Slik lykkes du med small talk

La oss bli enige om en ting: Det finnes nasjoner i verden som har gjort small-talk til en kunst. Små, galante setninger som er høflige og viser sosial kompetanse. Her i Norge er vi ofte kulturelt oppdratt til å gå rett på sak. Hvis det ikke finnes et poeng med samtalen, kan det fort bli stille. Da går vi lett glipp av å bli kjent med andre, deres kulturer og ikke minst bygge tillit. De som mestrer small-talk vet at det åpner dører for salgsmuligheter og nye nettverk. Det er hard valuta verden over. På de Britiske øyer er small-talk en nasjonalsport. Her bables det i vei på busser, i butikkøer og firmalunsjer. Så hva er egentlig hemmeligheten?

Neste gang du er i en sosial setting, hva med å tenke over kroppsspråket ditt? Forestill deg at du er den eneste fra ditt firma i et rom med mange mennesker. Blir du ukomfortabel? Vises det? Legger du ubevisst armene i kors eller ser ned i gulvet? Da kan du risikere å bli oversett. Øyekontakt, korte smil og skuldre nedsenket fungerer som en invitasjon til samtale med andre i rommet.

Men hva skal jeg snakke om..?

Mange kvier seg for å gå inn i en konversasjon fordi de ikke har noe spennende å fortelle. Dette er kanskje den største fallgruben. Small talk skapes nemlig ved at alle parter bidrar med noe aktuelt, og at ingen styrer konversasjonen. Etter hvert lander samtalen på temaer som flere er opptatt av, og vips! så flyter det hele bedre.

Ofte når jeg reiser og treffer nordmenn hører jeg vårt klassiske mantra. Setninger som begynner med: «In Norway, we....». Deretter følger et lite foredrag om lefseoppskrifter, Operaens tak og brunost. Ti minutter senere nikker motparten høflig og forsvinner. Hva gikk galt? Jo, ingen åpne spørsmål eller interesse for motparten! Stopp opp når du snakker. Inviter motparten. «Lefser er jo bare én av mange ting vi spiser i Norge. Hvilke matretter er populære der du bor»?

Small-talk er litt som å spille tennis. Man forteller kort om et emne før man sender ballen videre til den andre. Verktøyet her kan være å komme med et åpent spørsmål som f.eks «jeg kom nettopp og har ikke sett meg rundt enda, hva synes du om hotellet?» og «hvordan kom du deg hit?». Slike spørsmål er alltid sikkerstikk.

Mange tror at fordi de er litt sjenert eller introvert, kommer de ikke til å lykkes i sosiale sammenhenger der small talk kreves. Den gode nyheten her er at ALLE kan føle seg sjenert og ukomfortable i møte med andre mennesker, selv den mest utadvendte. Og en god nyhet til: det er ikke nødvendigvis brautende Brede eller selvsikre Sara som er vinnere når man skal bli kjent med andre på seminar. Forskning er nå mindre opptatt av å dele folk inn i kategoriene ekstrovert og introvert. Nå snakkes det mer om den ambiverte, altså den som har en god balanse mellom de ekstroverte og introverte personlighetstrekkene. Tankegangen «jeg er sjenert og introvert» er dermed ikke et vanntett argument. Kanskje DU var den ekstroverte på en venns bursdag nylig selv om du føler deg sjenert på dag én av seminaret? Da kan du minne deg selv på at du har litt av begge deler i deg, og at du er mer ambivert enn du tror.

Når en gruppe mennesker skal lære hverandre å kjenne kan samtalen gå i stå. Man kan bli ukomfortabel og anspent. Noen ganger banker katastrofetankene på døren. Tanker om at vi ikke passer inn og er dårlige på det sosiale kan ta over styringen. Da gjelder det å huske at anspenthet gir seg etter noen minutter. Et triks kan være å se på klokka og si til deg selv: om ti minutter er anspentheten mye lavere, og deretter delta aktivt i samtalen. For de som liker en ekstra utfordring: Prøv dette uten alkohol på seminaret, så får du øvd deg på teknikkene over. 

Tekst: Annika Fogarty, Psykolog og Coach - Foto: Istock.com og privat