– For det første blir vi alle litt dummere over tid. Hver morgen når du våkner, er du litt dummere enn du var kvelden før. Det høres kanskje merkelig ut i en tid da vi har tilgang til et hav av informasjon, men tenk slik: Kunnskap på individnivå vokser lineært. I gjennomsnitt blir hver generasjon litt smartere enn den forrige. De dårlige nyhetene er at kunnskapen på samfunnsnivå vokser eksponentielt. Derfor øker hele tiden gapet mellom det vi vet, og det du vet. Med andre ord; vi blir alle relativt litt dummere. Paradoksalt nok, jo mer vi vet – desto mindre forstår du.

– For det andre øker i tillegg kompleksiteten eksponentielt i vår verden akkurat nå. Mer eller mindre hele planeten vår er nå sammenkoblet – økonomisk, politisk, teknologisk og fysisk. Vi har surret inn verden i et gigantisk fiskegarn. Hvis du trekker i det på ett sted, påvirkes alt og alle. Kompleksitet fører til uforutsigbarhet og genuin usikkerhet – et «overraskelsessamfunn». Så her har vi et annet paradoks å ta hensyn til – jo mer vi kobler oss sammen, desto mindre kan vi forutsi.

– Kombiner så disse to trendene – økt dumhet og økende kompleksitet – og vi ender opp med en verden der mennesket ikke vet. Og hva gjør mennesket når mennesket ikke vet? Da tror mennesket. Vi tror på Trump eller Putin, på Brexit eller Greta Thunberg. Hjernen vår er like mye en tro-maskin som den er et tankeapparat. Vi er "menings-avhengige" som grøsser ved følelsen av meningsløshet. Dette er ‘bakteppet’; en verden hvor grunnlaget for ledelse slik vi er vant til det – sentralisert beslutningstaking, planlegging, rasjonalitet og så videre – nå er overtatt av den nye normalen.

Vær en innovasjonsvokter

Ridderstråle forteller at i dagens forretningsverden handler hovedutfordringen i økende grad om å skape det nye, og mindre og mindre om å perfeksjonere det gamle.

– Problemet med 1900-tallets ledelsesparadigme er at det har lite å si om innovasjon fordi fokuset er så sterkt på å bli litt bedre på det vi allerede er ganske gode på. Vår tid krever derfor at vi gjenoppfinner ledelsen.

– De fleste toppledere har fått sin stilling fordi de er eksperter – eksperter på hva som var viktig i går. Ellers hadde de ikke havnet der de er. Men siden hele maktbasen deres hviler på det som var viktig i går, er mange fristet til å sørge for at dette er viktig i morgen, neste måned og så videre. De blir kontra-evolusjonære – motstandere av all endring. Fremtidens ledere jobber helt annerledes og gjør en innsats for å sikre en kontinuerlig tilførsel av nye talenter – selv om det betyr at de sager av grenen de sitter på.

– Det pågår en borgerkrig i alle organisasjoner – en kamp om ressursene mellom innovasjon og utnyttelse av gamle kasseapparater. Bare tenk på hvordan det vanligvis høres ut under den årlige budsjettprosessen. Utnyttelse kan være monotont og kjedelig, men det er også forutsigbart, og læringskurven er bratt. Over tid betyr dette at vi har en tendens til å flytte ressurser fra innovative aktiviteter til de med mer fokus på å bli mer effektive. Resultatet er en langsom død, men ikke desto mindre en ganske forutsigbar reise mot irrelevans og konkurs. Fremtidsledere må derfor ta et stort ansvar for å opptre som innovasjonsvoktere – kreativ virksomhet krever beskyttelse.

Feir fiasko og skaff deg elskere

Hvis vi ikke kan forutsi fremtiden, må vi eksperimentere mer, understreker Ridderstråle.

– Eksperimentering er risikabelt. Med jevne mellomrom går den i vasken. Det vet vi alle. Problemet er at i næringslivet feirer vi suksess og straffer fiasko, men uten eksperimentering er det til slutt ingen fremtid. Fremtidens ledere må jobbe med utfordringen om å skape toleranse for fiasko. Kanskje de skulle dele ut en årlig MFU-pris – major fuck-up of the year! For å oppnå suksess raskere, må vi mislykkes raskere.

– I en verden hvor vi alle er dømt til å bli litt dummere, er nettverksbygging alfa og omega. Tradisjonelle organisasjoner hvor beslutningstaking blir sentralisert til en eller svært få mennesker, går til grunne. Samtidig krever nettverksbygging i en tid med kompleksitet og mye usikkerhet, nye tilnærminger. Her kan man for eksempel lære av nettdating-verdenen. En morsom forkortelse – MBA, som står for "Married But Available", er akkurat den mentaliteten en moderne leder må ha. Ja, jeg er gift med mine eksisterende kolleger, kunder, partnere og så videre, men utover disse relasjonene, må jeg være litt mer promiskuøs. Skaff deg elskere og elskerinner – nye, mer flyktige forhold som fungerer som alternativer i en verden i endring.

