Krise skaper drømmer og muligheter

Det å stå uten jobb en periode i livet har blitt mer og mer vanlig for oss alle. Ting skjer gjennom et langt liv og tør vi satse på drømmen når krisen inntreffer kan mye skje.

Velger vi å gå for drømmen er vi like uansett om vi er 19 år eller skal planlegge de siste 10 årene av et yrkesliv. Hvem av oss som er mellom to jobber, eller som av andre årsaker er utenfor arbeidslivet er mer eller mindre tilfeldig. Det kan være store nedleggelser, teknologiske endringer, helseutfordringer og et stadig mer krevende yrkesliv. Vi er like mye verdt uansett hvilken side av bordet vi sitter på.

Ledere som er med på å tilrettelegge for gode avviklingsprosesser og gir de som avslutter gode muligheter for å nå nye karrieremål, er med å skape ringvirkninger av en rekke verdier. Både for de som blir berørt av nedbemanningen, og de som sitter igjen som har mistet gode kollegaer i tillegg til å oppleve at selskapets renommé, produktivitet og lønnsomhet går ned.

Store endringer midtveis i livet
Mange kandidater med topplederstillinger som er midtveis i livet (40 til 50 årene) gjør kraftige karriereendringer. Både mot nye bransjer, finner nye roller med mindre ansvar eller starter egen virksomhet. På mange måter er dette for mange en naturlig prosess.

Det trenger ikke å være en midtlivskrise som utløser dette. Det handler mer om en indre styrt prosess som ofte kan være sterkt verdidrevet. Den første halvdelen av våre liv er vi preget av ytre stimuli. Jobb, utdanning, etablering av familie, hus, materialistiske goder og opplevelser styrer mange av våre valg. Det er derfor ikke unaturlig at man midtveis i livet begynner å kjenne et behov for en mer indre styrt hverdag, realisering av drømmer og valg med en dypere eller en annen mening.

Nedbemanning og omstilling
Mange opplever også nedbemanning og omstilling som er krevende både for ledere, de overtallige og de som blir igjen. Det medfører sterke sorgprosesser, opplevelse av en krise og engstelse for ikke å få nytt arbeid.

Det er derfor så utrolig viktig å få frem de sterke, gode historiene på at det nytter å få til en ny karriere i godt voksen alder. Det skaper motivasjon for de som er igjen å se at gamle kollegaer lykkes. Spesielt når man ser at en krise også kan være starten på nye muligheter og realisere drømmer. Slike historier og gode opplevelser tidlig i omstillingsprosesser kan gi alle i organisasjonen positiv energi.

Jeg har møtt tusenvis av jobbsøkere de siste tjue årene og jeg blir daglig sterkt imponert over hvordan mange takler en vanskelig situasjon med å holde motivasjon og humøret oppe. Ofte låser vi oss imidlertid i å tenke i de faste sporene.

Endring gir muligheter
Det er trygt og naturlig å tenke inn mot gamle kjente bransjer for å bruke vår opparbeidede kompetanse. Det er også innenfor disse felt man kan være mest «salgbar» og opprettholde sitt lønnsnivå.

Likevel kan det være artig å jobbe med en plan B. Teste ut noen drømmer og kjenne på å være litt utenfor boksen. Kanskje er tiden riktig for å ta en helt ny sjanse. 1/3 av dagens arbeidstakere opplever sitt arbeid uten mening og hver femte sliter psykisk eller fysisk i sitt arbeid. Endringer gir muligheter. Kanskje er det i tider som vi i dag opplever i Norge at vi skal tørre å satse på drømmene.

Historien om to kvinner som skapte drømmer ut av en krise

Tidlig på 90 tallet opplevde Askim i Indre Østfold at hjørnesteinsbedriften Viking Dekk ble lagt ned. 700 arbeidsplasser med familier ble direkte berørt. I kjølvannet av dette jobbet jeg med mange av de som ble arbeidsledig. En av dem var en blid og positiv dame som ville starte en frisørsalong for storfamilier. Jeg var hennes karriereveileder og var mer enn skeptisk. Hun var fra Thailand, uten jobb, hadde dårlig råd, snakket ikke norsk og var uten nettverk i Indre Østfold. I mine øyne var drømmen hennes totalt urealistisk.

