Når det gjelder fortellinger, taler eller heltefigurer som nordmenn lar seg berøre av, så er det noe som ofte undervurderes i kommunikasjon. Hvis du skal få noen til å bli begeistret, ikke bare for å vinne folks oppmerksomhet, men at de gir seg hen til et oppdrag eller en sak, så er det to ting som er viktig, forteller Norheim.

– Det ene er at den som taler, må beskrive virkeligheten på en måte som er overbevisende. For eksempel hvis dere står foran en stor utfordring, så må den utfordringen beskrives sånn at folk kjenner seg igjen og forstår hva det handler om. Da vinner du troverdighet og oppnår tillit. Det hadde vært veldig uheldig hvis Erna Solberg hadde stått 15. mars 2020 og sagt at pandemien ikke var en krise. Derfor har det både med timing og sted å gjøre. Det er avgjørende at den som vil ta ledelse, klarer å beskrive virkeligheten slik at det treffer.

– Når du skal beskrive hvilken vei du skal gå fremover, må du også beskrive omkostningen ved en sak slik at den fremstår attraktiv. Du kan ikke bare lokke med at det kanskje blir en gjenåpning om et og et halvt år. Det er helt avgjørende at kostnadene ved en sak eller et oppdrag blir tegnet opp slik at folk tenker at «dette vil jeg bruke tid og energi på». Det handler ikke om å male fremtiden overdrevent rosenrød og påstå at om fem år skal vi bli best i Norden. De du taler til må tro på betydningen av det du sier, og den som klarer å beskrive hva oppdraget kan kreve av offer og engasjement på attraktivt vis, den vekker både lidenskap og tilhørighet. 

En leders ord har stor påvirkningskraft

Norheim forklarer at den som står fram og tar ordet, blir en leder. En leder kan påvirke ganske mye med ordene sine, og det er derfor viktig som leder å være en god taler.

– Man kan ha en lederposisjon i kraft av å for eksempel være en mellomleder, der du kan ha rett til å tvinge folk til å gjøre noe. Men det du kan tvinge folk til å gjøre, er egentlig ikke så interessant. Det viktige er heller det du kan få folk til å gjøre av egen fri vilje, det dine medarbeidere ønsker å legge ekstra krefter og engasjement i. Da må du kommunisere med mennesker. Du må klare å fremstå og tale på en sånn måte at det du byr fram, vekker frivillig tilslutning. Og da må du fortelle folk hvorfor det er viktig.

– En leder kan også tale ved kaffemaskinen eller i et enkelt lunsjmøte, men i noen situasjoner vil det å kunne tale og bruke seg selv godt som taler, bety ekstra mye. For eksempel er det i starten av en lederkarriere veldig avgjørende hva du sier, og hva du vil ha folk med på. Men det finnes også mer krevende situasjoner der en bedrift har blitt rammet av en ulykke. Da kan man ikke bare gjemme seg. I en ekstrem situasjon som 11. september, ble Bush i ettertid anklaget for at han ikke var rask nok til å komme seg på stedet og markere lederskap. Som leder må du stå fram i situasjoner der det forventes at du skal tale. Det gjelder også når du slutter som leder. Selv om du da gir fra deg makten, er det en siste mulighet til å si noe om den arven du gir videre.

Taushet er ikke alltid gull

Haga forteller at noen ledere tenker at de kan la være å tale, at de kanskje kan få noen andre til å tale for seg.

– Tausheten til en leder som ikke sier noe, er en talende taushet. Det gamle norske uttrykket om at tale er sølv og taushet er gull, er bare delvis riktig når det gjelder ledelse. Det mest problematiske med ledere som ikke står fram med budskapet sitt, er at det lett kan tolkes som et feighetstrekk. Mange vil da lure på om det er fordi firmaet går dårlig eller om de bare har en svak leder. Så det beste er nok å være en leder som taler. Jeg har til gode å se effektiv ledelse som har blitt gjort gjennom taushet. Det underbygger snarere autoritære trekk enn det skaper mulighet for dialog.

– Muligheten du som leder har, er at talen kan synliggjøre det man holder på med. Det å tale godt krever at en tenker over sin framtredelse og hva en sier. Ledere har en poetisk mulighet, de kan skape en overbevisende fortelling med ord og uttrykk som kan gjøre ansatte til medfortellere. Da skapes et instrument der man kan drøfte hvilken vei virksomheten skal gå. Og dette med å tale godt er nært beslektet med å tale effektivt. Det vil si at ordene skaper det man ønsker at de skal skape: et mulighetsrom.

