Etikk og moral - slik påvirker det din bedrift

LederNytt har snakket med forfatter, filosof og førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Øyvind Kvalnes, om hva bedrifter må ta hensyn til når det gjelder etikk og moral. Han understreker at den kortsiktige og egosentriske tankegangen som ofte preget næringslivet frem til i dag, nå må legges vekk til fordel for bærekraftige, langsiktige vurderinger som skaper en bedre verden. Og det er yngre arbeidstakere som tvinger dette frem.

Kvalnes mener at det begynner å gå opp for eiere og ledere at de trenger å tenke langsiktig og bærekraftig, og at vi globalt har vi store utfordringer knyttet til klima, sosiale levekår og utarming av ressurser.

– Så ligger det betydelige muligheter for kommersiell gevinst i å være med på å løse disse utfordringene. Forskningen på bærekraft viser at bedriftene som løfter blikket og tenker langsiktig kan lykkes med å forene etiske og økonomiske hensyn. Handelshøyskoler over hele verden har et ansvar for å formidle bærekraft og langsiktighet til studentene sine. Alt for lenge har tankegangen der vært dominert av forestillingen om Homo Economicus, det økonomiske menneske, som prioriterer sin private og kortsiktige egeninteresse.

– Studentene har lært at det rasjonelle er å maksimere nytte for seg selv, og ikke ta hensyn til om løsningen er rettferdig eller bærekraftig. Denne tankegangen er på retrett, og vi ser en nysgjerrighet blant studentene for hvordan de kan bidra til løsninger som er langsiktige og kommer fellesskapet til gode. Bedriftsledere bør innrette seg på at unge medarbeidere kommer til dem med en forventing om at etiske hensyn er integrert i strategiene deres.

– Fristelsen blant ledere kan være å bli gratispassasjerer i utviklingen mot en bærekraftig verden. Hver og en av dem kan tenke at alle de andre kan ta byrden med å bry seg om sitt miljømessige fotavtrykk og sørge for rettferdige ordninger for medarbeidere og andre interessenter. En gratispassasjer kan nyte godt av være med på en reise hvor de andre betaler for billettene sine.  Dette er en rest av egoisme-tankegangen som har dominert i næringslivet. Den kan overleve der hvor det er minimalt med innsyn i hvordan bedriften forholder seg etiske utfordringer, og det er mulig å fortsette i gamle spor uten kortsiktig straff.

– Hvis lederne først og fremst er opptatt av omdømme, vil de ta beslutninger i lys av risikoen for å bli avslørt som gratispassasjer. Hvis den er liten, ser de dette som en farbar vei. Hvis de derimot navigerer ut fra etikk og verdier, vil de ta ansvar og bidra til gode løsninger for fellesskapet, selv om det på kort sikt er kostbart og ikke gir umiddelbar gevinst. Om det er høy eller lav risiko for å bli tatt for juks, er irrelevant hvis man styrer etter et kompass som går ut på å opptre ansvarlig og bærekraftig, uansett.

Ifølge Kvalnes kan det faktisk gi konsekvenser både for bedriften, lederne, medarbeiderne, kundene og interessentene hvis bedriften ikke har gode nok rutiner for etikk. Og nøkkelordet her er omdømme.

– Den store frykten for ledere er jo gjerne at de skal gå på en smell når det gjelder omdømme. Forsømmelse av etiske hensyn kan gi negative oppslag i pressen. Så er dette et tynt grunnlag for å få bedriftene til å integrere etikk i strategien sin, siden risikoen for avsløring kan være liten. Derfor er det ikke de negative konsekvensene ved å bli avslørt som bør være den viktigste motivasjonen, men heller gleden og tilfredsstillelsen ved å bidra på positive måter. Jeg får noen ganger spørsmålet om jeg tror etikk er god butikk. Svaret er at det kommer an på sammenhengen. Noen ganger lønner det seg å prioritere etikken, andre ganger ikke. Spørsmålet er i seg selv altfor generelt. Det blir som å spørre om hus er pene. Svaret er også her at det kommer an på. Noen er det, andre ikke.

