– Før var det slik at vekst var bra, uansett. Nå er det slik at vi stiller spørsmål ved hva vi driver med, om det er viktig, om det løser et problem, eller om det skaper nye problemer. Fokuset ligger mer på bærekraft enn på vekst. Vi ser at flere og flere bedriftsmodeller faktisk ikke er bra for oss, selv om vi tjener penger på dem. Dette målbæres spesielt av yngre mennesker, som bekymrer seg om mye av det vi har drevet med så langt. Holdningene er i ferd med å endre seg. Én tredjedel av verdens befolkning er født etter 2001. Vi som er eldre kan velge å si at de unge er litt naive, at de ikke forstår alt, at de nok endrer mening når de blir voksne. Eller så kan vi innse at generasjon Z og generasjon Alfa, de som vokser opp nå, er morgendagens ansatte, kunder og ledere. At det er de som kommer til å forme hele samfunnet om ti, tjue og tretti år.

– Slik jeg ser det utgjør de en ny kultur. Før var kultur basert på geografi og etnisitet. I dagens globale verden handler kultur mer om når du er født, ikke hvor. Greta Thunberg og Malala Yousafzai har dermed mer til felles enn det jeg og Greta har, selv om vi begge er svenske. Alle studier som er gjennomført på dette, viser at generasjon Z er mindre selvsentrerte enn generasjonene før, som for eksempel millenials og boomers. De har mer fokus på samfunnet, klima og eksistens, dyreliv og nye verdier. Dette skyldes at de er bekymret for problemer vi ikke har vært bekymret for tidligere. Vi har derfor et brytningspunkt når det gjelder holdninger.

Teknologi har ingen egen vilje

Hyttfors forklarer at mange ser på teknologi enten som en stor mulighet eller noe som er vanskelig eller en trussel.

– Vi må huske at teknologi ikke har egen vilje, målsetninger eller visjoner. Teknologien vil ingenting. Spørsmålet som kommer til å bli stadig viktigere fremover, er hva vi vil med teknologien. Hvilken visjon har vi, hvilke problemer vil vi løse. Hvis du som leder ikke kan svare på spørsmålet om hva som er poenget med det dere holder med, så har du et problem. Kan du forklare hvorfor dere står opp om morgenen og hva dere bruker åtte timer på hver dag? Hvis svaret bare er at dere skal vokse eller bli verdens største eller omsette for en milliard, så er det lenger ingen som blir inspirert av det.

– Det er ingen som fullt ut forstår hva som skjer med for eksempel kunstig intelligens, det føles kanskje fortsatt litt som science fiction. Ta for eksempel Waymo, den selvkjørende bilen som eies av Alphabet (Google). I oktober i fjor feiret de at bilene hadde kjørt ti millioner miles helt automatisk på offentlige veier i samfunnet. Det tilsvarer cirka ti livstider med erfaring hos mennesket. Allerede nå har altså maskinen ti livstiders erfaring. Om noen år er det kanskje ti tusen livstider, mens mennesket fortsatt bare har én livstid tilgjengelig. Da blir det kanskje slik at du og jeg ikke lenger tviler på om en selvkjørende bil er trygg der vi setter oss i baksetet og sover på vei ut til Gardermoen, men at vi tvert imot vil spørre oss selv om vi egentlig kan stole på et menneske som sjåfør.

– Vi er inne i en tid der vi ser at vi kan erstatte mennesket med maskiner. Det er ikke noe nytt – hele den industrielle revolusjon handlet i to hundre år om å erstatte mennesket med maskiner. Men da handlet det om energi, om å erstatte muskelkraft med elektrisitet, kull, hydraulikk osv. I dag jobber vi i stedet med hjernen, altså kognitiv kapasitet, siden vi ikke lenger trenger å jobbe med musklene. Og nå kan vi også begynne å erstatte kognitivt arbeid med maskiner, ved blant annet å automatisere prosesser.

– Maskinene er veldig gode på det vi kaller rå intelligens, å samle inn informasjon og se etter mønster. Derfor kan selvkjørende biler ta beslutninger på mikrosekunder. Vi kan bygge mer kunstig intelligens enn det finnes menneskelig intelligens. Dermed blir menneskelig intelligens en minoritet sammenlignet med den totale mengden intelligens. Det finnes ikke en AI-ekspert i hele verden som kan forutse hva dette kommer til å bety. Vi kommer inn i en tid der mange av dagens problem kanskje blir lette å løse. Vi aner ikke hvordan kunstig intelligens vil kunne påvirke samfunnet eller fjerne problemer som vi i dag ikke har noen løsning på. Kanskje ser vi om tjue år at kreft er et enkelt problem å løse. At vi ser tilbake til 2019 og tenker at «tenk at de døde av det den gangen». At det var like primitivt i 2019 som vi i dag tenker om middelalderen.

Fra Thomas Cook til unicorns

Hyttfors understreker at det er en stor utfordring for mange ledere at vi har levd i en tid der erfaring og kompetanse har vært veldig viktig for å være konkurransedyktig.

