Konsulentene instruerer om matriseorganisering, virtuelle organisasjoner, agile team, LEAN, digitalisering, innovasjon, og disruptive prosesser. Og høyt i toppen den blanke lederstjerne med vekt på endrings-, transformasjons-, total kvalitets-, kulturell-, verdibasert-, coachende- kommunikativ- og selvledelse, mindfulness, positiv tenkning, og et makaløst growth mindset. Jeg har dessverre mistet tellingen, så jeg kan ikke si om det for tiden skal være beyond budgeting, KPI eller noe annet, men det aner meg at det kom et skifte da jeg var ute og hentet kaffe. Det bør vel også nevnes at lederne midt oppi alt dette må sørge for en god balanse mellom jobb og familieliv. Og alle skal være ledertalent som skinner sterkt som stjerner i natten, selv om det alltid er solskinn rundt dem.
Hold ut, og lykke til!
Men behøver alt være så fantastisk, behøver ledere være så fantastiske, og er det virkelig nødvendig å gjøre det så uendelig komplisert? Utgangspunktet er jo ganske enkelt: Spørsmålet er hvordan ledere kan oppnå resultat gjennom andres innsats.
Hvis vi koker virkelig sterk buljong av ledelsesforskningen, kan denne oppsummeres i en – 1 – eneste setning.
Denne ene setningen er ikke så lett å skrive, vanskelig å huske, vanskeligere å gjøre, men ganske lett å forstå. Klarer du å bevege deg i den retning, vil du som leder antakelig få til ganske gode resultat.
Kjernen av hva vi faktisk vet om god ledelse er:
Gode relasjoner- og tillitsforhold mellom leder og medarbeider, opplevd støtte, og balanserte psykologiske kontrakter fører til stort sett ethvert utfall du bare kan ønske deg.
Jobbprestasjoner? Check! Hjelpsomhet? Check! Forpliktelse? Check! Lojalitet? Check! Engasjement? Check! Lav turnover? Check! Lavt stress? Check! Jobbtilfredshet? Check! Rolleklarhet? Check!
Slik kan vi fortsette, og dette er konklusjonen fra en lang rekke meta-analyser, altså etter å ha kokt statistisk buljong fra store mengder vitenskapelige undersøkelser.
Så enkelt.
Og samtidig så vanskelig.
TEKST: Førsteamanuensis Frode Hübertz Haaland