Hva er viljestyrke – og hvorfor er den viktig for ledere?

– Viljestyrke handler om evnen til å handle og gjennomføre i tråd med egen visjon og egne intensjoner – også under usikkerhet, press og stress, forklarer Rune Bjerke. Det er denne kapasiteten som gjør det mulig å overstyre impulser, stå i ubehagelige følelser og holde fokus på det som virkelig betyr noe – både for deg selv, medarbeiderne dine og organisasjonen som helhet.

I sine studier av studenter og ledere i emner som Sunn selvledelse, Samarbeid om det fremtidige arbeidslivet og Arbeidsglede, ledelse og selvledelse, ser Bjerke at viljestyrke er avgjørende for å nå mål, etablere nye vaner – og opprettholde dem over tid.

– Som én student sa det: «Viljestyrken min var helt avgjørende for å klare å stå i endringene jeg hadde satt meg. Jeg måtte bruke den hver dag.» For ledere er dette spesielt viktig. De må lede i et høyt tempo, med mange distraksjoner og komplekse beslutninger – og samtidig være en trygg, samlende kraft for andre. Selvledelse og lederutvikling er dermed ikke bare et personlig prosjekt, men et kollektivt ansvar: Et «jeg»- og «vi»-prosjekt.

En trenbar kapasitet – gjennom hode, kropp og omgivelser

Viljestyrke er ikke noe du enten har eller ikke har – den kan trenes og utvikles. Men det krever selvinnsikt, klare mål, struktur, rutiner, rytme og mening. Ifølge Bjerke styrkes viljestyrke i et dynamisk samspill mellom tanker, kropp, følelser, holdninger, atferd og omgivelser.

– Denne helhetlige kapasiteten er en nøkkelressurs for å praktisere selvledelse. Den styrker både personlig utvikling, selvstyrt lederutvikling, evnen til å lede andre – og ikke minst: gleden og engasjementet på arbeidsplassen.

Viljestyrke – selve motoren i selvledelse

Viljestyrke er den mentale kapasiteten som gjør selvledelse mulig, ifølge Rune Bjerke. Det er den som gjør at du kan holde fast ved egne prioriteringer – også når hverdagen trekker deg i motsatt retning.

– I min forskning på helse og selvledelse i høyere utdanning, har studenter rapportert at styrking av viljestyrken var det som hjalp dem ut av stress og inn i balanse. En student uttrykte det slik:
«Jeg trodde jeg manglet tid. Det jeg manglet, var evnen til å prioritere og si nei. Det krevde viljestyrke, men ga meg en helt annen ro.»

Funnene samsvarer med annen forskning som viser at viljestyrke kan trenes og fornyes. Når den styrkes, øker også evnen til å prestere – og til å holde ut i krevende faser.

En muskel som kan trenes – og trengs i motstand

I studier knyttet til Sunn selvledelse, forteller deltakerne at etablering av helsefremmende vaner ga dem økt kontroll og bedre balanse. Bjerke peker på at viljestyrke fungerer som en indre muskel: Den kan trenes gjennom målrettet innsats, og er spesielt avgjørende i møte med endring, motstand og emosjonell ubalanse.

– Selv når motivasjonen svinger eller distraksjonene er mange, hjelper viljestyrken lederen med å holde kursen. Sunn selvledelse både krever viljestyrke – og styrker den. Mentale teknikker som selvsnakk og visualisering er særlig nyttige og bidrar til økt selvregulering og måloppnåelse.

Et verktøy for balanse og riktige prioriteringer

Viljestyrke er en forutsetning for å etablere gode vaner – som igjen forsterker viljestyrken. Den hjelper ledere å velge det viktige fremfor det presserende, og gir støtte til å opprettholde balanse mellom krav og ressurser – mentalt, emosjonelt og fysisk.

– Fra og med i år har jeg også inkludert mindfulness i pensum. – Det er et kraftfullt verktøy for å styrke både fokus og prioriteringsevne i en kompleks hverdag.

Beslutning krever eierskap – ikke bare intensjon

Viljestyrke handler ikke bare om å ville noe – men om å forplikte seg. Det er en aktiv beslutning, ikke bare et ønske, understreker Rune Bjerke.

– I arbeidet med flere hundre eksamensoppgaver fra ledere og tillitsvalgte, har jeg sett et mønster: Mange starter med gode intensjoner, men det er først når de kjenner på mestring, at de faktisk bestemmer seg. Da skjer endringen. En student formulerte det slik:
«Jeg ønsket å endre søvnrutiner i flere år, men det var ikke før jeg sa høyt til meg selv at jeg faktisk hadde bestemt meg, at noe endret seg.»