Samtidig gjennomførte Forsvaret en kraftig nedbemanning, og jeg fikk ansvar for en rekke jobbutviklingskurs. Året var 1996 og jeg dro opp til Banak i Finnmark for å ha kurs for overtallige i Forsvaret. Der traff jeg en ny godt voksen damen som også hadde en drøm. Hun malte flotte lokale motiv på porselen, og hun ville starte butikk med porselensmaling. Hun hadde mistet sin sivile jobb på kjøkkenet i Alta Bataljonen og opplevde situasjonen som meget vanskelig.

På en av sommerens få solrike dager i Finnmark flyttet vi kurset ut til elvebredden hvor vi koste oss gjennom kvelden og hadde en uformell form for jobbsøkerkurs. Alle i gruppa involvert seg i drømmene om porselensbutikken og optimismen var stor. På vei ned fra Finnmark var jeg likevel kraftig betenkt. Kurset hadde gått bra, men jeg følte et sterkt ansvar for ikke å ha hatt et mer realistisk forhold til disse butikkplanene.

Når jeg kom ned til Askim hadde min Thailandske deltaker prøveklippet en rekke bekjente av meg. Alle de nyklippede var helt klare på at her gikk vi for drømmen om frisørsalong. Jeg begynte virkelig å føle meg mislykket som karriereveileder. Jeg var med på å dra i gang den ene mer urealistiske etableringsplanen etter den andre i begge ender av landet. Hverken min kjøkkenmedarbeider fra Alta eller den thailandske og meget blide frisøren hadde noen forutsetninger for å lykkes slik jeg så det.

Likevel hadde jeg både motivert dem og satt i gang med å undersøke hvilke muligheter de hadde. Jeg hadde blitt revet med i stedet for å bistå dem mot trygge jobbvalg og en tradisjonell jobbsøkerprosess.

Et par år etter var jeg i Alta og holdt nytt kurs og noen av deltakerne ville gjerne vise meg noe. Jeg ble kjørt til et lokale nær flyplassen, til en flott porselensbutikk. Butikken var som tatt ut av drømmen vi hadde pratet om ved elva. Hun hadde klart det!

Med et års lønn fra Forsvaret turte hun å satse og «Porselensbua» ble en suksess. Etter 19 år som kokk og i en alder av 50 år hadde hun satset på en drøm som kom ut av en krise. Hun var blitt intervjuet mange ganger og i Forsvarets forum uttalte hun blant annet: ”I dag tjener jeg dobbelt så mye som når jeg jobbet i Forsvaret, men pengene kommer ikke av seg selv. Jeg må jobbe hardt for hver eneste krone. 12 timers dager er ikke uvanlig, men jeg liker hvert minutt. Jeg gleder meg til å gå på jobb.”

Med god hjelp fra den lokal ledelsen på sin gamle arbeidsplass (Forsvaret) hadde hun lykkes. Godt lederskap dreier seg også om gode avviklinger og evnen til å støtte dyktige medarbeidere til å lykkes inn mot nye jobber. Det legges også merke til av de som blir igjen. Produktivitet og arbeidsglede vil påvirkes positivt og det er med på å bygge godt renommé.

I Askim er det en annen dame som sprudler på jobb. Norsken har blitt god og kundene er trofaste. I over 20 år har hun drevet sin lille frisørsalong. Selv når hun overraskende måtte investere i vifte til kr 20 000,- (det tilsvarte mange herreklipp til kr 95,- på nittitallet) ga hun aldri opp. Faren min har klippet seg der i alle år og sier at en mer fantastisk og serviceinnstilt frisør enn Montha finnes ikke.

Som ung karriereveileder hadde jeg lært meg en viktig lekse. Drep aldri drømmer! Det umulige er mulig og kanskje det er når det ser som vanskeligst ut at vi skal tillate oss å se utenfor boksen. Vi trenger gode suksesshistorier på at det nyttet etter en krise hvor hjørnesteinsbedrifter har blitt lagt ned. Det er med å skape optimisme for mange andre.

Tekst: Runar Heggen er daglig leder HR-huset AS. Heggen har også de siste 20 årene bygget opp konsulentselskapet Podium AS, som i dag har 218 konsulenter og over 30 karrieresenter i Norge.