Hvis man skal finne ut hvordan noe fungerer, spør man ekspertene. Derfor tok LederNytt seg en prat med Hilde Tonne, tidligere konserndirektør for industrialisering i Telenor Group. I 2017 leverte hun anbefaling om etableringen av DIGITALNORWAY – Toppindustrisenteret, et initiativ for å digitalisere norsk næringsliv. Gjennom forprosjektet har hun hatt fingeren på pulsen av digitaliseringen av norsk næringsliv.

Men først – hva er egentlig digitalisering? Handler det om at vi bruker digitale verktøy, eller handler det om å digitalisere manuelle arbeids- og virksomhetsprosesser?

Senter for digitalisering ved Handelshøyskolen BI definerer digitalisering slik:

Digitalisering er transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA. Det betyr at forretningsmodell, organisasjon og prosesser er designet med tanke på å utnytte dagens og morgendagens teknologi.

Altså handler det om forretnings- og teknologiforståelse og digitale ferdigheter, men også om høyst menneskelige faktorer – at man er villig til og har evnen til å skape en full transformasjon. Dermed er digitalisering noe som handler mer om mennesker, prosesser og organisasjon enn teknologi.

Full disrupsjon

Tonne peker på at digitaliseringen har pågått i mange år allerede. Internett og nettbank er allerede 20 år gamle. Det er altså ikke noe nytt fenomen.

Det som er nytt, er større tempo og kraftigere endringer.

– Flere bransjer opplever nå kraftige endringer gjennom digitalisering. Andre er først nå på vei til å møte det. I begrepet disrupsjon ligger nye forretningsmodeller, nye tjenester og det å levere tjenester til kunden på helt nye måter. Vi ser også bevegelse i verdikjedene på tvers av industrier og at nye, født-digitale aktører tenker globalt fra første stund på tvers av nasjonale og regionale skillelinjer. Dette representerer selvfølgelig utfordringer - men jeg ser det aller helst ut fra de muligheter som er der for de som lener seg frem og tar en posisjon.

Disrupsjon kan virke «skummelt», da det sier noe om at det vi er vant til, ikke lenger kommer til å være slik det en gang var. Men som leder kan man gjøre mye for å skape smidige overganger til det som kommer, forklarer Tonne.

– Det er viktig at bedriften og lederne bygger bro mellom det eksisterende og det nye. Dette innebærer blant annet at man rydder i gamle prosesser og forsøker å forenkle disse. Kjernevirksomheten trer i slike prosesser tydelig frem, ved at man må se på hvilke verdier som ligger i den. Disse verdiene må danne utgangspunktet for nye funksjoner, systemer og tiltak. Det handler altså om å beholde en respekt for det gamle, samtidig som man skaper en smidig overgangsfase til det nye. Dette må også skje i riktig tempo, så det er alt annet enn lett!

– Effektiv håndtering av disrupsjon handler også om å finne frem til nye muligheter og tørre å ta en posisjon gjennom fristilte prosjekter som leder frem til nye tjenester og forretningsmodeller som lykkes og skaper verdi. Her bør man vise til små suksesser som etter hvert blir utgangspunkt for flere suksesser og en positiv kultur ovenfor brå endringer. Eksempler på dette er betalingsløsninger i banker – Vipps i DNB og MobilePay i Danske Bank. Her fikk en gjeng med flinke folk lov til «å holde på» av ledelsen – så kom de opp med noe som i dag tar over og kannibaliserer eksisterende verdikjede. Det er god ledelse!  

Lederens rolle

Tonne forklarer at lederens rolle i arbeidet med digitalisering er å være en drivkraft i endringene som skjer. De skal klare å få med seg folk og organisasjoner på nye arbeidsprosesser, teknologier og ikke minst kundeforståelse. Samtidig som de klarer å se helheten i det som skjer

– I dette ligger også å bygge bro mellom det eksisterende – som ofte er kjernen i dagens verdiskapning – og det nye. Lederne må klare riktig tempo og ta beslutninger i mye mer dynamiske og komplekse omgivelser, og dette blir hovedutfordringene for dagens ledere. Man må evne å tenke nytt og å beholde roen mens man beveger seg – ingen enkel øvelse! 

Utfordringer for ledere

– Lederne står ovenfor utfordringer som må håndteres. Heriblant tilpassede arbeidsprosesser som lett lar seg endre og justeres ofte, ny kompetanse og rett kompetanse på rett sted, få tak i og beholde de beste talentene, og ikke minst: skape en kultur i organisasjonen som ser på endring som noe positivt, og som kombinerer forståelse for kunden og nytenking med kjernevirksomhet der dagens marginer og inntjening fremdeles befinner seg. 

– For å håndtere disse utfordringene bør lederne tørre å sette sammen et team med mangfold. De må ha høy terskel for å tåle prøving og feiling, og fokusere på analyse og strukturert jobbing i kombinasjon med dynamisk testing av nye aktiviteter. Ikke minst må de legge til rette for og tåle å bli utfordret av folk som tenker nytt, og kommunisere åpent og ærlig om endringer –slik at alle forstår sin rolle i de endringene som både må og bør komme. 

– Digitalisering betyr mest nye muligheter etter min mening. Dette krever mot og endringsvilje - og god effektiv drift og arbeidsprosesser som er forberedt på endringer i grenseflater, nye partnerskap, ny kompetanse – og det krever at man har organisasjonen med seg i tenkingen – en åpen kultur som tåler endring, feiling og beveger seg raskt når det trengs, avslutter Tonne.

TEKST: Inger Lise Kontochristos