I en svær internasjonal studie i regi av konsulentselskapet Zenger Folkman, kommer det fram noen svært spennende data. For eksempel:

  • På verdensbasis utgjør kvinner litt over halvparten av arbeidsstokken.
  • Av ledere på lavere nivå finner vi en kvinneandel på litt over tretti prosent.
  • Etter hvert som en ser på høyere lederstillinger, blir det færre og færre kvinner, inntil man altså kommer på toppnivå og kvinner utgjør kun tre prosent.
  • I Norge er vi mye bedre: Hele tjue prosent av topplederne her på berget er kvinner.

Tja, tenker du kanskje da: Viser ikke denne statistikken at menn er bedre ledere enn kvinner?

Fakta knuser myter

Det finnes mange myter om forskjellen mellom kjønnene. Joda, kvinner og menn er forskjellige. Om du er mann og skal si hva det første et barn lærer, er sannsynligheten stor for at du vil peke på å gripe, å suge eller liknende. Om du er kvinne, vil du kanskje si å kommunisere. De fleste gutter er mer opptatt av spill som innebærer instrumentell mestring og konkurranser, mens jenter ofte konsentrerer seg om chattefunksjonene.

Og så er det så mye vi «vet». Vi «vet» at gutter tar mer initiativ og vil opp og fram. Vi «vet» at kvinner søker til stillinger som handler om myke verdier og omsorg. Og ikke minst, vi «vet» at kvinner egentlig ikke liker å ta beslutninger, men er opptatt av kommunikasjon og prosesser.

Men hva er fakta? Den nevnte undersøkelsen til Zenger Folkman presenterer data som er til ettertanke både på den ene og andre måten: Den utfordrer myter og sier rett og slett at kvinner bedre ledere enn menn. Punktum!

 Zenger Folkman finner at kvinner er statistisk signifikant bedre enn menn på ti av seksten faktorer, kvinner og menn er like dyktige på fire faktorer, og menn en bedre enn kvinner på bare to av seksten faktorer. Så det så!

Menn er bedre enn kvinner på å utvikle strategisk perspektiv (Develops Strategic Perspective) og teknisk eller profesjonell ekspertise (Techical or Professional Expertise).

I andre enden av skalaen ser vi at kvinner skårer bedre enn menn på områder som å ta initiativ (Takes initiative), resultatorientert (Drives for Results) og utvikle ambisiøse mål (Establishes Stretch Goals). I min mytiske verden om ledelse er dette områder jeg umiddelbart ville gjettet på at menn skåret bedre på enn kvinner.

Andre områder kvinner skårer høyere på enn menn er høy integritet og ærlighet (Displays High Integrity and Honesty) og egenutvikling (Practices Self Development). Og jeg minner om at disse resultatene også er statistisk signifikante.

Så ser vi at kvinner er bedre enn menn på områder som kanskje ikke utfordrer mytene så mye: Utvikling av andre (Develops Others), bygger nettverk (Buildts Relations) og samarbeid og teamarbeid (Collaboration and teamwork) går vel i retning av det de fleste av oss ville gjettet på.

Studien har også sett på bransjer. I tillegg til det generelle bildet som tegnes, holder resultatene seg også for typiske mannsbastioner som innen salg, juss og IT.

Men hovedkonklusjonen er vanskelig å trekke annerledes enn at kvinner er bedre ledere enn menn.

Nå kan vi sikkert spekulere i forklaringer på hvorfor det er slik. Kanskje er det sånn at kvinner må være mer initiativrike og resultatorienterte, rett og slett for å ha tid nok til en dobbeltrolle som ute- og hjemmearbeidende. Kanskje er det slik at menn har større ambisjoner enn kvinner, da? Menn vil opp og frem, mens kvinner ikke ønsker karriere som går ut over familien? Eller kanskje kvinner velger hjemmekarriere, og dermed velger bort en lederkarriere?

Men er det så interessant å spekulere i årsaker? Hva om vi bare sier at data knuser myter, at vi stoler på datagrunnlaget og at vi aksepterer at det er slik. Da blir det virkelig spennende spørsmålet: Hvorfor utnytter vi ikke denne åpenbare ressursen godt nok? Noen husker kanskje at temaet kom opp i forbindelse med ny toppleder i Telenor og ledelse i politiet for noen år tilbake?

Min påstand er at det skyldes svært utdaterte og gammeldagse, men dessverre høyst levende syn på kvinnelige ledere. Ledelse er liksom en maskulin greie, og det er liten tillit til at kvinner generelt kan gjøre en god jobb som ledere. Menn ansetter menn, så enkelt og så komplisert kan det være. Eller som kvinnelige ledere selv påpeker: En kvinne må gjøre en dobbelt så god jobb som en mann for å få halvparten så mye anerkjennelse.

Før eller senere vil alle bedrifter ansette de som presterer best, men det vil nok ta sin tid før mennene venner seg til sin nye rolle som nummer to.

Fortsatt hevder noen at kvinner bør ta saken i egne hender uten å vente på kvoteringer og andre politiske virkemidler hvis de vil jobbe i lederstillinger. Hadde det enda vært så enkelt!