Svært rask endringstakt
– Nesten alle virksomheter i Norge har færre enn 50 ansatte, ifølge statistikk fra SSB. Det jeg og mange andre er sikre på, er at de store pyramidenes tid er forbi. Tiden da alt ble organisert hierarkisk, ovenfra og ned. Det betyr at fremtidens ledere må kunne styre og lede i mindre enheter som jobber sammen i nettverk. Disse små enhetene som de da skal lede, står ovenfor veldig store endringer. Dette er noe vi alle egentlig er klar over. Endringstakten i dag er svært rask, og det betyr at disse lederne må være kjempegode på å håndtere endring.
– Det er viktig at man ikke blir redd, og heller tenker at dette gir nye muligheter. Jeg mener det er mulig å lære noe nytt, uansett hvor gammel man er. Vi ser stadig vekk ordet «disrupsjon» bli brukt i dag i forbindelse med at bedrifter opplever drastiske endringer. Finansnæringen er et eksempel på en bransje som har blitt utsatt for stor grad av disrupsjon. Mediebransjen har kjent på akkurat dette veldig lenge. Det har det vært voldsomme omveltninger og disrupsjon på forskjellige måter.
– Utdanningssektoren vil helt sikkert måtte gå gjennom det samme fremover. Vi merker allerede nå hvordan vi må BI må tenke nytt når det gjelder måten vi driver virksomheten og leverer produktet vårt på. Utdanning er et område som har vært lite berørt av endringer de siste tiårene. Denne sektoren er ikke vant til store endringer, spesielt siden endringsferdigheter er en muskel som må trenes.
– Endringsferdigheter er det mest umiddelbare vi må mestre. Jeg jobbet i mange år i Orkla, en virksomhet som er mest kjent for å utvikle steg for steg. Da det kom store skifter, var det mer krevende for en så stor virksomhet. Når du gjennomfører endringsprosesser, er det viktig å ha i bakhodet at du rigger disse endringene slik at du kan gjennomføre nye innen ikke altfor lang tid. For ting endrer seg hele tiden, og det er ikke sikkert du kan hvile lenge på laurbærene før en ny endring må på plass. Vi har hatt en omstruktureringsprosess på BI Executive, og ser at endring og omstillingsbehov er noe som vil komme oftere fremover.
Relasjoner stadig viktigere
Hammergren understreker at evner og ferdigheter til å jobbe sammen med mennesker er en kompetanse som har blitt kjempeviktig og som blir helt avgjørende fremover. Dette stiller store krav til ledere og medarbeidere.
– Vi lever i en verden som blir stadig mer «interconnected», med nettverk som jobber sammen på tvers av landegrenser. Dette blir en ytterligere faktor som ledere må forholde seg til. Store trender, eller store skifter, må lederne være i stand til å håndtere i årene som kommer. Videre må de kunne legge til rette for det maskiner ikke kan. De må hjelpe virksomheten til å jobbe godt sammen med maskiner og så må de være kjempegode på det maskiner ikke fikser, som å legge til rette for kreativitet og innovasjon, altså alle menneskelige egenskaper som en maskin ikke kan erstatte.
– Det betyr ikke nødvendigvis at det blir færre jobber. Det blir bare en annen type jobber med annet fokus og innhold. Det er to helt ulike «skill sets» som ledere må forholde seg til i tiden fremover. Det ene er å håndtere ny teknologi og det andre er det med mer mellommenneskelige ferdigheter og lederegenskaper. Dette er kjempespennende, for det kommer til å bli mange muligheter fremover.
Les også: Fasilitering: Få frem medarbeidernes fulle kraft og potensial.
Aldri ferdig med å lære
Hammergren jobber selv med læring i det daglige, og ser at trenden med livslang læring kommer stadig sterkere.
– De raske endringene vi opplever i samfunnet og næringslivet i dag, fører til at alle vil måtte lære seg flere nye ting i løpet av et helt liv. Man får ikke bare én karriere, men må tilegne seg nye ferdigheter og ulike kompetanser for å holde seg oppdatert og relevant. I Norge er vi allerede veldig glad i livslang læring. Jeg er veldig optimistisk både på Norges vegne og på norske arbeidstakere og lederes vegne.
– Det er viktig at ledere er seg selv bevisst på betydningen av selv hele tiden å være i utvikling. Alternativet er at du tenker at du er ferdig med å lære. Da er du rett og slett «ferdig» i bokstavelig forstand. Dette gjelder spesielt ledere over seksti. Forskning viser at lederutviklingsprogrammer har effekt. I 2019 kom en metastudie (Lacarenza et.al) om effekten av lederskapsutvikling som viser nettopp dette. Det som er interessant er at det også har effekt på erfarne ledere.
