Når er stress bra for oss – og når bør varselsklokkene ringe?

Reme påpeker at stress har fått et ufortjent dårlig rykte – og brukes i dagligtalen stort sett bare om negative faktorer. Hun forklarer at funksjonen til stress er biologisk – det er en kroppslig reaksjon som gjør oss i stand til å prestere og mobilisere. Fra tidenes morgen har stress hatt som funksjon å få oss til å ta action – og det gjelder like mye i dag, selv om vi ikke lenger løper fra glupske rovdyr.

– Stress gjør at vi presterer på et høyere nivå, skjerper sansene og yter mer. Vi skiller ofte mellom fysisk og psykisk stress. Det fysiske stresset slår inn når vi for eksempel blir jaget av noe, eller når vi står i fysisk fare. Her er det lite variasjon i typen stress, og vi reagerer stort sett ganske likt. Men når det gjelder psykisk stress, er det enormt store forskjeller i hvordan det arter seg. Dette er stort sett den typen stress vi sliter med i den vestlige verden i dag.

– Disse forskjellene i hvordan vi responderer på psykisk stress har å gjøre med at hjernen vår tolker ulikt det vi opplever og erfarer. Vi tolker rett og slett situasjonen ulikt, og vurderer evnen vår til å håndtere og mestre det vi står ovenfor. De vurderingene vi gjør oss og de forventningene vi har til om vi kan mestre det, avgjør hvordan vi reagerer – om det blir en kortvarig og sunn respons eller om det går over til å bli et langvarig, usunt og farlig stress.

– Nøkkelen handler om forventningene våre til å mestre – dette regulerer stressresponsen. Den kortvarige stressresponsen kan være sunn. Denne kan vi sammenligne med at vi må påføre musklene våre belastning for at de skal bli sterkere. Hjernen trenger også belastning for å bygge mentale muskler og bli sterk. Men opplever vi ikke mestring, kan den stressreaksjonen forbli aktiv. Det pumpes fortsatt ut stresshormonet kortisol, vi klarer ikke å «komme oss ned» og da kan det stresset bli langvarig og usunt og gi ulike sykdommer og plager.

Reme forklarer at det er viktig for ledere å holde øye med tegn til usunt stress – og stress som varer over lang tid. Det er tydelige tegn som indikerer at grensen over til usunt stress er krysset – eller står i fare for å bli det.

– Medarbeidere som mister gleden i arbeidet, lider gjerne under usunt stress. De føler gjerne at det ikke er gøy lenger. Kanskje begynner de å slite med søvnen og opplever at vanlige rutiner sklir ut, både når det gjelder mat, alkohol og annet. Det kan være vanskelig å lande om kvelden når man skal sove, og de bli liggende å kverne på ting. Lunten kan også bli betydelig kortere når man er under en sånn type stress, og de kan bli irritable og nedstemt. De kan føle seg slitne, samtidig som det er en uro i kroppen. Dette er klassiske tegn på at nå bærer det galt av sted – og at man må gjøre noe.

– Hva som blir resultatet av dette, avhenger av genetiske faktorer, kulturelle faktorer og mange andre ting som spiller inn. Det kan ende med en vond rygg, depresjon, at man møter veggen – og flere andre konsekvenser. Den generelle, vedvarende stressresponsen er fellestrekket for alle disse – og ofte noe kan man kan se faresignalene på ganske tidlig.

– Det å skulle snu usunt stress kan være vanskelig eller ganske enkelt, avhengig av hvilke stressorer, eller stressende faktorer, som forårsaker problemet. Eksterne faktorer kan for så vidt endres ganske enkelt, mens andre ganger kan det være store, eksistensielle og krevende ting som man ikke lett kommer ut av. I en jobbsammenheng kan man ta grep for å gjøre situasjonen mer forutsigbar og bygge opp til mestring. Det kan være for eksempel at man tydeliggjør mandat og ansvar, endrer arbeidsoppgaver, setter rammer eller gir støtte. Det kan også være endringer i det fysiske arbeidsmiljøet som gjør at man lettere håndterer arbeidssituasjonen.   

– Mer alvorlige ting kan handle om alvorlige parkonflikter på hjemmebane, store sorgreaksjoner som man ikke klarer å komme over. Det kan også være alvorlige ting på arbeidsplassen, som at man står i en konflikt man ikke kommer ut av, eller en mobbesituasjon. Dette er noe av det mest skadelige stresset – å være i en konflikt eller bli mobba. Dette krever mer inngripende tiltak, som for eksempel å bytte jobb hvis det ikke lar seg løse på annet vis. Det kan være man har behov for behandling og hjelp til å bygge seg selv opp igjen hvis det har gått for langt.

Reme påpeker at det å jobbe på hjemmekontor kan gi annerledes utfordringer knyttet til stress enn når alle jobber på samme sted på en arbeidsplass.

– Siden veldig mange av oss nå jobber på hjemmekontor, ser vi store forskjeller i hvordan folk takler det. Noen elsker å være på hjemmekontor og det passer dem ypperlig, fordi det løser familiekabaler med henting i barnehage og sånne ting. De får fordypet seg, får ro, og bor kanskje sammen med noen slik at de får stimulert de sosiale behovene nok. For andre er det å jobbe på hjemmekontor en katastrofe. Kanskje bor de alene og blir dermed sittende mye alene. De har ikke lenger noe av den strukturen og det sosiale fellesskapet de hadde på arbeidsplassen.

