter bedriftsstrategien og det (indre og ytre) miljøet som virksomheten følgelig opererer i.

LES OGSÅ: FØLER MER PERSONLIG ANSVAR FOR BEDRIFTENS RESULTATER

portrett2_cropped_450x431.jpgTEKST: Vidar Degrum. Jobber som forretningsrådgiver i Sopra Steria, både innen operative tjenesteleveranser så vel som strategisk rådgiving. Han har økonomisk utdannelse, og har linje- og prosjektledererfaring