Joar Haga.jpeg

Lederens retoriske garderobe

Ifølge Norheim bør du som leder stå fram som en karakter eller person som folk opplever som troverdig.

– I boken tar vi for oss det vi kaller for «lederens retoriske garderobe». Hva har du i din person, livshistorie eller repertoar som du kan bruke for å fremstå overbevisende? Hvis du opplever at en medarbeider har gått bort, hvem er du når du trøster? Det er også viktig for en leder å vite hvem du er når du prøver å begeistre. Du skal ikke prøve å etterligne andre, det handler like mye om å finne ut hvilket kroppsspråk du kan utvikle, hvilke bilder eller historier som er naturlig for deg å gjøre nytte av.

– Alle «klær» – de ord, uttrykk og kroppsspråk vi kler talen vår med – er i en viss forstand lånte, men i noen klær fremstår vi mer troverdige i enn andre. Det er helt avgjørende for en leder å finne ut hva det er akkurat du kan kle deg med for å framstå troverdig, og hvordan du bruker ord som er tilpasset situasjonen. Kanskje du er en type som er kul i shorts, men det kan du ikke ha på deg i begravelse, fordi den situasjonen har veldig klare konvensjoner. Men mange situasjoner har ikke så klare konvensjoner, og da er det viktig å tilpasse, ikke bare de faktiske klærne du bruker, men også ordene dine. Det handler om å lytte seg inn på hva det står om i en gitt situasjon. Du kan forberede deg på en talesituasjon og vite at når for eksempel et budsjett skal presenteres, så har publikum ganske tydelige forventninger til det du skal si. Men så kan det være at akkurat denne dagen ser det litt annerledes ut fordi det har skjedd noe du som leder må ta hensyn til. Og den lederen som greier å trene opp en sånn klokskap og leser situasjonen for å si det som kreves, vil som oftest tale godt.

Sympati er mer enn ord

Haga understreker at når en skal komme med trøstende ord eller si noe treffende, er det viktig å være klar over den konkrete situasjonen man taler inn i.

– De ordene en bruker, bør veies opp mot hva slags livserfaring tilhørerne har. Hvis man for eksempel har mistet en medarbeider på arbeidsplassen, er det viktig å si noe som både er treffende i forbindelse med selve situasjonen og at det har klang til en litt større oppfatning om hva liv og død er. Det er ganske uheldig å si at «det er sånn som skjer, de fleste skal jo dø». Vi anbefaler heller ikke å framheve stoisk ro som et ideal. Å hevde at «her gjelder det bare å være sterk» kan nok være fristende, men det er bedre å få fram at sorg og lidelse er noe som finnes i alle liv. Det handler om å tale sant om livet og ikke forsøke å framstille det som noe annet.

– I minnetaler pleier man ofte å si at mennesket var pliktoppfyllende eller omsorgsfullt. Det er typisk norsk med rosende karaktertrekk, og dette kan lederen bruke til å beskrive det miljøet en ønsker å ha på en arbeidsplass. I hvilken grad en kan bruke humor i sånne sammenhenger avhenger nok av hvor dyktig man er som taler. Hvis det er snakk om en humoristisk person som har gått bort, går det for eksempel an å trekke fram en historie om dette. Da vil folk kjenne det igjen, og det vil ikke bare være et overfladisk karaktertrekk som trekkes fram.

– Etter In Amenas-angrepet i 2013 holdt Helge Lund, daværende Statoil-sjef, en tale der han fomler og leter etter ordene. Den fomlingen kan oppfattes som et uttrykk for at han var sterkt beveget, og det skaper en kontakt mellom taleren og de berørte. Sympati kommuniseres ikke bare med ord, men er knyttet til selve fremføringsmåten.

Si unnskyld på troverdig vis

I boken har vi flere eksempler når det kommer til vellykkede norske taler, deriblant to forskjellige taler av Petter Northug, forteller Norheim.

– Den ene talen var da han i 2014 ble tatt for å krasje bilen i ruspåvirket tilstand. Han holdt da en ganske lite vellykket tale ved at han kom med en slags innrømmelse, men var innbitt og lite åpen. I 2020, da han igjen ble tatt for ruskjøring, gikk han overraskende ut med en pressekonferanse og innrømmet mer enn det pressefolkene forventet. Der synes vi at han viste fram noe av den kunsten det er å si unnskyld på norsk. I den norske kulturen er det en forventning om at den som ber om unnskyldning, skal fremstå feilbarlig og ikke holde noe tilbake.

Haga legger til at de fleste unnskyldninger ofte har en tredelt struktur: admit, acknowledge, apologize, som det heter på engelsk.