– Dette utløser en stressfaktor som det ikke snakkes så mye om når det gjelder stress – nemlig ensomhet. Vi assosierer ofte stress med det å ha dårlig tid og så videre, men det å oppleve ensomhet kan lett gi oss det usunne stresset. Det gir mange av de samme symptomene som depresjon. At man ikke lenger har en tilhørighet, at man er ekskludert fra flokken på en måte. Undersøkelser fra Folkehelsa viser en dramatisk økning i ensomhet under pandemien fra i fjor sommer til i vinter. Vi forventer at dette øker enda mer nå mot våren – folk trodde ting skulle bli bedre, og så ble de bare enda verre.

Reme understreker at det er mange ting ledere kan gjøre for å øke mestring hos medarbeiderne. Forskningen viser at det er spesielt to faktorer som medfører sykefravær og stress hos ansatte.

– Den ene faktoren er rollekonflikter. Hvis det er stor usikker rundt hvilke roller den enkelte har, og mandat, ansvar, relasjoner og avgrensning av oppgaver, så kan dette medføre stress. Dette skjer oftere i typiske kontorjobber enn i praktiske jobber der dette ofte er klart fastsatt. Her kan lederne gå inn og være veldig tydelige på hva som er den enkeltes mandat og oppgaver, for å rydde i slike rollekonflikter. Vær tydelig på hva som forventes av den enkelte.

– Den andre faktoren er at det må være samsvar mellom krav og forventninger som stilles, og medarbeiderens følelse av mestring og kontroll. Dette kan man finne ut av ved å spørre direkte. Føler du at ting fungerer og at det er samsvar mellom det du har av oppgaver og det du føler du mestrer? Så kan man justere ut fra opplevelsen slik at dette samsvaret blir bedre.

– Sosial støtte er en undervurdert faktor for å motvirke stress. Å sørge for at man har en god kultur der de ansatte er støttende ovenfor hverandre og lederne er støttende ovenfor de ansatte, fungerer som en buffer mot negativt stress. Man tåler dermed mye mer enn man vanligvis ville tålt. De «softe» tingene i en bedrift kommer altfor ofte i andre rekke, mens de «harde» tingene, som produksjon osv. er i fokus. Men en sånn «soft» ting som sosial støtte gir faktisk målbar effekt på bunnlinja i form av bedre produktivitet. For mange ledere er denne graden av empati ofte litt unaturlig, men det gir langt større effekt å «se» medarbeidere og anerkjenne at de sliter og at det må være vanskelig for dem, enn å gå rett i problemløsningsmodus. Når vi sitter på hjemmekontor, kan den telefonen for å høre hvordan det går, ha svært mye å si, avslutter Reme.

Les oså: Stresskoden - hvor kommer alt dette stresset egentlig fra? - ledernytt.no

Det kan være vanskelig å få medarbeiderne tilbake igjen når de først er sykemeldt. Et prosjekt der tiltak ble gjennomført på enkelte arbeidsplasser i Sverige viste seg å ha svært god effekt for å unngå sykemeldte arbeidstakere.

Bedriftshelsetjenesten hadde et møte med arbeidstakere som sto i fare for å bli sykemeldt, og nærmeste leder. Lederen kom med strukturelle tiltak som kunne bedre medarbeiderens situasjon, mens bedriftshelsetjenesten ga kognitive og mentale teknikker, avspenningsøvelser og annet som medarbeideren kunne bruke. Deretter fulgte de opp medarbeideren i to møter.

Les også: Stresshåndtering i hverdagen - ledernytt.no

1. Hold på gode rutiner når det gjelder søvn, mat, når du har lov å drikke alkohol osv.
2. Ta del i sosiale arenaer på nett, som for eksempel digital kaffe med venner. Ikke gi etter for behovet til å trekke deg unna hvis du føler deg nedstemt og ensom. Gå tur med venner – dette har vært lov gjennom hele pandemien.
3. Ikke tro på tankene dine. Vær kildekritisk! Hvis det dukker opp en tanke i hodet – husk at det ikke er en sannhet, spesielt hvis du er i en negativ spiral.

Om Silje Endresen Reme

Jobb: Professor i helsepsykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og Psykologspesialist ved Avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus
Erfaring: Jobbet to år som postdoktor ved Harvard University, deretter tre år som Forskningsleder ved Uni Research Helse og 7 år som klinisk psykolog. Har de siste 15 årene jobbet med forskning på stress, sykefravær og smerte.
Utdannelse: Utdannet psykolog og PhD ved Universitetet i Bergen

Remes tips til lytting/lesing:

1. Bok: Gjengangerne - stress, smerter og søvn. Av Henrik Børsting Jacobsen & Hans-Petter Jacobsen
2. Bok: Jobbpsykologi. Kunnskap, trygghet og mot til å lede deg selv og andre. Av Carina Carl og Rebekka Egeland
3. Podcast: På jobben
4. Podcast: Hverdagspsyken

Tekst: Inger Lise Kontochristos    Foto: privat