– Vi trenger refleksjon over etikk som er mer konkret, og som zoomer inn på spesifikke utfordringer som bedrifter og enkeltpersoner kan stå i. Hvilke krav skal tekstilindustrien stille til arbeidsvilkår hos underleverandører? Hvordan skal oljeselskaper forholde seg til bedriftskulturen de kommer til i noen av verdens mest korrupte land? Hvilken etisk standard er det rimelig å forvente fra konsulenter og andre selgere av spesialiserte tjenester som kundene mangler kompetanse til å evaluere kvaliteten på?

Kvalnes mener det kan lønne seg å sette ned tempoet for å lettere forstå hva som er rett og galt, og at det er viktig å skape et ytringsklima i bedriften.

– Vi kan gjerne skille mellom moral forstått som oppfatninger vi bærer med oss om hva som er rett og galt, og etikk forstått som systematisk tenkning over hva som er rett og galt. I bedriftene trengs det både god moral, i form av stabile standarder for hva som er akseptabel adferd, og gode etiske ferdigheter, det vil si at folk er i stand til å reflektere over valgene sine og gi gode begrunnelser. I tråd med tenkningen til organisasjonspsykologen Daniel Kahneman kan vi skille mellom kjapp og langsom tenkning om rett og galt. Vi har umiddelbare, kjappe moralske intuisjoner om saken vi står oppi, en magefølelse for hva som er greit og akseptabelt.

– Så trenger vi noen ganger å sette ned tempoet og tenke igjennom saken på en grundigere måte. Ledere trenger etisk kompetanse, det vil si evnen til å gjennomføre den langsomme refleksjonen over hva som er akseptabelt å gjøre i situasjonen de befinner seg i. Magefølelse i seg selv er upålitelig og dårlig egnet til å begrunne et standpunkt. To personer som har motstridende magefølelser om hva som er rett handlemåte i en situasjon, trenger etikken for å sette ord på hva uenigheten deres går ut på. Etikken er språket som gjør det mulig å snakke sammen og finne ut hva som burde gjøres videre.

– Jeg tror noe av det viktigste ledere kan gjøre, er å etablere og vedlikeholde et ytringsklima hvor det er normalt å protestere mot tilløp til etiske overtramp. Det bør være normalt å ta ordet og yte motstand når etisk tvilsomme handlemåter legges fram. Som forsker er jeg nysgjerrig på hva som skjedde da ingeniører i Volkswagen først la fram forslag om å kamuflere reelle miljøskadelige utslipp fra dieselmotorer. Var det noen som protesterte, eller var dette forslag som ble godtatt uten motstand?

– Det er i slike kritiske øyeblikk at ytringsklimaet i en bedrift settes på prøve. Ledelsen og bedriften er avhengig av modige medarbeidere som tør å ta ordet i protest når de oppfatter at noen beveger seg over grensen mot det uetiske. Det er viktig å premiere dem som tar initiativ i slike situasjoner. Forskning innen moralpsykologi viser at etisk uakseptabel adferd kan finne grobunn i et hvilket som helst sosialt miljø, om det ikke mobiliseres krefter for å snakke ut og si sin mening når tvilsomme løsninger kommer på bordet. Ledere har et spesielt ansvar for å sørge for å oppmuntre til og verdsette slike initiativ, avslutter Kvalnes.

ETIKK MED ET BLIKK

• Sørg for at det er naturlig i din bedrift å ytre motstand mot handlinger som er etisk tvilsomme – skap et etikklima som virker
• Langsiktighet og bærekraft kan gi kommersiell gevinst
• Ikke være gratispassasjer – ta ansvar
• Unge arbeidstakere forventer etiske hensyn i bedriftens strategier
• Mangel på etisk og moralsk fundament kan gi dårlig omdømme
• Etiske retningslinjer må følges opp av ledelsen

Tekst: Inger Lise Kontochristos             Foto: Torbjørn Brovold og Istock.com