Marianne+Mørk+Larsen.jpg

Det å være god på kommunikasjon handler om å kunne håndtere seg selv i forskjellige situasjoner, med ulike type mennesker. Man er bevisst sine egne reaksjoner, utålmodighet og triggere slik at man klarer å være til stede i samtalen med nysgjerrighet og empati, forklarer Marianne Mørk Larsen, som har mange års erfaring med å coache ledere i blant annet mellommenneskelig kommunikasjon.

– Kroppen vår lekker som en sil det vi føler og tenker. Du har kanskje opplevd å snakke med noen som ikke er til stede, som ikke lytter? Får det deg til å føle deg trygg, sett og hørt? Kroppen og stemmen din avslører deg, så hvis tankene dine er et annet sted, vil mottaker merke det, bevisst eller ubevisst – noe som kan skape utrygghet og mistillit i relasjonen.

Psykologisk trygghet

– Jeg synes det er interessant at vi har fullt fokus og bevissthet rundt at barn lærer best når de føler seg trygge, og så tror vi at vi voksne er så annerledes. Felles er at når vi mennesker føler oss trygge, kan vi bruke alle våre ressurser til å løse oppgaven, være nysgjerrige og samarbeide godt med andre. Med en gang kroppen varsler fare, på grunn av utrygghet, vil kroppens hovedfokus være på å overleve og da aktivere «kjemp eller flykt»-responsen i kroppen. Dette vil ta fokus bort fra å finne nye og gode løsninger.

– Man kan ikke skape sterkere psykologisk trygghet rundt seg enn den tryggheten man har i seg selv.  Bli bevisst dine egne triggere og reaksjonsmønstre. Hvis du merker at noen av mønstrene dine skaper utrygghet i teamet ditt, må du ta ansvar for at dette er dine mønstre og ha aksept og forståelse for at de reagerer på den måten de gjør, i stedet for å tenke at «herlighet, såpass må de tåle». Be heller om tilbakemeldinger på hva de trenger, og begynn å tren på et nytt reaksjonsmønster. Dette vil ta tid og være ganske ubehagelig i starten, for endringer i adferd skjer virkelig ikke over natten. Og som de fleste vet, så skaper endring generelt ubehag.

– Hvor mye du ønsker å endre deg for å trygge teamet ditt, er opp til hver enkelt leder. Jeg tror vi alle har litt mer å gå på enn vi liker å innrømme. Be gjerne om tilbakemeldinger fra teamet om hvordan din adferd påvirker dem på godt og vond. Vi trenger andre mennesker og relasjoner til å kunne se oss selv, ved å trigge, utfordre og støtte hverandre.

Aksepter egen og andres annerledeshet

Mørk Larsen understreker at det ofte kan være krevende for en leder å forholde seg til at alle på teamet trenger forskjellige ting for å føle seg trygge. Noen trenger en klapp på skulderen, mens andre trenger større mengder med informasjon eller oppfølging for å finne trygghet. Noen trenger mye action og energi, mens andre trenger ro og stillhet.

– For at du som leder skal bli bedre på å føle aksept og forståelse for andres annerledeshet, må du først og fremst ha bevissthet og aksept for dine egne annerledesheter. Kunnskapen om at når du blir trigget av et menneske og blir irritert, så sier det noe om deg selv. Du må eie reaksjonen, den er din. Du lar deg trigge fordi personen minner deg på sider ved deg selv som du ikke liker, eller måter å være og leve på som du har lært er «feil», så hvorfor skal andre få lov når du ikke får lov til å være eller leve på den måten?

– Et eksempel er dette med å få ros og tilbakemeldinger. Mange ledere er selvdrevne mennesker som tar mye ansvar og som ikke forventer så mye ros og tilbakemeldinger fordi hen har lært at sterke ledere klarer seg selv. Dette kan være en sannhet de har med seg fra barndommen, at ros er litt bløtt og du må stå på egne bein. En utfordring kan da være hvis denne lederen har et teammedlem som ikke er like selvdreven og som trenger en del tilbakemeldinger og ros for å holde maskinen i gang. Dette kan irritere og provosere lederen og kanskje skape utrygghet i relasjonen. Hvis du som leder minner deg på når du blir trigget, at «aha, nå ble mine sannheter om hva som er riktig i denne situasjonen utfordret», og blir nysgjerrig på hvordan den andre personen tenker, så vil du begynne å bygge tillit og trygghet i dine relasjoner i teamet.

