Har kjønnskvotering gitt effekt?
For nøyaktig 16 år siden var Norge langt fremme internasjonalt når vi vedtok Kvoteringsloven i ASA-styrer. Det var et stort og viktig steg for å øke kvinneandelen i konsernstyrer. Men faktum er at dette enda ikke har gitt markant flere kvinnelige toppsjefer i Norge. Undersøkelser fra 2018 ved førsteamanuensis ved NHH, Sissel Jensen ved NHH, viser at kjønnskvotering har gitt null effekt. Hva kommer dette av? Og hvorfor er et likestilt arbeidsliv så viktig for norsk nærings- og organisasjonsliv?
Dyktige kvinner øker topp- og bunnlinje
I norsk sammenheng har et selskap som Microsoft fokusert tidlig på viktigheten av å få frem kvinnelige ledere. Det er 10 år siden Hege Skryseth ble valgt som General Manager i Microsoft Norge. Fra Microsoft-generasjonen på 90-tallet har flere andre dyktige kvinner fra Microsoft blitt toppledere i Norge. I tillegg til ovennevnte Simonsen Joos har blant annet Hege Støre blitt administrerende direktør i Visolit. Dette er viktige rollemodeller for kvinnelige toppledere innen teknologi-området. Oda-nettverket som fremmer kvinner i IT Norge har også bidratt positivt for denne sektoren. Hvorfor er det så viktig med kvinner i toppledelse? Forskning fra blant annet Marcus Noland i 2016 viser at det å ha dyktige kvinner i toppledelsen øker topp- og bunnlinje. I følge Core sitt topplederbarometer fra 2018 er det bare 22 prosent kvinner i toppledergruppene i de 200 største selskapene i Norge. Kun 1 av 10 av toppledere i disse selskapene er kvinne. Det er rett og slett skuffende tall! En ting er det samfunnsmessige perspektivet ved disse tallene. En annen ting er det rent bedriftsøkonomiske! Det at vi ikke velger kvinnelig talent i toppadministrasjon og styrer gjør at vi bevisst eller ubevisst velger å IKKE ta ut det økonomiske potensialet i et likestilt og kompetent team. Dette er et negativt samfunns og bedriftsøkonomisk utviklingstrekk som vi må adressere og gjøre noe med i Norge anno 2019!
Hva skal til for at vi får en permanent kjønnsbalanse i norske styrerom og ledergrupper?
Nærings- og handelsdepartementet ved Torbjørn Røe Isaksen i samarbeid med tidligere likestillingsminister Linda Hofstad Helleland inviterte i fjor til et viktig møte med representanter fra rekrutteringsbransjen. Bransjestandarder, mangfoldsplakat ble diskutert og en egen tiltaksliste presentert. Dette er gode initiativ. Finansbransjen ved Finansforbundets Idar Kreutzer har også satt kvinner i toppledelsen høyt på agenda i konferanser og i medier. Det samme har daglig leder Rikke Eckhoff Høvding i NVCPA – Norwegian Venture Capital & Private Equity Association bidratt med. Dette er viktige stemmer i bransjer som normalt sett har hatt lav kvinneandel i ledelse og styrer. Men vi må ha enda flere rollemodeller i norsk nærings- og organisasjonsliv som profilerer dette og som heiser mangfoldsflagget. Både stat, representanter fra større konsern og interesseforeninger må engasjere seg enda sterkere for området. La oss håpe på enda flere kvinnelige konsernsjefer i nær fremtid!
Vår opplevelse er at det i rekrutteringsdiskusjonen med ansettelsesutvalg er mulig å påvirke oppdragsgivere. Det handler om å tørre utfordre kunden på en positiv måte. Forhåpentligvis vil en samlet rekrutteringsbransje i diskusjoner med oppdragsgivere henvise til forskning og til fakta om at et mer likestilt arbeidsliv også bidrar til bedre business for selskap og styre. Da vil vi få satt dette ordentlig på dagsorden og få endret satte holdninger.
Med ønske om et enda bedre og mer likestilt arbeidsliv- og dermed et mer lønnsomt og effektivt nærings- og organisasjonsliv!
LES OGSÅ:Kvinner er bra for business - mye bedre enn menn Åpnes i nytt vindu.
Tekst: Tor-Egil Ruud , Managing Partner, RUUD Executive Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu./AIMS International Norway Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.