Les også: Slik leder du inn i fremtiden
Reell miljøbevissthet
Hammergren viser også til dagens store fokus på miljøutfordringer og klimakriser. Dette er noe hun mener bedrifter ikke kommer unna å forholde seg til, og at et ekte miljøfokus er avgjørende for å sikre de beste hodene.
– I tillegg står vi ovenfor store miljøutfordringer. Dette er noe vi alle har fått med oss, men det opptar særlig den oppvoksende generasjonen. Unge mennesker, som disse lederne skal lede, er veldig klar over at vi må gjøre noe med dette. Det påvirker også hvordan virksomheten må ledes. Vi står ovenfor et stort skifte i denne bevisstheten, og det er ingen tvil om at den oppvoksende generasjonen er mye mer opptatt av dette enn vi som er 50 pluss.
– Det vil være vanskelig å få med seg de beste hodene i den yngre generasjonen hvis vi ikke passer på dette aspektet i måten vi driver virksomheten på. De er overhodet ikke naive, så vi kommer ikke unna med å «fake» et miljøengasjement ved bare å bruke ord. Det må reelle tiltak til, og dette krever at miljø ikke bare blir noe vi snakker om i årsrapporter og festtaler.
Generasjonsskillet
Mange bedrifter opplever at det er en utfordring å få medarbeidere fra ulike generasjoner til å dra i samme retning og hele tiden utvikle seg og ta i bruk ny teknologi.
– Det er en kjempeutfordring for ledere som har passert middagshøyden, å lede helt nyutdannede. Spesielt hvis man ikke forstår den konteksten de har vokst opp i og hvilke verdier og prioriteringer de har. Som leder har du et tosidig oppdrag. Du skal skape resultater, noe som er viktig for virksomheten. Så skal du også utvikle mennesker og få dem med deg. Du må få til begge deler. Det skiftet vi nå opplever gjør at du må lede mennesker på en annen måte. Det kan bli veldig sammensatt, fordi du kan ha forskjellige generasjoner som har forskjellige syn på ting.
– Generasjonsskillene er en annen utfordring som krever bevissthet fra ledelsens side. Arbeidstakere som har vært lenge i jobb, har med seg erfaring som er veldig verdt å ta vare på. De har også ferdigheter, og mest sannsynligvis også egenskaper, som vi ikke bør glemme. Utfordringen blir å få alle med seg til å tilegne seg nye kunnskaper og lære seg nye måter å jobbe på.
– Å håndtere ulike generasjoner noe vi må forholde oss til hele veien. DNB sier for eksempel at de ikke lenger kan fortsette å si opp folk og gi dem sluttpakker i det tempoet vi har sett. Da vil de plutselig ha så høy turnover at det ikke vil være noen historikk igjen, eller at de ikke får med seg ferdigheter som er utviklet over tid. Da er det bedre at de utvikler medarbeiderne slik at de får den kompetansen de trenger til å være med på utviklingen.
Les også: millenniums-generasjonen utfordrer den tradisjonelle lederrollen
Teknologien blir viktig
– Nyutdannede forventer å kunne bruke digitale verktøy så langt det lar seg gjøre. Vi vet alle hvor viktig kommunikasjon er for ledere. Hvis vi ikke bruker de nye verktøyene til å kommunisere som leder, så mister vi en veldig viktig mulighet til å kommunisere spesielt med den yngre generasjonen.
– Når det gjelder generasjonsfokus, er det ikke bare de erfarne som må være bevisste. Unge ledere bør tenke på at du har tre oppgaver og at du skal håndtere alle tre. Det ene er oppgavefokus, altså fokus på det som må gjøres for å drive virksomheten. Så skal du ha relasjonsfokus, det vil si at du må støtte medarbeiderne dine. Det tredje er at du må ha endringsevne og -kapasitet. Som ny leder er det viktig å være bevisst på at du har en balanse mellom disse. Oppgaver og relasjon er viktig, men i 2021 er det å håndtere endring «the name of the game», så sett deg inn i hvordan du jobber med endring. Du er ikke født til å være leder, dette er en rolle og et fag du kan lære deg, avslutter Hammergren.
Åtte mellommenneskelige ferdigheter på arbeidsplassen
En av de viktigste trendene for ledelse fremover er fokuset på intrapersonlige relasjoner. Dette er åtte viktige ferdigheter som bidrar til å skape gode relasjoner, teamproduktivitet og et positivt arbeidsmiljø:
- Vær oppmerksom på egne følelser og hvorfor du har dem
- Vær oppmerksom på hvordan du kommuniserer nonverbalt, altså uten å bruke ord
- Vis andre respekt
- Vis empati og forståelse
- Kommuniser på en tydelig måte
- Lytt aktivt til hva andre sier
- Opptre på en ordentlig måte
- Vær mottakelig for tilbakemeldinger
Les også: Slik blir du en god relasjonell leder
Tekst: Inger Lise Kontochristos Foto: BI