Teo Härén har tidligere jobbet som HR-sjef med 100 ansatte, men jobber i dag som forfatter og foredragsholder. Han mener at kreativitet er individuelt og at man derfor må tilpasse et opplegg som passer for hver enkelt.

Ifølge Härén er det å være kreativ at man tenker ting man selv ikke har tenkt tidligere. Det betyr ikke at man trenger å ha gjennomført dem for å være kreativ. Det holder å tenke nytt. Og det betyr også at man er like kreativ uansett om det viser seg at noen andre allerede har tenkt på det samme.

 Det snakkes mye om logisk intelligens, men jeg syns det er viktig å forstå at man kan være intelligent på mange ulike måter. Det er ikke nødvendigvis feil å svare noe annet enn det som står i fasiten, eller det som alle andre svarer. Det kan være flere svar som er rett. Kreative tanker bygger alltid på kunnskap man allerede har. Absolutt all kreativitet kommer av at «kunnskapen kræsjer». Dette betyr at jo mer man vet, jo mer man lærer seg, og faktisk jo eldre man blir, jo større potensial har man til å være kreativ. Men dette skjer kun hvis man tillater å la all sin kunnskap «kræsje» for å finne nye svar. Det betyr ikke nødvendigvis at man automatisk blir mer kreativ jo eldre man blir eller jo mer man lærer seg. Man kan faktisk fastne i sin kunnskap.

 Å være kreativ kan virke skummelt for mange. Jeg snakker mye om «kreativ selvtillit» - og den kan man bygge opp gjennom å hele tiden utfordre sin kreativitet litt og litt. Jeg pleier til og med å oppmuntre mennesker til å løse andre menneskers problemer, for eksempel når man er ute på byen i butikker eller lignende. Der har man ikke noe ansvar, men man er nødt til å være kreativ. Det viser seg nemlig at det blir enklere når kravene blir mindre og man bare kan «være kreativ».

Tenk nytt

Härén forteller at det er vanlig at deltakere på hans workshops har historier om hvordan deres foreldre, lærere eller klassekamerater hadde vært negative de gangene deltakerne var kreative som unge, og hvordan dette hadde påvirket dem hele livet.

– Det er viktig å forstå at man kan bearbeide disse sårene og tilgi de personene som utilsiktet hindret deg fra å være kreativ på grunn av en uheldig kommentar. Det kan ha vært en lærer som sier at man ikke kan male en grønn himmel, eller en forelder som sier «gjør som du blir bedt om» til et barn som bare har oppdaget en ny måte å gjøre noe på. Når den blokkeringen slipper, åpnes det en ny mulighet til å virkelig være kreativ.

Teo kreativitet.jpg

Individuelle forskjeller

Härén mener at spørsmålet om hvordan man blir kreativ er utrolig stort og vanskelig. Men først og fremst forstår man at det er forskjellig avhengig av personlighet, gener, oppdragelse og interesse. Han sier videre at den store forskjellen fra da han startet å jobbe med kreativitet og fram til i dag, er at for 20 år siden var det bare visse bransjer, som media- og reklamebransjen, eller visse titler, som forretningsutviklere, som funderte over sin kreativitet. I dag gjelder det alle bransjer. Selv yrker som mange ikke tror er kreative, som lege og pilot, ser seg selv som veldig kreative.

Jeg har truffet leger som fnyser av reklamebransjen: «Ha, de har to uker på seg til å finne en annonse! Jeg har fem minutter på meg til å redde et liv». Det viktigste man kan gjøre er å reflektere over hvor, hva og hvordan akkurat du blir mest kreativ. For eksempel gjennom å notere ned når du får dine ideer. Men også å tørre å teste ut helt nye måter å arbeide på som kanskje gir helt andre ideer. For det er virkelig helt individuelt hva det er som gjør at akkurat du blir mer kreativ. Noen trenger mange utfordringer de kan løse, mens andre trenger ett problem om gangen. Noen behøver deadlines for å bli kreative, en annen trenger ubegrenset med tid til å tenke. Noen blir kreative av at det finnes regler eller lover de kan bryte. Andre trenger full frihet og ingen regler. En del er mest kreative på natten, andre tidlig om morgenen. Når man skjønner hvor viktig det er å forstå seg på sin egen personlige kreativitet, så vokser den kreative selvtilliten.

Det finnes mange kreativitetstester, men man må være forsiktig så man ikke tolker resultatet feil. Er man for eksempel mer kreativ om man kommer på mange ideer, eller om de ideene man kommer med er få, men veldig annerledes? Man snakker iblant om kreative personligheter. Det syns jeg er spennende. Det vil si at man kan være kreativ på ulike måter. Og selv dette kan man måle.

Tilrettelegg

Härén påpeker at for å hjelpe andre til å bli kreative, må man først og fremst være lydhør og nysgjerrig på hva andre mennesker har behov for - og deretter gi dem det de trenger.

