Hva er arbeidsglede?

– Arbeidsglede er for meg en følelse av glede knyttet til jobben. Det stikker dypere enn trivsel, men trivsel må ligge i bunn. Når de ansatte, og så klart også lederne, opplever arbeidsglede, gleder de seg til å gå på jobb på mandag. Og tirsdag. Og onsdag. Altså ikke bare på fredag, fordi det er helg. Når de ansatte går hjem fra jobben, så er de fornøyde med dagen. De føler at den har gitt mening. 

– Arbeidsglede gir seg utslag i at de ansatte blir mer fokusert og dedikert. De gjør rett og slett en bedre jobb fordi de har fokus på det de skal gjøre. De har lyst til å gjøre en god jobb. 

Effekten av arbeidsglede

Bøckmann påpeker at arbeidsglede er viktig for bedriften fordi det fører til mer motiverte medarbeidere, som blir mer energiske og kreative.

– Arbeidsglade ansatte har en mer positiv innstilling. De blir også mer produktive og effektive fordi de ikke bruker tid på å klage på forhold de misliker. Klaging og misnøye stjeler fokus og tar mye tid.

– De ansatte opplever arbeidshverdagen som mer meningsfull, og de har også mer energi. Jobben stjeler ikke energi, den gir energi. Dette påvirker resten av dagen – og livet for øvrig. Med arbeidsglede blir dermed livet litt bedre. Vi tilbringer jo tross alt ganske mange timer av vårt døgn på jobb, og vi er mer sammen med kolleger enn vi er med barna våre. Da sier det seg selv at det er viktig hvordan vi har det på jobben. 

– Når det gjelder effekt, så bidrar arbeidsglede blant annet til bedre lønnsomhet – og lavere sykefravær. Bedriftene får også gode, dedikerte medarbeidere som ønsker å bli værende i jobben. Turnoveren blir derfor også lav. 

Faktorer i arbeidsgleden

I arbeidet sitt ser Bøckmann at ledelsen har et stort ansvar. De må være bevisste på hva som skaper arbeidsglede hos de ansatte, og like viktig – hva som ikke gjør det.

– Det er dessverre mange ledere som ødelegger de ansattes glede og dermed motivasjon med måten de er og kommuniserer på. Noen viktige stikkord er relasjoner og resultater. Men også mestring og mening – og menneskehensyn. 

Arbeidsmiljøet er viktig, og forholdet de ansatte i mellom. Dårlige relasjoner eller følelsen av at man ikke blir inkludert eller blir mobbet, skaper ikke grobunn for arbeidsglede. 

– Det er også viktig for arbeidsglede at de ansatte føler at de gjør den jobben de er satt til å gjøre, på en god måte. Når de føler seg god og føler at de kan bidra, er ikke arbeidsgleden langt unna om de andre forholdene også er på plass. 

Det er også nødvendig at de ansatte vet hvorfor de gjør det de gjør. At de ser en mening med det de gjør. Og gjerne i en større sammenheng.

Hensyn og ansvar

– Det jeg også har erfart er viktig, er hensynet til de ansatte. Her er det mange ledere og mellomledere som har litt å gå på. Det er fort gjort å ha litt for mye fokus på mål, resultater, krav og rettigheter, og så glemmer de at det er mennesker med behov og følelser som skal hjelpe dem med å nå disse målene. Arbeidsglede er en følelse. Og motivasjon bygger på følelser. Derfor er det også viktig at de ansattes behov og følelser blir tatt hensyn til. De kommer tross alt på jobben med mange av de samme behovene de går og legger seg med dagen før - fordi de er mennesker. Ofte er det de små tingene som er viktige. Små, men viktige ting som får de ansatte til å føle seg sett, hørt og verdsatt. 

– Ansvaret ligger både hos lederne og hos de ansatte. Hovedansvaret ligger imidlertid hos ledelsen. De er de som fører an og setter tonen. Ledelsen må legge til rette for trivsel og arbeidsglede gjennom kommunikasjon og handling. De må forstå hva som skal til og ha en innstilling som gjør dem i stand til å møte de ansattes behov.

Grunnlag for arbeidsglede

At lederne har både empati og en bevisst holdning, er avgjørende for å skape arbeidsglede, mener Bøckmann. Hun fremhever at de må ha fokus på mennesker, ikke bare på mål og resultater.

– Hvis de selv ikke vet hvordan de skal gripe det an, kan det være lurt å ta imot hjelp fra noen som vet hva som skal til. Noen ledere er ansatt i stillingen fordi de er ekstremt gode i faget sitt, men det er ikke dermed sagt at de er gode på å behandle mennesker. Det er ikke sikkert at de har en forståelse for hva mennesker trenger. Og da er det fort gjort å si og gjøre ting som ødelegger motivasjonen, kanskje fordi de selv er stresset eller usikre. 

– Jeg har også stor tro på at ledelsen får mye tilbake av de ansatte ved at de gir dem tillit og frihet. Ingen voksne mennesker liker å føle at de blir overvåket og passet på. Likevel er dette en del av mange ansattes hverdag. Å gi de ansatte litt mer enn de faktisk har krav på, har også stor effekt og bidrar til at de ansatte får en god innstilling og dermed gir litt ekstra tilbake. 

