Debiasing - Sørg for bedre beslutninger ved å redusere tankefeil

Vi mennesker benytter oss ofte av såkalte mentale snarveier (heuristikker) når vi gjør vurderinger og tar beslutninger. Det resulterer ofte i gode nok beslutninger, men kan også føre til systematiske tankefeil (bias). Mange vet at bias kan oppstå, men ofte tenker vi at vi selv er immune, til tross for det faktum at vi alle blir påvirket av ulike bias når vi tar avgjørelser.

Les også: Skap mennesker som tør å ta beslutninger - ledernytt.no

Beslutninger som er påvirket av bias har som regel ikke katastrofale følger i vår egen hverdag, men for virksomheter kan dette utgjøre forskjellen på suksess og nederlag. Bias kan påvirke alt fra investeringer gjort av virksomheter og investorer, feildiagnostiseringer innen medisinfeltet, eller feil beslutninger i forsvaret etc. Dette tilsier at å iverksette tiltak for reduksjon eller eliminasjon av bias, vil kunne bidra til å forbedre prosesser og resultater, forhindre kriser, feilinvesteringer og ulønnsomme strategier.

Forskning har vist at det er mulig å motvirke bias gjennom å benytte ulike debiasing-teknikker og strategier. Studier har vist at debiasing-teknikker har effekt gjennom å redusere vår såkalte “System 1” tenkning, dvs. raske, automatiske beslutninger vi tar påvirket av situasjonen vi er i, følelser og de rundt oss, og at det fostrer en mer analytisk tenkning og objektivitet (“System 2”).

Det eksisterer et utvalg av teknikker som kan benyttes, avhengig av situasjonen og hvilket bias man ønsker å motvirke. Debiasing kan rettes mot enkeltindivider, hvor personer kan tilegne seg kunnskap om bias og lære seg teknikker for å ta bedre beslutninger. Det kan også brukes på større systemer, for å få til systemendringer for flere av beslutningsprosessene internt i organisasjonen.

Les også: Vil du redusere sjansen for å ta feil beslutninger? - ledernytt.no

RWE, et tysk energiselskap, opplevde at flere av deres investeringer innen kraftverk ikke var vellykkede. Etter undersøkelser, innså de at flere bias var i sving i egne beslutningsprosesser, blant annet optimisme bias og bekreftelsesbias.

Optimisme bias omhandler tendensen til å være overoptimistisk når det gjelder positive utfall av et valg. Dette er et bias som ofte er i spill i investeringsbeslutninger. Det kan føre til at man ofte overestimerer potensialet en investering har, og ikke minst ens egen evne til å levere på investeringer. Dette kan både gjelde investeringsbeslutninger individuelle investorer tar, og beslutninger virksomheter tar når de investerer i for eksempel eiendom, anlegg og utstyr (PP&E).

For å redusere effekten av optimisme bias, implementerte RWE blant annet debiasing-strategien “pre-mortem”, som går ut på å oppmuntre ansatte til å foreslå mulige negative utfall av en plan underveis i prosjektplanleggingen, og løsninger på disse utfallene. De ulike prosjektteamene ble oppmuntret til å stille kritiske spørsmål i forhold til fremtiden av investeringene, og foreslå mulige løsninger på negative utfall. Dermed ble de mer forberedt på hva som kunne vært potensielle kriser og kunne planlegge for hvordan de skulle håndtere disse.

Kahneman forklarer det slik: Doing a premortem on a plan that is about to be adopted won’t cause it to be abandoned. But it will probably be tweaked in ways that everybody will recognize as beneficial. So the premortem is a low-cost, high-payoff kind of thing (Kahneman, 2010).

Bekreftelsesbias er en annen velkjent tankefeil som handler om tendensen mennesker har til å fokusere og oppsøke informasjon som støtter ens egen oppfatning. Dersom ingen andre våger å være åpent kritisk til ens oppfatning, så kan resultatet være suboptimale vurderinger. Et flertall av investeringsbeslutninger i RWE var basert på antagelser om at kraftproduksjon ville fortsette som normalt uten hindringer, og at kraftpriser ville fortsette å stige. For å reversere trenden de opplevde, fikk de opplæring i forekomst og effekt av bias i både egne og andres vurderinger, for eksempel hvordan de påvirker hverandres beslutninger. De fikk innsikt i hvordan effekten av bekreftelsesbias førte til at de favoriserte informasjon som bekreftet deres egne tanker om at investeringene var riktige å utføre og hvordan de skulle motvirke dette.

Tekst: Cornelia Settevik, Nudgelab Foto: privat Illustrasjon: Istock.com