Et verktøy som kan hjelpe oss til å forstå hverandre bedre på jobb er den jungianske typeindex, JTI, som er et psykologisk verktøy, som forteller noe om hvordan mennesker er forskjellige og har forskjellige preferanser. Verktøyet er basert på den sveitsiske psykologen C. G. Jungs lære om psykologiske typer og måler totalt åtte ulike preferanser langs fire dimensjoner i personligheten. 

En av dem som har brukt JTI i forhold til teambygging og lederutvikling og har mye erfaring med verktøyet er foredragsholder Eli-Kari Yndestad som er pedagog med videreutdanning i ledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi, pedagogikk og veiledning.

- JTI måler styrken i dine preferanser. Dette er det eneste verktøyet som er Veritas-godkjent og som tilfredsstiller kravene fra den europeiske psykologforeningen til psykologiske tester, forteller hun til Ledernytt.

Samtidig understreker hun at det kun er et verktøy som gir et mulig perspektiv på oss mennesker og som kan bidra til å øke forståelsen av hverandres måter å arbeide på, men som naturligvis ikke rommer hele sannheten om et menneske. Hun, som selv har lang ledererfaring fra kommunal sektor, forteller at hun bruker verktøyet mye i lederutvikling og i teamgrupper og har erfaring i at det gir bedre kommunikasjon og samarbeid på arbeidsplassen.

- Det er en måte å snakke sammen på og viser hvorfor en person gjør som en gjør. En person kan være helt motsatt meg selv, men systemet gir mulighet til å forstå hverandre bedre, sier hun.

Kjenn deg selv

Yndestad tror arbeidsgrupper kan ha veldig god nytte av å bruke JTI, blant annet fordi JTI gir hjelp til å forstå hvorfor enkelte oppgaver aldri blir utført eller hvorfor det alltid er en bestemt person som påtar seg en bestemt oppgave. Selv bruker hun det mye i arbeid med grupper. Det foregår ved at hver av deltakerne fyller ut et skjema online. Deltakerne får en e-post med en link. Skjemaet skal hjelpe dem til å identifisere sine egne preferanser på noen områder, blant annet hvor du henter energien din fra - er du ekstrovert eller introvert - hvordan du innhenter informasjon - gjennom sansing eller intuisjon - hvordan du tar avgjørelser -  ved tenkning eller følelse. Svarene blir behandlet elektronisk og deltakerne får tildelt en skår. På denne måten blir deltakerne kjent med sine egne mentale preferanser. For noen kan det innebære en liten overraskelse fordi det viser seg at man ikke er slik man skulle ønske at man var. Det å ikke kjenne til hverandres preferanser kan skape irritasjon og misnøye på arbeidsplassen. Noen er for eksempel ekstroverte og andre er introverte.

- Det oppleves i grupper ofte slik at noen sier for mye og noen for lite, begge deler kan skape irritasjoner, forklarer hun.

Irritasjonen kan unngås, hvis vi lærer å forstå at vi bruker energien på forskjellig måte.

Noen er planleggere og andre er opplevere. Planleggerne lager lister over alt som skal gjøres, mens oppleverne ofte kan ta ting mer på sparket. De førstnevnte vil ha alt klart i god tid mens oppleverne liker best å ha mange baller i luften og ikke lande ting før i siste øyeblikk. Dette kan skape stress og irritasjon hos begge parter.

- Vi jobber på forskjellige måter og JTI lærer en å sette pris på ulikhetene og viser at en har bruk for begges bidrag for å få til gode resultat. sier hun.

Bedre samarbeid

Deretter deler hun gruppen etter de ulike preferansene. De ekstroverte og introverte havner i forskjellige grupper. Deretter får de oppgaver for å finne ut hva som skal til for å få de introverte til å samarbeide bedre med de ekstroverte.

- Vi bruker eksempler og humor og har en åpen innstilling, forteller hun.

I denne delen er det tre ting som gjelder. For det første selve oppgaven som de må løse, for det andre tilbakemeldingssamtalen og for det tredje at de faktisk kjenner seg igjen. Oppgavene skal hjelpe dem til å tenke gjennom egen væremåte. De ekstroverte ønsker kanskje å gjennomføre et møte slik de selv vil ha det, raskt og kjapt og med mange innspill.

- Da kan de være sikre på at de ikke kommer noen særlig input fra de introverte, og så blir de kanskje oppgitt og irritert, sier hun.

De introverte kommer ikke alltid med de gode innspillene der og da. I stedet finner de ofte gode løsninger når de kommer tilbake til kontoret, men da er det gjerne for sent.

- Det handler om å gjøre hverandre gode, da må man vite litt mer om sine medarbeidere, sier hun.

Da trenger vi bedre arbeidsprosesser som også tar hensyn til at medarbeidere er forskjellige.

En ekstrovert person sender en tanke ut så snart han får den i hodet. Ekstroverte må ofte tenke høyt og prater seg gjerne fram til egen forståelse.

- Men en introvert person som får en tanke i hodet går noen runder før tanken kanskje kommer ut, forklarer hun.

De ekstroverte tror ofte det er veldig viktig å være så kjapp og oppfatter de introverte som litt trege.

- Det er de faktisk ikke, de bruker bare en annen kognitiv metode, forklarer Yndestad.

- Det som skal til er at ledere må være klar over at vi har ulike innfallsvinkler og arbeider på forskjellige måter. For å få alle med må man være bedre på å være i forkant, men ikke forvente at alle har tenkt på dette, legger hun til.

Sanserne og de intuitive

Vi forholder oss også forskjellig til hvordan vi tar inn informasjon. Sanserne tenker ofte med hendene og stoler på det de kan se og høre og er gode på detaljer, mens de intuitive baserer seg mer på intuisjon og har ofte lettere for å se hele bildet i en sak og bryr seg mindre om detaljer. En av øvelsene hun har brukt er å dele gruppa i to, sansere og intuitive. Så har de fått i oppgave å bygge noe. Sanserne begynte å bygge med en gang, mens de intuitive ofte blir stående å drøfte mulighetene. Oppgaven viser at begge innfallsvinklene er nødvendige. De intuitive kan gjøre at prosjektet blir for utflytende og skjønner ikke helt hvordan de kan komme i gang, mens sanserne kan henge seg opp i en detalj.

Slike forskjeller kan skape mye frustrasjon og irritasjon på en arbeidsplass og noen kan synes at man ikke prater det som er viktig. Man trenger både et overordnet perspektiv samtidig som det er viktig å se litt ned og bestemme seg for hva man skal begynne med.

- JTI er et nyttig verktøy, men det løser ikke alt. Det gir et nytt perspektiv på personer og roller på arbeidsplassen som igjen kan bidra til bedre kommunikasjon og arbeidsprosesser, sier Yndestad til slutt.

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUND        FOTO: SOLDAL STUDIO