Med viljestyrke kan vi ta lederskap i eget liv – men det krever at vi eier beslutningen.

Når viljestyrke aktiveres i praksis

Forskjellen ligger i eierskap. Å ta en beslutning betyr også å ta ansvar for den motstanden som følger med. Det er nettopp der viljestyrken må aktiveres – og det er også derfor vi ofte utsetter avgjørelsen. Fordi vi vet, innerst inne, at det vil koste noe. Det samme gjelder i ledelse: Det er én ting å ønske å bli tydeligere i kommunikasjonen. Det er noe helt annet å faktisk ta samtalen, involvere medarbeidere og formidle budskapet med både klarhet og omsorg.

Mikrovaner og rytme – bygg stein for stein

Ifølge Bjerkes studier er det tre fellestrekk hos dem som lykkes med å utvikle viljestyrke:

  1. De setter konkrete og målbare mikrohandlinger
  2. De bygger struktur, rutiner og rytme i hverdagen
  3. De bruker refleksjon aktivt for å justere kursen

– Et eksempel er en student som skrev: «Jeg laget meg en fast morgenrutine og tok valg kvelden før. Det hjalp meg å spare på viljestyrken.» En annen brukte visualisering: «Jeg så for meg hvordan jeg ville møte krevende situasjoner.»

Små valg, gjort bevisst, skaper stor effekt over tid.

Praktiske grep for å styrke viljestyrken

– Ledere kan styrke viljestyrken ved å identifisere egne energilekkasjer og utvikle små vaner som gir støtte. En leder i studien beskrev en enkel, men effektiv teknikk før krevende møter:
«To minutter pust og et mantra: ‘Jeg har alt jeg trenger nå’. Det hjalp meg å komme inn med ro.»

Medarbeidere kan gjøre det samme ved å velge ett område å forbedre – og jobbe med det daglig, gjerne med en ukentlig refleksjonslogg som støtter utviklingen.

Selvbevissthet, følelser og lederskap

– Det er overraskende hvor lavt selvbevissthetsnivået ofte er blant voksne. Som leder er du en emosjonell påvirker – bevisst eller ubevisst. Og i arbeidslivet mangler vi ofte et språk for følelser. Det er forsket for lite på emosjonell påvirkning i profesjonelle kontekster.

Ledere må være tydelige på roller og forventninger, men også ta ansvar for å skape positive følelser på arbeidsplassen. Det krever evne til å lytte, involvere og gi rom for medbestemmelse.

Gjennomføring av selvledelsesstrategier styrker ikke bare selvinnsikt, men også forståelsen av hvordan du påvirker andre. Anerkjennelse er én av de mest effektive kildene til arbeidsglede – og rutiner for å gi anerkjennelse kan være et enkelt, men kraftfullt grep. Når medarbeidere tar det godt imot, styrkes både viljen og selvbevisstheten hos lederen.

Lag strukturer som avlaster viljen

– Selvledelse handler i bunn og grunn om å påvirke seg selv. Et kraftfullt metaspørsmål er: «Hvordan skal jeg påvirke meg selv i en positiv retning?» Et av de tydeligste funnene i studiene knyttet til Sunn selvledelse er at strukturer som reduserer antall daglige valg gir mer rom for konsistens og ro. Som én leder uttrykte det:
«Jeg skjønte at jeg ikke trengte mer motivasjon – jeg trengte færre valg. Fast frokost, fast treningsdag, fast leggetid.»

Når vaner gjør det lettere å gjøre det riktige

– Viljestyrke er som en muskel – den tappes raskere jo flere beslutninger vi må ta i løpet av dagen. Derfor må vi støtte viljen med gode omgivelser og rutiner, slik at det riktige valget blir lettere enn det dårlige. Vaner fungerer som mentale snarveier. De bygger bro mellom visjon og handling, og gjør det mulig å ta kloke valg også når motivasjonen svinger. Som en leder skrev i sin refleksjon:
«Jeg gjorde det lettere å velge rett ved å planlegge middager for hele uka, og jeg slettet appene som stjal oppmerksomhet.»

