For mye av noe som er vakkert

Alle mennesker er født med en rekke kjernekvaliteter. Disse er en styrke, og for mange er de så iboende at de blir en viktig del av deres personlighet og identitet. Man kan for eksempel være veldig empatisk, besluttsom eller fleksibel. Disse kvalitetene har ingen sammenheng med oppdragelse, men er medfødte, og krever derfor ingen opplæring eller innsats for å gjennomføre.

– Er du et besluttsomt menneske trenger du ikke å øve på det, det faller seg helt naturlig. Det finnes rundt 250 slike kvaliteter, og de fleste mennesker har noen av disse. Hvis man deltar i miljøer og situasjoner hvor kjernekvalitetene er nyttige, vil man føle seg bra. Hvis man ikke får brukt kjernekvalitetene sine, vil man føle seg mindre lykkelig. Kanskje er man på feil sted i livet? Å bli kjent med sine egne kjernekvaliteter er derfor utrolig viktig for individet.

– Modellen fungerer slik at man starter med en kjernekvalitet. Deretter må man finne ut hva som er denne kvalitetens fallgruve. Hva skjer hvis det blir for mye av denne kvaliteten? En besluttsom person vil kunne oppleves dominerende hvis det blir for mye av det gode. Dominans er da en fallgruve. Videre må man forsøke å finne motsetningen av fallgruven, også kjent som utfordringen. Er man dominerende, vil det kanskje oppleves utfordrende å være tålmodig. Utfordringen din er en kvalitet som kompletterer din kjernekvalitet, og som vil gjøre deg mer hel. Og igjen, blir det for mye tålmodighet vil man kunne ende opp med passivitet. Man kan tenke på det som en allergisk reaksjon som utløses av for mye tålmodighet. For en besluttsom person er det nettopp denne allergien, passivitet, man irriterer seg grønn over. Det er ironisk nok nettopp dette vi trenger, fordi det er «for mye» av vår egen utfordring.

– Hvis du spør deg selv «hvem er den personen som gjør meg mest forbanna, og hvilke kvaliteter har denne personen?» vil du oppdage at svaret er noe du selv trenger mer av. Det kan være skikkelig irriterende, men det er sannheten, og det er veldig nyttig kunnskap.

Du gifter deg med utfordringen din

Selv om vi ikke liker å innrømme det, viser modellen at vi kompletteres av kvaliteter vi selv mangler. Resultatet gjenspeiler seg blant annet i at vi finner sammen med mennesker som er ulik oss selv.

– Mange er gift med sine største utfordringer. Det er helt naturlig og logisk hvis vi legger modellen til grunn. Da er det nettopp balansen mellom kjernekvalitet og utfordring som både skaper tiltrekninger, men også konflikter - hvis det blir for mye av det gode. De folkene du liker best, er også de folkene du misliker mest. Så enkelt er det faktisk. Her lønner det seg å bli kjent med sine egne kvaliteter og utfordringer, slik at man kan være bevisst på sammenhengene. Å gifte seg med utfordringen sin gir mening fordi det gjør at man blir mer komplett.

– Lærere og foreldre kan for eksempel bruke kjernekvadranten for økt selvinnsikt, slik at de kan tilpasse sine egne handlingsmønstre og følelser etter behov. Å ikke være bevisst på dette er den største årsaken til at vi tenker at andre er dårlige mennesker. Det er ikke sant, vi bare mangler evnen til å reflektere over våre motsetninger. Hvis noen er veldig sta, blir man kanskje irritert for det. Da ser man bare det negative med den andre personen, selv om det å være irriterende sta egentlig er «for mye» av en god kvalitet.

Lunsjpausen som skulle endre livet

Boken «Kjernekvadranten» er ny i Norge, men selve ideen oppstod for en halv mannsalder siden. Modellen tåler tidens tann og er i dag kjent blant millioner av mennesker, selv om ideen ble til ved en tilfeldighet i en lunsjpause.

– I løpet av minutter var modellen født. Det hele skjedde på en tirsdag en gang i 1987, og det var bare en tilfeldighet, alt sammen. Jeg tenkte at de fleste mennesker har ulike kvaliteter, og at disse kan bli destruktive hvis de blir brukt på feil måte. Modellen med kvaliteter, fallgruver, utfordringer og allergier som dukket opp den dagen, brukes på samme måte i dag. Jeg ante ikke at det jeg hadde tenkt skulle endre livet mitt på den måten det har gjort.