Det er viktig at ledere er bevisste på at kommunikasjon handler om både ordvalg, tonefall og kroppsspråk. Et blikk kan si mer enn tusen ord.
Det er viktig at ledere er bevisste på at kommunikasjon handler om både ordvalg, tonefall og kroppsspråk. Et blikk kan si mer enn tusen ord.

Do’s and Don’ts

Bøckmann fremhever at det finnes kjøreregler både for hva du bør og ikke bør gjøre, og at ledere kan komme langt med bevissthet rundt disse punktene.

  • Ifølge Bøckmann bør man unngå dette: 
    Ikke fjern goder som de ansatte har uten at de selv tas med på råd. Og ta heller ikke avgjørelser over hodet på folk. Få voksne mennesker motiveres av at andre bestemmer over dem. 
    Unngå hemmeligholdelse. Når endringer er på agendaen, så er det viktig å la de ansatte få vite mest mulig innenfor hva som kan utleveres av informasjon. Jo mer vi mennesker vet, jo mindre blir behovet for å spekulere.
    Urettferdighet er noe de fleste mennesker reagerer på. Prøv derfor så godt det går å være rettferdig. 
    Unngå å favorisere noen ansatte. Dette legges merke til og blir fort en "snakkis" som de andre ansatte prater om. Det er uheldig for miljøet, effektiviteten og for den ansatte som blir favorisert fordi de andre kan komme til å holde ham eller henne utenfor. 
  • Følgende kjøreregler fremmer trivselen og arbeidsgleden: 
    Trivselstiltak og -aktiviteter er noe det med fordel kan brukes ressurser på. Og arbeidsmiljøet bør ha fokus på flere plan. Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet, så er det viktig at lederne sørger for at det er trygt, at luften er god og at de ansatte ikke blir utsatt for uheldige belastninger verken fysisk eller psykisk. Det bør også legges til rette for at det skal være et hyggelig sted å være; det vil si rent og pent og kanskje til og med delikat. Luften/ ventilasjonen har også mye å si for hvordan de ansatte har det på jobben. En kantine eller et annet hyggelig sted de ansatte kan spise og frukt som de ansatte kan spise som mellommåltid, er også noe de setter pris på. 
     
    Når det gjelder det sosiale, så er ikke sommerfest og julebord nok. Det viktigste er alt som skjer mellom disse tilstelningene. Teambuilingsaktiviteter (og her er det mange muligheter), inspirasjonsdager eller -foredrag, oppmerksomhet i forbindelse med bursdager, markeringer når noen er tilbake på jobb etter permisjon eller lengre sykefravær - ting som gjør at de ansatte føler seg ønsket og verdsatt og som bygger gode relasjoner. 
     
    Sørg for at de ansatte har en felles forståelse av hva bedriften gjør for hvem og gi dem en følelse av at det de gjør er viktig. Å gjøre en jobb som føles som meningsfull gir mer glede og motivasjon enn om de ansatte ikke forstår meningen med det de gjør.
     
    God opplæring henger sammen med mestring. Ansatte som føler at de mestrer jobben sin godt er mer selvsikre og har mer arbeidsglede enn de som er usikre. De er også en ressurs for andre. Et skritt på denne veien er å utvikle en kultur hvor det er lov til og viktig å spørre om hjelp når man står fast slik at de ansatte ikke lar være i frykt for å føle seg dumme. Det at man ikke vet hvordan en oppgave skal løses er dessuten en av de største grunnene til at oppgaver utsettes igjen og igjen. 
     
    Tid og rom for å hjelpe. Mange undersøkelser viser at det å hjelpe andre fører til glede. Om de ansatte har tid og rom for å bidra med sin kunnskap, vil dermed kunne være med på å øke arbeidsgleden. 
     
    God kommunikasjon. Det er viktig at ledere og mellomledere (og også de ansatte) er bevisste på hvordan de kommuniserer. Hvordan man sier noe er vel så viktig som hva man sier. Det er viktig at ledere er bevisste på at kommunikasjon handler om både ordvalg, tonefall og kroppsspråk. Et blikk kan si mer enn tusen ord. Og noen ganger kan det at man unnlater å si noe også si en hel del. Det er også viktig at ledere er bevisste på de ulike hersketeknikkene slik at de i størst mulig grad unnlater å benytte seg av dem. Hersketeknikker fører ofte til at den man bruker dem overfor føler seg ubetydelige eller dumme, og bidrar slettes ikke til arbeidsglede. 
     
    En hyggelig og vennlig tone og gjerne humor - så lenge den ikke går på bekostning av de ansatte - er gode leveregler i tillegg til blikk-kontakt og tilstedeværelse. 
     
    Empati og forståelse er to nyttige egenskaper for ledere. Og sammen med dette henger evnen og viljen til å være åpne og nysgjerrig og ikke dømmende og forutinntatt overfor de ansatte. Det er også nyttig at ledere er bevisste på hva vi mennesker motiveres av - at motivasjon henger sammen med følelser. Det er til syvende og sist dette som kan være avgjørende for om de ansatte har arbeidsglede eller ikke. 
     
 

TEKST: Inger Lise Kontochristos  Foto: Privat