– Dette er noe en må være forberedt på som taler. Det vanligste problemet vi ser med offentlige unnskyldninger, er at de ofte minner om en forsvarstale, altså det motsatte av en unnskyldning. En generaltabbe er når noen sier: «Hvis det har blitt oppfattet som at jeg har gjort noe galt, så beklager jeg det». Men sier du det, fremstår det ikke som en unnskyldning, og du gjør mottakeren ansvarlig for feilen du har begått. Og da er vi over på unnskyldningens hovedintensjon som er knyttet til anger og dens troverdighet. Du må vise den nødvendige angeren som gjør at din unnskyldning virker troverdig. Har du bestemt deg for å si unnskyld, så må du krype nok, slik som Petter Northug gjorde – selv om det koster.

Vær obs på dette når du skal si unnskyld

  • Et etisk dilemma når en representerer en stor institusjon, er at man ikke bare representerer seg selv. Da må en balansere mellom det å beklage og likevel holde en viss representasjonsferdighet, for hvis en kryper for mye når en representerer andre, så kan det trekke hele virksomheten ned.
  • En unnskyldning bør ikke bli sendt ut på e-post eller som pressemelding. Det fremstår mye mindre troverdig hvis man unngår eksponeringen ved å treffe folk en har forbrutt seg mot. Nærværet er viktig for å si et mer effektivt unnskyld.

Fire ulike taletyper

  • Enhver leders karriere i en organisasjon er et liv med en begynnelse og en slutt. Du «fødes» som leder når du holder den første talen din, som vi kaller åpningstalen. Og når du holder avskjedstale, så «dør» du som leder. De to talene er rammene rundt to andre taletyper, og i alle de fire talene handler det om å tale troverdig og vekke lidenskap og hengivenhet. I åpningstalen må du klare å overbevise de du taler til, at dit dere er på vei, der er det verdt å gå, selv når det medfører omkostninger og lidelsene. De to talene mellom åpningstalen og avskjedstalen forholder seg også til lidelse.
  • Bøddeltalen er den andre talen, der lederen påfører lidelse med sine ord, for eksempel ved å kunngjøre oppsigelser eller kostnadskutt. Hvis du skal overleve som leder, må du tørre å formidle krevende beskjeder som det å kunngjøre budsjettkutt eller å si opp folk. I bøddeltalen handler det om hvordan lederen beskriver virkeligheten slik at nedskjæringer og oppsigelser fremstår som nødvendige.
  • Den tredje talen er trøstetalen, der lidelse rammer utenfra. Det kan for eksempel være en arbeider som dør, og lederen må holde minnetale. Hvordan taler du inn i lidelsen? Hvordan lytter du inn på det som skjer der?
  • I avskjedstalen må du først og fremst vise takknemlighet. Det finnes noen konvensjoner for en avskjedstale, men avskjedstalen utgjør også en mulighet for den avtroppende leder til å framheve hva som er særlig verdt å gi akt på ved den bedriften eller organisasjonen som lederen forlater. Avskjedstalen gir altså mulighet til å blankpusse «arvegodset» for å gi det videre.  

Det er ellers verdt å merke seg at åpningstalen holder lederen på et vis mange ganger. Enhver leder blir målt på det som ble sagt da kursen ble staket ut i den første åpningstalen, om det er i lunsjmøter eller over en kopp kaffe. Hvis lederen plutselig sier noe helt nytt, så vil medarbeidere vanligvis undre seg og spørre hva som skjedde med den kursen som en gang ble satt. Men en leder kan også bruke sin tenkte avskjedstale som en hjelp for å holde seg fokusert i ledergjerningen. Ved å stadig reflektere over din framtidige avskjedstale og hva den skal handle om kan du som leder minne deg selv på hva som faktisk er verdt å kjempe for og hva du ønsker at dine medarbeidere skal gi seg hen til.

Om forfatterne:

Bård Norheim
Jobb: Professor i teologi, NLA Høgskolen
Utdanning: Ph.d. i teologi og cand.theol – MF Vitenskapelig Høyskole. Cand mag (idehistorie, litteraturvitenskap og estisk) - Universitetet i Oslo
Erfaring: Prest i Norge og Estland. Avdelingsleder Teologi, Religion og Filosofi NLA Høgskolen (2012-2019)
 
Joar Haga
Jobb: Førsteamanuensis (i kirkehistorie) på VID vitenskapelige høgskole
Utdanning: Ph.d. i teologi – MF Vitenskapelig Høyskole
Erfaring: Førsteamanuensis i teologi, VID Stavanger
Omslag Kunsten å tale til nordmenn.jpg

 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes                        Foto: NLA Høgskolen og Istock.com