Skal du overleve som leder og bedrift i fremtiden - må du lære å like det uforutsigbare.

Mange tenker kanskje at endringen vil skje raskt og at vi vil legge godt merke til den, men Seres mener endringen kommer snikende.

– Vi overvurderer teknologi på kort sikt, og tenker at om to år vil hele verden se annerledes ut. Og når verden ikke blir så annerledes som vi trodde, så legger vi vekk tanken om både utviklingen og teknologien, men så merker vi ikke hvordan den utvikler seg på lengre sikt, sier hun. Det er mange som kanskje synes det er vanskelig å se for seg en hverdag uten mobiltelefoner i dag, men det var ikke veldig lenge siden den lille dingsen bare var en fjern fremtidsoppfinnelse. Hvis du i det hele tatt kunne forestille deg at det var mulig.

– Før hadde vi jo ikke evne til å forutse hva som kom til å skje når vi fikk nok data og teknologien var utviklet slik den er i dag. Vi klarer i utgangspunktet ikke å forestille oss en verden eller hverdag som er grunnleggende annerledes enn vår virkelighet i dag – men om noen år blir den ugjenkjennelig.

Det samme gjelder fremtidens teknologi, ikke bare om femti år, men også om fem. Utviklingen i teknologien er eksponentiell, og svært få kan ane hvordan verdensbildet vil se ut bare et tiår frem i tid. Likevel er det mange som har gode teorier.

– Teknologier som AI, Blockchain og IoT kommer etterhvert til å være praktiske på måter vi ikke kan forestille oss i dag. Enten det er via små ting inne i kroppen vår, eller store ting i samfunnet, forteller Seres. Teknologiene utvikles med hensikt å kommunisere med hverandre i et massivt system av data det er vanskelig for menneskehjernen å forstå. Her vil teknologiene kunne kjøpe tjenester av hverandre, og vi mennesker vil ikke bli med i den syklusen.

I likhet med den industrielle revolusjonen vil teknologien overta arbeidsoppgaver vi for bare få år siden trodde at bare mennesker kunne utøve. Seres forteller at vi derfor må fokusere på det vi ikke kan lære datamaskinene, det som gjør oss menneskelige.

– Vi må være kreative og modige når verden blir usikker, og jobbe med evner som handler om kreativitet, kritisk problemløsning og mot, sier hun. For det er nettopp dette med menneskelig medfølelse, magefølelse og evnen til å kunne ta vanskelige valg som Seres mener vi bør satse på. Så kan teknologien ta seg av resten. Vi mennesker vil aldri kunne utkonkurrere den der den er best uansett. Derfor vil det også bli nye arbeidsoppgaver, som konsekvens av at effektivisering og innføring av kunstig intelligens best gjøres av teknologien. Utfordringen blir å skape nye jobber effektivt sammen med denne nye teknologien. Vi må samarbeide med den, og menneskenes rolle blir herunder å stille spørsmål og tolke svar.

Seres mener vi ikke kan verne om gamle måter å jobbe på, det vil rett og slett ikke fungere i en verden som stadig blir mer teknologisk avansert. I stedet må vi lære om den nye teknologien, og forberede oss på det som kommer. Problemet med opplæringen slik den har vært de siste tiårene er at kunnskapen baseres på teorier og bøker som ble skrevet for en tid tilbake, og ikke i nærmeste fortid. Med en eksponentiell utvikling av teknologien er det som var siste nytt for seks måneder siden kanskje ikke relevant i dagens samfunn. Seres råder derfor å hente informasjon og lære om den nye teknologien ved å lese fra åpne kilder på Internett, slik som relevante Ted-talks og podcaster.

Redselen for det ukjente er et kjent begrep, og dette gjelder også når vi snakker om fremtidens teknologi.

– Folk er redde for at jobbene deres blir byttet ut med maskiner. Jeg tror vi kommer til å jobbe i hybrid med maskinene fremover, og at vi mennesker kommer til å løse tvetydigheter og ta valg som bare mennesker kan ta. Disse umulige valgene, for eksempel mellom to gode løsninger. Hvordan vet du hva som er riktig valg? spør hun. Dette handler om dype, menneskelige egenskaper, som maskiner aldri vil kunne klare like godt. Alle valg handler om umuligheter, og disse valgene definerer oss som menneske.

– Som leder må du forberede dine ansatte på endringene som kommer. Du må lære deg nok om teknologien til å forstå mulighetene, fortsetter Seres. Hun mener det beste er å være realist, men samtidig optimist. Ikke alt vil endres på kort tid, men på lengre sikt er det uunngåelig. Derfor er det viktig at du går foran med et godt eksempel, er tydelig på entusiasme rundt utviklingen og får med deg folk. Ellers er det lett å falle bakpå når endringene kommer.