– Hvis man for eksempel har barn, så kan man som forelder lære seg hvordan de ulike barna trenger ulike ting for å få full nytte av sin kreativitet. Ett av barna vil kanskje ha deadlines for å bli mer kreativ, og det andre barnet har behov for betenkningstid. Da kan forelderen stille samme spørsmålet til barna, som for eksempel: «Har dere noen ideer om hva vi skal gjøre på ferie i sommer?», og deretter gi det ene barnet en deadline på tre timer, og det andre barnet ubegrenset betenkningstid. Det er viktig å forstå at alle har ulike kreative behov og at man må tilpasse seg etter det.

Härén forteller videre at det kan være en god idé å tilby mennesker muligheten til å arbeide på forskjellige steder. Mange blir mer kreative om man får bytte miljø. Men hvem som skal sørge for å få det gjennomført, er et godt spørsmål.

– Jeg syns det burde være et samarbeid mellom den ansatte og arbeidsgiveren. Ingen vet bedre enn den ansatte hva han eller hun trenger for å bli mer kreativ, og en lydhør og smart arbeidsgiver lytter til det, tilpasser seg, og gir de ulike ansatte ulike forutsetninger. For eksempel, så er det mange som liker åpne kontorlandskap uten vegger. Det gjør dem mer kreative. Mens mange ikke kan fordra det å ikke kunne stenge av rundt seg og tenke i fred og ro. Det finnes også de som kan bli mer kreative av å ha spill, leker og for eksempel improvisasjonsteater på arbeidsplassen. Dette er faktisk noe jeg selv bruker på mine workshops iblant.

Kreativitets-retreat

Härén forteller at han har jobbet med kreativitetsutvikling i 20 år. I løpet av de 15 første årene sa alle kundene hans: «Gi meg flere inntrykk, så blir jeg mer kreativ». De siste fem årene har flere og flere sagt: «IKKE gi meg flere inntrykk, gi meg refleksjon, tid til å tenke meg om, og stillhet».

– Det er etter at smarttelefonene kom inn i våre liv at dette har endret seg. Tidligere kunne man sitte på bussen og bare reflektere på vei hjem. I dag sitter man på bussen og leser aviser på telefonen, hører på en podcast, eller sender mail. Dette gjør at ideer som tidligere «poppet opp» på bussen, ikke kommer lenger. Veldig mange etterspør et sted der man ikke blir påvirket av så mange inntrykk slik at man i stedet kan «høre på seg selv» og se om man kan finne en «dypere kreativitet». Som et svar på dette har jeg det siste året jobbet med å tilby «Business Creativity Retreat» som lanseres i høst. Der vil det være fokus på meditasjon, refleksjon, stillhet og ettertanke. Det kjennes som om dette er neste steg i kreativitetsutviklingen i verden. At til dels kunne fylle på med kunnskap og inspirasjon, men også kunne stenge av, tenke etter og reflektere.

– Kreativitet er et fantastisk verktøy som, hvis det blir brukt på riktig måte, kan forandre livet ditt. Det kan gjøre deg enda mer lykkelig, minske stressnivået og løse dine hverdagsproblemer. Kreativitet er rett og slett et tema som man må ta på alvor, avslutter Härèn.

TIPS

1. Bruk internett for å lære deg kreativitetsverktøy - google: «Creativity tools» og lær deg ett nytt verktøy hvert halvår. Om ti år har du lært deg 20 kreativitetsverktøy. Noen av dem kommer til å fungere, andre fungerer ikke. Du må bare prøve deg fram.

2. Bruk YouTube og google «Innovations», «Creativity inspiration» eller lignende og gi deg selv inspirasjon. Det finnes veldig mange bra filmer på nettet for tiden. Eller hvorfor ikke ha det litt gøy? Søk på «Crazy innovations» på YouTube og le av andres kreative ideer. Mange inspireres av andre menneskers kreativitet. Så del de filmene du liker og oppmuntre kolleger, venner og dine eventuelle barn til å dele sine ideer. Ideer inspirerer!

3. Søk på «Creativity» på TED.COM og se noen TED-talks om emnet. Der finnes det mange ulike perspektiv rundt emnet. Alle på 18 minutter eller mindre. Jeg var med og gründet TEDX-konseptet sammen med TED.COM. Søk på «TEO HÄRÉN TEDx», så finner du tre ulike korte taler om «kreative steder» og «kreativ selvtillit».

4. Fortsett å fundere på et problem som du allerede har løst. Går det an å finne et enda bedre forslag? Ofte er vi så fornøyde med å ha løst et problem at vi går direkte til neste spørsmål. Bli igjen litt ved ditt første problem og se om det går an å utvikle svaret mer. Ikke ha hastverk med å «bli ferdig» med et problem. Gi deg selv litt betenkningstid.

5. Les aviser fra andre land enn Norge, Sverige og USA. Hvorfor ikke en avis fra Sri Lanka? Eller Brasil? De har aviser online på engelsk der du kan se nye vinklinger på det som beskrives på en måte i Norge, og en helt annen på Sri Lanka. Det får deg til å åpne opp mer.

6. Finn de stedene der du er mest kreativ. Og vær der oftere. Er du kreativ i badekaret? Bad mer! Selv er jeg mest kreativ på badet – så jeg har faktisk to badekar på kontoret mitt; ett ute og ett inne. Der sitter jeg ofte og løser problemer.

TEKST: CECILIE HAMMERNES         FOTO: PRIVAT