Feilslått lederutdanning

For meg er lederutdanning det samme som å ta teoriprøven. På samme måte som en kommende bilkjører må ha kunnskap om det å kjøre bil, så må kommende ledere ha kunnskap om å utøve ledelse og lederskap. Men alle vet at en ikke kan kjøre bil etter å ha bestått teoriprøven.

Hvordan kan jeg så si at lederutdanningen i Norge er feilslått? I min verden er det følgende 4 faktorer som gjør seg mest gjeldene:

• Den er for generell
• Den er for snever
• Den er for lite koplet til praksis=kontekst
• Den er ofte retrospektiv=kommer for sent

Konsekvensene av dette er at ledere får for lite for sent.

Før akademia går i svart og i forsvar, så kan de jo forklare meg følgende: hva er grunnen til at det ikke finnes et eneste studiepoenggivende kurs i det å bli leder for første gang?

All grunnleggende lederutdanning bør jo ha til hensikt å gi kommende førstegangsledere den lederkompetansen de trenger for å mestre sin første lederrolle. Det er forsket og skrevet flere fagbøker om tematikken, men det finnes altså ikke ett eneste studietilbud knyttet til denne krevende overgangsprosessen. Dermed er førstegangslederne (fullstendig) uforberedt på sitt møte med sin første kontekstuelle lederrolle.

All verdens studiepoeng i teamledelse, coaching, selvledelse, helseledelse, skoleledelse, transformasjonsledelse, tillitsledelse osv. vil ikke hjelpe dersom de ikke er koplet opp mot konteksten lederne går inn i og skal få grep om.

Hvordan kan vi slå fast at lederutdanningen i Norge må være mer eller mindre feilslått? I tillegg til nevnte mangler må det jo være en grunn til at den skalte «ledeutviklingsbransjen» i Norge håver inn godt over en milliard i året. På hva da? Jo, på det faktum at ledere mangler helt vesentlig leder- og ledelseskompetanse i verktøykassa. Ser en på innholdet de ulike leverandørene innen lederutvikling tilbyr, så er det primært helt basale lederferdigheter.

Så kan akademia si at det er ikke deres ansvar å fylle opp hele verktøykassa. De tar det de mener er det viktigste. Problemet slik jeg ser det, er at de ikke har tilbud som fyller opp halve verktøykassa en gang. De må derfor ha valgt bort en rekke kritisk viktige leder- og ledelseskompetansetemaer. Som altså det å bli leder for første gang.

Undersøkelse etter undersøkelse viser at det ledere etterspør mest er kompetanse i konflikthåndtering. I de studiepoenggivende lederutdanningene jeg har sett på nettet, så er det ingen som spesifikt tilbyr noe knyttet til lederen som konflikthåndterer. Ei heller kriseleder. Eller rekrutterer. Eller arbeidsgiver. Og da snakker jeg som hovedtemaer og ikke underpunkter i undertemaer.

Jeg er for øvrig ikke alene om å være kritisk til akademia. I den nylig fremlagte HR-Norgerapporten «Hva holder direktørene våkne om natten» kan vi lese følgende:

«Vi får også tilbakemelding om at virksomhetene opplever problemer ved at de etablerte studieinstitusjonene ikke har oppdatert nok kompetanse og kapasitet til å dekke behovet for etter- og videreutdanning. Kritikken går også på fleksibiliteten i utdanningsopplegget som tilbys av disse studiestedene».

Hensikten med dette innlegget er todelt. For det første ønsker jeg et svar fra akademia på hvorfor de har valgt å ikke fokusere på det å bli leder for første gang? Alle ledere i Norge må gjennom denne krevende overgangs- og etableringsprosessen, og forskningen knyttet til dette er overveldende. Men det undervises altså ikke i denne personlige og organisatoriske svært krevende kontekstuelle læringsprosessen. Hvorfor ikke?

Det andre er at ledere bør være mye mer selektiv på hva de etterspør. Ledertrening trumfer i min verden lederutdanning. Likevel er det kombinasjonen som er det beste. Dermed er spørsmålet om akademia må få inn mer ledertrening og at «lederutviklingsbransjen» må få inn mer lederutdanning. Jeg mener for øvrig at dagens lederutviklingspraksis også er mer enn feilslått, men det får jeg ta ved neste korsvei.

Det viktigste for meg er at ledere er mest og best mulig skodd når de havner inn i ulike situasjoner, kontekster og prosesser som krever helt konkret personlig opptrent lederkompetanse. Pr nå er det alt for mange ledere som må møte de utallige lederutfordringene en lederrolle inneholder med en alt for skrinn lederverktøykasse. For å bøte på dette må akademia tenke nytt, helhetlig, behovsrettet, fleksibelt og ikke minst mer praktisk.

«Alea iacta est» (Terningen er kastet).

TEKST: Frode Dale, forfatter og ledelsesrådgiver. FOTO: Inga Næss StudioF2 og Istock.com