– Vi mennesker er forskjellige fordi vi har forskjellige personligheter som har hatt forskjellige oppdragelser og oppvekst. Vi har sannheter om alt vi har bevissthet om, som blant annet hvordan en leder skal lede, hvilke ord som er motiverende, hvor tydelig man kan være, hvilke følelser som er et tegn på svakhet og hvilke følelser som er greit å vise, hvilket tempo som er riktig eller hvor mye ros som er passende. Når vi møter mennesker med andre sannheter enn våre egne, begynner vi å slåss om hvem som har rett og hvem som har feil, i stedet for å huske at det handler ikke om rett og galt, men om forskjelligheter.

Bli kjent med folka dine

Ifølge Mørk Larsen er en av de største fallgruvene å tro at vi vet hva andre mennesker tenker, føler, trenger og mener.

– Det å sette av god tid til gode samtaler med åpne spørsmål er derfor et godt sted å starte. Og husk: ett spørsmål av gangen og ikke si noe før den ansatte har kommet med et svar – selv om det blir en pinlig lang stillhet. Svaret vil variere fra person til person, så du trenger å bli kjent med folka dine. Vær nysgjerrig, finn ut hva de forskjellige trenger fra deg som leder for å kjenne trygghet. Mange ledere blir overrasket over svarene de får selv etter å ha ledet et team i mange år.

– Evnen til å kunne tilpasse kommunikasjonsformen din til den enkelte på teamet vil hjelpe deg å bygge en trygg og god relasjon slik at du får ut potensialet som ligger i hver og en. Behandle alle på teamet som like viktige, og gå foran som et godt eksempel på hvordan man skal møte de med litt utfordrende adferd på en god måte. Vis dem at det er trygt å gjøre feil og at det er ønskelig at man ber om hjelp. By gjerne på historier om egne feil og mangler. Ha jevnlig samlinger hvor dere deler informasjon, så alle har oversikt over hvor teamet er i prosessen.

– Du vil merke at noen trenger veldig klare rammer og forventninger for å føle trygghet, mens andre trives med mer fleksibilitet og flytende rammer. For noen skaper frihet trygghet, mens for andre er det det verste du kan gi dem, for de trenger rutiner og klare grenser og arbeidsoppgaver. Merker du spenninger i gruppen, ta tak i det så fort som mulig. Hjelp dem med å finne aksept og forståelse seg imellom. Husk at dette er evner alle mennesker kan trene på og utvikle.

– De lederne som gjør det bra, er i min erfaring mennesker som kjenner sine styrker og svakheter godt. Som har opplevd mange nedturer og gjort mange feil, men valgt å lære av dem. De er trygge i seg selv og har en stor bevissthet rundt egne triggere og reaksjonsmønstre. Ikke minst har de overskudd til å kunne se, være nysgjerrig og støtte andre mennesker – selv om de er litt rare, avslutter Mørk Larsen.

Er du utrygg på det mellommenneskelige?

Hvis du som leder er veldig trygg på det faglige, men synes det er utfordrende med det mellommenneskelige, anbefaler jeg deg å finne en coach, kurs, bøker eller podcaster som snakker til deg. Vær gjerne ærlig overfor teamet om at du trener på disse tingene. Vi er alle et kunstverk i utvikling, ingen av oss er ferdige. Din trygghet i deg selv og i egen sårbarhet samt evnen til å skape sterke relasjoner med andre mennesker, er din superpower for å skape psykologisk trygghet i et team, forteller Mørk Larsen.

  • Om Marianne Mørk Larsen
    Jobb: Kursholder og foredragsholder i over 20 år for store og små bedrifter. Trent og coachet mennesker/ledere i like mange år. Hennes hovedfokus er mellommenneskelig kommunikasjon og forståelse på hvordan vi mennesker fungerer.
    Utdanning: Statens Balletthøyskole (nå KiO), The Arts Ed. i London

Tekst: Cecilie Hals Hammernes  Foto: Agnete Brun  Illustrasjon: Istock.com