Decision fatigue – og hvordan du motvirker den

– Når vi står overfor mange valg, svekkes evnen til selvkontroll. Dette kalles decision fatigue. Jo mer vi kan forenkle og automatisere hverdagen, desto mer energi har vi igjen til det som virkelig krever vår oppmerksomhet. Derfor er struktur ikke kontroll – det er frihet. Å planlegge dagen kvelden før, forberede måltider og velge klær på forhånd, frigjør kognitiv kapasitet. Dette gir rom for å takle krevende situasjoner med større klarhet.

Gode grep for energibesparende rutiner

Her er noen konkrete tiltak Bjerke anbefaler for å avlaste viljestyrken og støtte selvledelsen:

  • Lag faste rutiner for både morgen og kveld
  • Bruk visualisering og selvsnakk for å forberede deg mentalt
  • Automatiser det du kan: faste treningsdager, kalenderbruk, innkjøp
  • Begrens antall samtidige mål – fokuser på én ting av gangen
  • Tenk gjennom morgendagen kvelden før: måltider, klær, møter, pauser

– Det handler ikke om å være rigid – men om å frigjøre kapasitet til det som virkelig betyr noe.

Når viljestyrkekontoen er tom – hva gjør du da?

Alle opplever det: følelsen av at viljestyrken er brukt opp. Det skjer ofte etter intense dager, emosjonelt stress eller vedvarende press. Men ifølge Rune Bjerke er det viktig å forstå hva som faktisk skjer:

– Det er ikke viljen som er borte – det er kapasiteten som er midlertidig lav. Dette er helt normalt. Løsningen er ikke å presse seg videre, men å tenke energiorientert selvledelse. Prioriter helsefremmende tiltak.

I stedet for å kjempe videre med ren viljestyrke, bør du justere miljøet rundt deg: Ta pauser før du trenger dem. Gå deg en tur. Snakk med noen. Lytt til musikk. Spis næringsrikt, drikk vann og få nok søvn. Finn tilbake til det som gir deg påfyll.

Viljestyrke kan fornyes – én handling av gangen

– Det viktigste er å tro på utvikling, sier Bjerke. – Tro at viljestyrke er noe du kan bygge opp igjen. Ikke mål deg selv på de dagene du har minst å gå på – bare gjør én ting riktig, og fortsett derfra.

En student oppsummerte det slik:
«Når jeg hadde en dårlig dag, hadde jeg én regel: ikke gi opp – bare gjør én ting riktig. Det holdt meg på sporet.»

Viljestyrke handler ikke om å være urokkelig. Det handler om å reise seg – igjen og igjen.

  • Hva er viljestyrke?

    I Bjerkes manus i en kommende selvledelsesbok om Selvstyrt lederutvikling, skriver han følgende om viljestyrke:

    Viljestyrke er en psykologisk og kroppslig kapasitet til selvregulering, som gjør det mulig for individet å overstyre impulser, ignorere negative følelser i perioder og prioritere langsiktige mål fremfor kortsiktige fristelser (evnen til å forsake som en del av viljestyrkens områder). Viljestyrkens kraft setter deg i stand til å opprettholde målrettet innsats over tid – også under press, usikkerhet og emosjonell motstand.

    Viljestyrke er den kapasiteten og prosessen som omformer visjon og intensjon til handling gjennom aktiv selvkontroll, og den styrkes gjennom struktur, refleksjon og helsefremmende vaner. Individets tro på egenutvikling av viljestyrke er avgjørende viktig – at den er fornybar og koples til spesielt energiorientert selvledelse. Egen forskning dokumenterer at å praktisere sunn selvledelse vil ha innvirkning på faktisk utholdenhet og evnen til å gjennomføre.

Slik etablerer du støttende vaner – steg for steg

1. Knytt vanen til en eksisterende rutine
Koble den nye vanen til noe du allerede gjør, for eksempel:
«Etter at jeg har pusset tennene → mindfulness i to til fem minutter.»
Du kan kombinere gåturer eller andre aktiviteter med refleksjon og din egen form for mindfulness – lag din egen versjon.

2. Start smått – og konkret
Glem «30 minutter trening hver dag». Tenk heller:
«Ta på treningstøy og gå ut døra.»
Si til deg selv: «Jeg skal produsere endorfiner og få frisk luft.» Små steg gir stort momentum over tid.

3. Design omgivelsene for ønsket atferd
Forbered miljøet rundt deg slik at det støtter det du vil oppnå:
– Handle inn sunn mat
– Fjern distraksjoner og fristelser
– Slå av varsler
– Skap alenetid der du kan fokusere

4. Gjenta – med tålmodighet
Vaner bygges over tid. Minn deg selv på:
«Det tar i snitt 2–3 måneder å etablere en ny vane. Jeg gir ikke opp.»