– Da jeg vokste opp, var det bare store selskaper som kunne endre bransjer. De måtte ha store FoU-avdelinger, fabrikker osv. Men i dag går ting mye raskere og vi må hele tiden finne nye løsninger. Det kan innebære at erfaring og kompetanse kan bli et problem, fordi det betyr at vi er dyktige på å gjøre det som fungerte før i tiden. Det er her disruption kommer inn. Mange blander det sammen med innovasjon, men det er noe annet. Det handler om å ta i bruk ny teknologi for å gjøre eksisterende forretningsmodeller litt bedre, slik at vi skaper enda mer vekst. Men disrupsjon innebærer at det kanskje ikke lenger er behov for virksomheten din. Se bare på Thomas Cook. De overlevde to verdenskriger, hadde 19 millioner kunder og 22 000 ansatte, og over natta var de borte. Du blir ikke bare disruptet fordi du er dårlig, men for at du er veldig god på å gjøre noe som ikke lenger trengs.

– Det er i dag vanskelig å være stor, fordi det kommer mye nytt, veldig fort. IBM er et eksempel på et selskap som har lyktes med å snu raskt. De er et gigantselskap som før solgte bare maskinvare og som nå bare selger tjenester.

Vi ser stadig flere unicorns, altså startup-selskaper som har en verdi på mer enn én milliard amerikanske dollar. De har skjønt hvordan vi bygger inn hurtighet i dagens markeder og de disrupter gigastore bransjer. Vi må begynne å forstå at disse suksesshistoriene om hvor lenge selskaper har eksistert og hva de har oppnådd, ikke lengre er viktige. I et samfunnsperspektiv er det tvert imot bra at store, gamle selskaper ikke overlever i den nye tiden.

Er du en del av problemet?

Ifølge Hyttfors bør du stille deg selv en del nye spørsmål, spesielt om hva bedriften egentlig driver med.

– Løser vi problemer, eller skaper vi nye problemer? Mange går på jobb hver dag og skaper nye problemer. Ta for eksempel alt plastsøppelet. La oss si at du har en fabrikk der du produserer plastflasker. I dag kjøper vi én million plastflasker i minuttet på jorden, og 91 prosent gjenvinnes aldri. Det tar 4-500 år å kompostere disse flaskene. Dermed skaper du problemer i stedet for å løse dem. Eller hvis du er en av de store matleverandørene. I Norden dør vi av livsstilssykdommer, og mye av det handler om kosthold. I dag er matindustrien et stort problem, siden de skaper produkter som ikke er bra for oss.

– En dag vil teknologien, gjennom kanskje telefonen vår eller en chip, kunne fortelle oss direkte hvordan det står til med kroppen vår, og hva konkret som skjer når du spiser en frossenpizza. Eller en klokke som forteller deg at du må bytte jobb, fordi verdiene i kroppen viser at du ikke har det bra i jobben din. Teknologien vil kunne fortelle deg at nå har du forkortet tidslinjen med sju prosent og du kommer til å dø to år tidligere. Dette vil føre til enorme omveltninger for dagens bedrifter. Kanskje blir det over natten ikke lenger behov for det du leverer, som med Thomas Cook, fordi folk vil ha noe helt annet. Markedet blir bare borte. Hvis du skaper et problem i stedet for være en del av løsningen, vil du være svært utsatt for disrupsjon i løpet av få år. Kan du ikke svare på hvorfor du er her og hvilket problem du løser, altså hvilken visjon du har, vil ikke folk lenger følge deg, verken som ansatte eller kunder. Da vil ikke selv de beste finansielle planer og strategier ha noen betydning, avslutter Hyttfors.

Om Stefan Hyttfors:
Prisbelønt futurist og forfatter, og har mottatt prisen for «Årets foredragsholder» i Sverige to ganger. Stefans budskap handler i stor grad om hva som vil skje fremover, og hvordan teknologi vil endre måten vi jobber på.
Han anbefaler å lese bøkene Sapiens og Homo Deus av Yuval Noah Harari
 
Store selskaper har kortere levetid
En nylig studie av McKinsey viser at gjennomsnittlig levetid for firmaer på Standard & Poor 500-listen var 61 år i 1958. I dag er den mindre enn 18 år. McKinsey mener at innen 2027 vil 75 prosent av selskapene på S&P 500 være borte. De vil bli kjøpt opp, slått sammen eller gå konkurs, som Enron og Lehman Brothers.
(kilde: idm.org)
 
Bedrifter som disrupter hele bransjer
Såkalte «unicorns» er oppstartsselskaper som er verdt mer enn én milliard dollar. Disse kjennetegnes blant annet ved at de ofte disrupter et marked raskere enn man skulle tro var mulig. Disse oppstartsselskapene viser at man ikke trenger å være en stor, velrennomert bedrift for å dominere et marked. De fleste unicorns finnes innen teknologi og ecommerce, men stadig flere bransjer får voldsom påvirkning av disse selskapene. Per i dag finnes det over 400 unicorn-selskaper innen bransjer som blant annet fintech, bank og finans, forsikring, transport, reiseliv, telekom, energi, maskinvare/logistikk, detaljhandel og helse.
(kilde: cbinsights.com)

Tekst: Inger Lise Kontochristos Foto: Elina Manninen