Morgendagens vinnere

– I går handlet ledelse om å utrydde avvik – utbyttbarhet var en sentral komponent i oppbyggingen av industribedriften. I morgen handler ledelse om å dra nytte av avvik – og bli en mester i mangfold. Googles tidligere administrerende direktør Eric Schmidt hadde på det meste 60 personer som rapporterte direkte til ham. På spørsmål om hvorfor, svarte han: «If you get enough direct reports, then you cannot manage them… That was the goal.» Han satte seg bevisst i en situasjon hvor han ikke kunne lede folk på en tradisjonell måte. Fordi, i en verden hvor vi alle blir litt dummere for hver dag som går, kan ikke selv han sitte inne med alle svarene som former Googles fremtid. Det betyr imidlertid ikke at Eric ikke kunne spille en viktig rolle som leder. Hans oppgave var å skape en plattform for en debatt og diskusjon der alle med ulike synspunkter kunne få sin stemme hørt. Og siden han var toppleder, måtte han også sørge for at det ble en debatt med tidsfrist. Fremtidig ledelse – tenk mer Oprah enn å gi ordre.

– Morgendagens vinnere innser at de desidert største mulighetene for praktisk talt alle organisasjoner i dag, er kvinner. Vi går inn i en tid med "Womenomics", og dette har veldig lite å gjøre med jakten på likestilling eller MeToo. Det er rett og slett en naturlig konsekvens av utviklingen vi har sett rundt om i verden de siste 40 årene. Globalisering og markedsøkonomi har løftet store deler av verden ut av fattigdom. For kvinner har dette betydd lengre liv og færre barn. Hva gjør da unge kvinner rundt om i verden med all den tiden som har blitt frigjort? Statistikken viser at de studerer som aldri før. Vi vet faktisk ikke hva de unge mennene gjør med det, men de er tydelige på at de ikke studerer i den grad de gjorde før. Utfordringen ligger i det faktum at de fleste organisasjoner er skapt av menn, for menn, for å selge ting til andre menn. Bedriftene som tar initiativ til å feminisere bedriftene sine, vil ha et stort forsprang.

Ha en drøm

Ridderstråle mener at gode ​​ledere alltid har vært pragmatiske, noe som også vil gjelde for fremtiden.

– Hvis folk er tørste etter noe å tro på, er det din jobb å gi dem det. Mange av dagens topputøvere har allerede bygd det jeg vanligvis kaller en bedriftsreligion – verdier og prinsipper som tiltrekker folk og gir dem mot til å tro på seg selv og det de gjør. I sentrum av en slik religion vil du finne en drøm, og jeg tror det er viktig at det bare er en drøm. Det var gode grunner til at Martin Luther King valgte å si «Jeg har en drøm» og bevisst valgte bort «Jeg har en femårsplan»! Utstyr organisasjonen, teamet eller enheten din med en drøm. Husk også at fraværet av en sterk og felles drøm ofte fører til et mareritt.

– Hva er nøkkelen til et lykkelig ekteskap? Det er nok mange suksessfaktorer, men én ting er sikkert – hvis du mislykkes i rekrutteringsprosessen til ekteskapet ditt, vil det ikke hjelpe med alle timene som er brukt i parterapi. Det samme gjelder for det moderne selskapet – mislykkes du i rekruttering, vil ikke en eneste krone du har brukt på McKinsey-konsulenter redde deg. Fremtidens leder er en 'humanager'. Og dette går langt utover rekruttering. Det handler om en genuin interesse for hva som gjør folk sinte, triste og glade. En god start vil være å slutte med å sende ut stillingsbeskrivelser, og heller be medarbeiderne dine om å sende deg motivasjonsbeskrivelser, avslutter Ridderstråle.

Dette bør du unngå, ifølge Ridderstråle

  • Å ikke se virkeligheten slik den er: Når salget faller, er det fordi kundene tar feil og så videre.
  • Organisatorisk ADD: Drukner i all informasjon som er tilgjengelig, og resultatet er ‘analysis-paralysis’.
  • Skyggelapper for omverden: Tunnelsyn der du ikke får med deg at de nye konkurrentene ofte kommer fra siden – tenk Tesla, Spotify, Uber eller Airbnb.
  • Ingen stop-loss-funksjon for hellige kyr: Det byttes ut ledere og konsulenter, bygges nettsider og omorganiseres – alt for å unngå å konkludere med at når du oppdager at du rir på en død hest, er den beste strategien å gå av.
  • Feil folk om bord: Altfor mange organisasjoner har rekruttert i form av kompetanse og utdannet med tanke på holdning. Straffen vil være hard i en tid hvor du må gjøre det motsatte – 'hire for attitude and train for skill'.

Ridderstråles fem beste tips for å lykkes

  1. Fokus: Hvis alt er viktig, er ingenting viktig. Skriv en «not-to-do list» og følg den.
  2. Elsk det du gjør: 'Skill' veier lite uten 'will' – tenk på alle de kompetente kinesiske og indiske ingeniørene eller økonomene der ute. Hvis det nå tar 10 000 timer å bli skikkelig god i noe, er det et skikkelig pluss hvis du synes det er gøy.
  3. Bygg nettverk: Fullfør din egen know-how med know-who. ‘I need we to be fully I’, slik som Swahilis begrep ubuntu fenger så godt.
  4. Velg en spilleplan: Bare bry deg om ting du kan påvirke. Å bekymre deg for ting utenfor din kontroll, er bare bortkastet tid.
  5. Jobb smartere: Opptre så rasjonelt som mulig for å få folk rundt deg til å reagere så følelsesmessig 
  • Om Jonas Ridderstråle
    Jobb: Foreleser og forfatter
    Utdanning: MBA, doktor i økonomi
    Erfaring: Jobbet med ledere og organisasjoner over hele verden i nesten 25 år. Forfatter av boken «Funky Business – med talent danser kapitalen» (sammen med Kjell A. Nordström).
 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes      Foto: Lena Hammar