Seres forteller at denne måten å jobbe på kan virke fremmed for mange ledere, da mye av dagens lederutvikling bunner ut i å legge solide planer, budsjetter og forretningsmodeller. Dette må du lære å leve uten, skal du overleve som leder og bedrift i fremtiden. Du må rett og slett lære å like det uforutsigbare.

– Mange ledere er vant til at vi ikke går i gang med ting før vi vet hva forretningsmodellen er, eller har satt et tydelig budsjett. Sånn er det ikke lengre, og vi må lære oss å navigere i tåkeland, forteller hun. Spørsmålet er derfor; hvordan kan du være inspirerende når du leder folk i denne digitale tåka? Seres mener nøkkelen ligger i å vite hvor du vil, og navigere på en inspirerende måte. De som får til dette skaper et fremtidsbilde underveis. Jeg tror vi er nødt til å lage en gammeldags læringsdugnad, og at vi må hjelpe og dytte hverandre litt gjennom tåka.

Seres forteller hun at fart ikke er en erstatning for retning, og at som leder må du tørre å peile ut en retning, selv om det ikke finnes noen klare og perfekte svar.

– Ansatte må gå raskt og lærende i den retningen dere er enige om, og inspirert av. Alle må lære mens dere løper, sier hun. Seres arbeider med å starte en ny folkebevegelse med det hun refererer til som lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. I form av 15 minutter lange episoder på podcast kan folk høre på dagsaktuelle emner på vei til jobb, eller på tur. Blant temaene finner vi kunstig intelligens, blockchain, og droner. Målet er å opplyse, og legge et grunnlag for videre læring og diskusjon.

– Konsernsjefer sier at folk må ta ansvar for egen utvikling, og noen gir ansatte også tid til å lære. Noen selskaper har råd til å videreutvikle sine ledere, men få satser på kunnskapen til alle ansatte, sier hun. Videre forteller hun at mye av det som er nett, inkludert de nye digitale skolene som Udacity og Udemy, eller åpne kilder som Youtube, Khan og Ted-talks er for komplekst og tidskrevende, og heller ikke alltid relevant for norske forhold. Vi må vise folk hvor de kan gå for å lære all den nye teknologien. Derfor samler vi vårt eget norsk innhold nå, og inviterer til en læringsdugnad. Vi har noen av de beste teknologene og forskerne i verden, men vi har ikke vært gode på kunnskapsdeling hittil.

En del av å kunne forberede seg på fremtidens teknologiske verden er å forstå hvorfor ting blir som de blir. Alt vi kan gjøre er å anta, men allerede i dag er det mye som tilsier hvordan deler av fremtiden vil se ut. Seres bruker Facebook som eksempel.

– Facebook kan jo allerede forutse mye, og det er derfor aksjen deres er så verdifull. Oppførselen vi har på nettet sier mye om oss, og Facebook vet blant annet hvor du står politisk, hvor ofte du er pålogget på nett, hvilke venner du har, hvordan du liker ting og hva du søker etter. Dette mønsteret kan brukes til mye mer enn å selge annonser, som å tilby oss helsetjenester, forsikringsinformasjon og forsikringstjenester. De vet jo masse om helsen vår, og mest sannsynlig vil de vite om du er gravid eller deprimert lenge før du gjør det. Når et selskap som Facebook har tilgang til denne informasjonen, kan de utkonkurrere alle konkurrenter.

– Det blir en politisk og juridisk maktforskyvning vi til i dag ikke har vært med på, der konkurrenter ikke har tilgang til like mye data. Hvem skal få lov til å tilby oss tjenester som forsikring til optimalisering av finans i fremtiden, når data forstår oss bedre enn oss selv, helsepersonell og psykologer?

– Forsikringsmodellen vi kjenner i dag er basert på at alle vet like mye, men når en vet mye mer blir det feil. Hva gjør vi da? Den som kontrollerer vår finansielle aktivitet kan være en som har masse data om oss, og kan krysskoble dette med all annen data som finnes med hensyn til finans, økonomi, helse og andre slike aspekter.

For å kunne forberede både deg selv og dine ansatte på fremtidens arbeidsmarked gjelder det altså å forstå at kunstig intelligens og resten av den nye teknologien er et komplekst område. Og for å ha en sjanse til å forutse hva som kan komme, er det lurt å se teknologiens bruksområder fra et makroperspektiv. Derfor kan vi heller ikke bare snakke om selve teknologien og hva som er under utvikling, vi må også forstå effekten av den sammen med helse, genetikk, samfunn, juss og informatikk.

TEKST: KRISTIN SKOLEM      FOTO: PRIVAT OG ISTOCK.COM