– Mine kolleger likte idéen min veldig godt og terget meg i starten med at noen måtte skrive en bok. Om jeg ikke gjorde det selv, ville noen andre gjøre det. Jeg har nå brukt mange år på å jobbe for at innholdet i kjernekvadranten skal bli tilgjengelig for flest mulig. I Nederland har arbeidet gitt enorme ringvirkninger. Modellen er nå velkjent for millioner av mennesker, og undervises blant annet i store selskaper, på universiteter og ikke minst på barneskoler over hele landet.

Økt kunnskap i resten av verden

kjerne.jpg

I Nederland blir kjernekvadranten vært populær i over 30 år, og fremover vil Ofman og hans ansatte fokusere på økt kunnskap også internasjonalt.

– Boken kommer nå ut i flere land samtidig, og vi har konsulenter som jobber med kursing og sertifisering av kjernekvadranten mange steder, blant annet i Norge. Det finnes også mye materiell på nett. Faktisk har det også blitt utviklet en egen app som heter Core Quality, hvor man kan øve seg på å lage kjernekvadranter og forstå sammenhenger. Målet er hele tiden å oppnå økt selvinnsikt og refleksjon. Deltagere på kurs er alltid veldig takknemlige for den nye innsikten de går hjem med, og bruker kjernekvadranten ofte både på jobb og privat.

– Det kan være en utrolig lettelse for folk å plutselig bli bevisst på hva som er grunnen til at noen for eksempel blir veldig sinte i en gitt situasjon. Mange barn som lærer om dette på skolen har da verktøyet som trengs for å skjønne hva som skjer, enten det er med seg selv eller andre. De lærer at ulikheter er vakkert og nyttig, og hvordan man best kan forstå de konfliktene som oppstår. Dette er absolutt overførbart til arbeidsgivere og ledere, som veldig ofte skal sjonglere relasjoner og oppgaver på en hektisk arbeidsplass. Det du irriterer deg mest over er nettopp «for mye» av noe du egentlig trenger, og akkurat den kunnskapen vil kunne forandre verden.

Laila Stange er konsulent for Core Quality i Norge, og har mye kunnskap om både modellen og hvordan den undervises. Hun anbefaler å oppsøke nettstedet www.kjernekvadranten.no for mer informasjon på norsk.

– I Norge har over 200 personer tatt sertifisering i kjernekvadranten. De fleste av disse er ledere, konsulenter og psykologer. Mange kjenner kanskje modellen under navnet «Talent-Overslag», et navn som ble benyttet i Norge fra rundt år 2000.

Forfatterens viktigste tips:

  • Du lærer mest av de menneskene du er mest allergisk for, fordi de har for mye av noe du trenger.
  • Mest sannsynlig er kjernekvaliteten til din livspartner eller beste venn din egen utfordring.
  • Ikke bland sammen utfordring og allergi. Gjør du det, vil utfordringen din bli uoppnåelig.
  • Begynn å reflektere i hverdagen. Hvis alle hadde reflektert over handlinger og tankemønstre, ville verden bli et bedre sted.
  • Folk er ikke dårlige mennesker – vi bare glemmer å være bevisst på (og takknemlige for) våre ulikheter.
  • Ulikheter er ikke negativt!
  • Det vi misliker mest ved andre, er akkurat det vi trenger mer av selv.
  • Hvis man klarer å sette sammen sin egen kjernekvalitet med litt av sin egen utfordring, vil man bli mer balansert og mye mer produktiv.

Noen norske fagbøker hvor modellen er beskrevet og tatt i bruk:

  • Henning Bang – «Effektive ledergrupper»
  • Kristin Aase – «Kjenn deg selv»
  • Erik Slinning – «Ledergruppen»

Om forfatteren:

Daniel Ofman er en nederlandsk ingeniør med bakgrunn fra logistikk og administrasjon. På 80-tallet ble han engasjert i å iverksette kvalitetsprogram for varer og tjenester i ulike bedrifter, men ble samtidig mer og mer interessert i menneskers og individers kvaliteter. Ved en tilfeldighet oppdaget han kjernekvadranten, en modell som i dag er velkjent i Nederland. Ofman brøt fra tradisjonelt arbeidsliv for å utvikle arbeidet med modellen, og driver i dag selskapet Core Quality International, som jobber med å spre budskapet gjennom informasjon og sertifisering. Boken «Kjernekvadranten» tar sikte på å forenkle budskapet i modellen til bruk for alle mennesker og i et hav av ulike situasjoner, både i arbeidslivet og privat.

Ofman-9787.jpg

Tekst: Stine Hegrenes  Foto: Rogier Chang og Istock.com  Illustrasjon: Flux Forlag