Se opp for disse fallgruvene i viljestyrke og selvledelse

1. Du stoler for mye på viljestyrken alene
Viljestyrke er en akutt ressurs – ikke en bærekraftig strategi for hele dagen. Mange overvurderer viljen og undervurderer kraften i vaner, omgivelser og emosjonell tilstand. Det er strukturer, ikke vilje alene, som gjør gode valg mulig over tid.

Gjør dette: Lag støttesystemer med pauser, plan og klare nei-grenser.

2. Du setter for vage eller for store mål
«Jeg skal skjerpe meg» er ikke en strategi. Mål uten konkret handling gir dårlig retning og høyere risiko for å gi opp.

Gjør dette: Bryt målet ned til mikrohandlinger med klar start og slutt.

3. Du neglisjerer fysiologiske faktorer
Søvn, ernæring, stress og fysisk aktivitet påvirker viljestyrken direkte. Søvnmangel og sult gir høy risiko for feilvalg og utsettelse.

Gjør dette: Planlegg for restitusjon – ikke bare prestasjon.

4. Du tenker «alt eller ingenting»
Én dårlig dag er ikke et sammenbrudd. Mange gir opp fordi de tror én glipp betyr at alt er tapt. Det fører til negative spiraler.

Gjør dette: Aksepter nedturer – og start på nytt med én god handling.

5. Du misforstår følelser som svakhet
Viljestyrken svikter ofte når vi er frustrerte, ensomme eller overveldet – ikke bare slitne. Det handler ikke om svak vilje, men uregulerte følelser.

Gjør dette: Bli emosjonelt bevisst. Noen følelser kan (og bør) ignoreres – andre må møtes med støtte og bevissthet.

Slik styrker du viljestyrken som leder

1. Start med én vane
Velg ett område du vil forbedre – og begynn med en konkret mikrovane. Små steg gir stort utbytte over tid.

2. Lag faste rutiner
Strukturer hverdagen slik at du minimerer antall daglige beslutninger. Det frigjør energi og sparer viljestyrke.

3. Bruk mentale verktøy
Forbered deg før krevende situasjoner med positivt selvsnakk og visualisering. Det gir trygghet og retning.

4. Planlegg dagen kvelden før
Tenkt gjennom måltider, møter og aktiviteter. Dette reduserer stress og gjør deg mer handlekraftig neste dag.

5. Prioriter én ting av gangen
Unngå å spre viljen for tynt utover. Fokuser på det viktigste først – og gjør det ferdig.

6. Reflekter regelmessig
Bruk refleksjonslogg ukentlig. Still deg selv spørsmålet: Hva fungerte – og hva vil jeg justere til neste uke?

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder:

Velg ett område der du ofte mister retning, for eksempel i møteforberedelser, pauser eller prioriteringer. Lag én konkret mikrovane – og gjennomfør den daglig i én uke.
Eksempel: «Etter lunsj → 3 minutter pusteøvelse og tydeliggjøring av neste steg.»

For ledergruppen:

Ta opp spørsmålet i neste møte: Hvor støttende er vår kultur for utvikling av selvledelse og viljestyrke?
Diskuter hvilke strukturer, vaner eller ritualer dere kan bygge inn i arbeidshverdagen – sammen.

Ta deg tid til å reflektere:

Viljestyrke utvikles ikke bare i handling – men i bevissthet. Når du stopper opp og stiller deg selv riktige spørsmål, styrker du evnen til å prioritere, holde kursen og bygge riktige vaner – for deg selv og andre.

Bruk spørsmålene under som startpunkt:

– Hvilken konkret vane kan jeg etablere for å styrke min viljestyrke i hverdagen?
– Hvordan kan jeg redusere antall daglige valg og spare på viljestyrken min?
– Hva betyr det for meg å ta fullt eierskap til en viktig beslutning – og hvor kan jeg gjøre det tydeligere?

  • Om Rune Bjerke

    Rune Bjerke er professor ved Høyskolen Kristiania, Institutt for ledelse og organisasjon. De siste årene har han ledet Erfaringsbasert master i ledelse og forskergruppen Arbeidsliv og bærekraft, samt skrevet forskningsartikler og bøker, blant annet Selvstyrt lederutvikling. Han har bred erfaring med konseptutvikling, gründervirksomhet og har tidligere vært førsteamanuensis og instituttleder ved Handelshøyskolen BI.