Hjernen uforandret i 100 000 år

Trude S. Husebø påpeker at det er viktig å være klar over at vi mennesker opererer med samme hjerne som for 100 000 år siden.

– Menneskene den gang vandret rundt og lette etter mat og beskyttelse, og overlevelse var det viktigste målet, med kamp eller flukt som respons på utfordringene de møtte. Hjernen hadde livsviktige oppgaver, og responstiden på farer var avgjørende for overlevelse. Dagens mennesker har som oftest utfordringer av en helt annen karakter som ikke handler om overlevelse i dette øyeblikket. 

– Oppgavene som skal løses, krever evne til å tenke, reflektere og være kreativ for å kunne løse problemer som både har langsiktige og kortsiktige konsekvenser, og hvor hjernens intellektuelle kapasitet er avgjørende for hvorvidt man løser problemene på en god måte eller ei. De gamle automatiserte responsene som kamp eller flukt, kan faktisk være et hinder for god problemløsning, fordi disse urgamle responsene kan overstyre prosessene i hjernens tenkesenter (frontallappen) og få oss til å ta gale beslutninger, mer basert på kamp- eller fluktresponser enn analytisk problemløsning.

Det skjer i tenkesenteret

– De oppgaver og utfordringene som dagens mennesker må løse for å fungere og produsere best mulig, er som sagt av en helt annen karakter enn for tusenvis av år siden. Vi er i mye større grad avhengige av å benytte hjernens tenkesenter. For å få dette tenkesentret til å fungere best mulig må man trene og utvikle det intellektuelle senteret best mulig. Dette er mulig, noe man tidligere ikke var så klar over. Måten man kan trene på er blant annet gjennom mindfulness – kall det gjerne oppmerksomhetstrening. Dessuten er riktig kosthold, nok søvn og fysisk trening avgjørende for hjernens evne til å fungere optimalt.  

– Alle disse tingene vi egentlig vet fra før. Det nye er nå at vi i større grad er klar over hjernens betydning for blant annet riktig beslutningstaking og problemløsning. For at vi skal kunne operere mest mulig hensiktsmessig, ta riktige beslutninger og ikke bli syke, gjelder det å finne den rette balansen i livet mellom det digitale arbeidet og næring til hjernen i form av nok hvile, trening, riktig kosthold og oppmerksomhetstrening – altså mindfulness.

Foto: Trude S. Husebø er EVP Organisation & Communication og HR Direktør i sjøforsikringsselskapet SKULD, og er opptatt av hvordan vi kan bruke selvledelse og mindfulness til å styre atferd og reaksjoner.
Husebo, Trude-sh.jpg

Hjernen uforandret i 100 000 år

Trude S. Husebø påpeker at det er viktig å være klar over at vi mennesker opererer med samme hjerne som for 100 000 år siden.

– Menneskene den gang vandret rundt og lette etter mat og beskyttelse, og overlevelse var det viktigste målet, med kamp eller flukt som respons på utfordringene de møtte. Hjernen hadde livsviktige oppgaver, og responstiden på farer var avgjørende for overlevelse. Dagens mennesker har som oftest utfordringer av en helt annen karakter som ikke handler om overlevelse i dette øyeblikket. 

– Oppgavene som skal løses, krever evne til å tenke, reflektere og være kreativ for å kunne løse problemer som både har langsiktige og kortsiktige konsekvenser, og hvor hjernens intellektuelle kapasitet er avgjørende for hvorvidt man løser problemene på en god måte eller ei. De gamle automatiserte responsene som kamp eller flukt, kan faktisk være et hinder for god problemløsning, fordi disse urgamle responsene kan overstyre prosessene i hjernens tenkesenter (frontallappen) og få oss til å ta gale beslutninger, mer basert på kamp- eller fluktresponser enn analytisk problemløsning.

Det skjer i tenkesenteret

– De oppgaver og utfordringene som dagens mennesker må løse for å fungere og produsere best mulig, er som sagt av en helt annen karakter enn for tusenvis av år siden. Vi er i mye større grad avhengige av å benytte hjernens tenkesenter. For å få dette tenkesentret til å fungere best mulig må man trene og utvikle det intellektuelle senteret best mulig. Dette er mulig, noe man tidligere ikke var så klar over. Måten man kan trene på er blant annet gjennom mindfulness – kall det gjerne oppmerksomhetstrening. Dessuten er riktig kosthold, nok søvn og fysisk trening avgjørende for hjernens evne til å fungere optimalt.  

– Alle disse tingene vi egentlig vet fra før. Det nye er nå at vi i større grad er klar over hjernens betydning for blant annet riktig beslutningstaking og problemløsning. For at vi skal kunne operere mest mulig hensiktsmessig, ta riktige beslutninger og ikke bli syke, gjelder det å finne den rette balansen i livet mellom det digitale arbeidet og næring til hjernen i form av nok hvile, trening, riktig kosthold og oppmerksomhetstrening – altså mindfulness.

Ledernes rolle

Husebø forklarer at lederne har stor påvirkningskraft og må tenke over hvordan de fremstår.

– Lederne må ledes seg selv, slik at de opptrer på samme måte som de ønsker at medarbeiderne skal opptre. De må være de gode eksemplene og selv skape en balanse i sitt liv gjennom sin levemåte. Lederne er de som påvirker organisasjonens kultur i størst grad – først og fremst gjennom den måten de selv lever sine lederliv på, og selvsagt gjennom hvor godt de evner å vise omsorg for andre. Jeg er stadig mer opptatt av den kulturen som eksisterer i organisasjoner og hvordan kultur er avgjørende for menneskers helse og evne til å produsere. Kultur er ikke annet en måten vi gjør tingene på her, og dermed vil kulturen påvirke hvordan menneskene håndterer det digitale virkeligheten som alle er en del av.

– Det vi vet er at teknologi, sosiale medier og digitale løsninger sliter på hjernen og bruker av hjernens kapasitet – det er ikke avlastning eller pauseaktivitet som mange liker å tro. Vi trenger jevnlige korte pauser, løfte blikket, se ut av vinduet. Ti minutters konsentrasjonstrening hjelper oss å prestere godt. Sosiale medier er også avhengighetsskapende. Vi higer etter likes, er nysgjerrige på livet til naboen og trekkes til fargerike bilder, blinkende videosnutter osv. – men hjernen hviler ikke når vi surfer på sosial medier. I stedet blir vi trukket mot korte tankeprosesser og bytter mellom ulike problemstillinger, noe som gjør det vanskeligere å konsentrere seg over lengere tid.

– De stadige avbruddene gjør noe med oss som mennesker, vi blir mindre robuste i forhold til å gå i dybden, til å reflektere og tenke lange tanker. Her kan vi gå glipp av langsiktig perspektiv og gode beslutninger. Vi trekkes mot det kortsiktige, mot det som gir nytelse og tilfredstillelse i øyeblikket.

Mindfulness og selvledelse

Husebø peker på mindfulness, eller oppmerksomhetstrening, som en måte å ta vare på hjernens evne til å fungere best mulig.

– Denne evnen til å holde oppmerksomheten festet over tid er noe som i stor grad kan påvirke vår evne til å lykkes i alle deler av livet. Det er vesentlig at vi kan konsentrere oss om vanskelige problemstillinger og ikke bare søke opp alle svar på nettet.

– Så lite som ti minutter mindfulness-trening hver dag øker hjernens evne til å holde konsentrasjonen og arbeide mer effektivt. Men selvsagt er vår evne til å fungere optimalt også forbundet med kroppens basale behov. Nok søvn er noe som i mange år har vært undervurdert som en forutsetning for prestasjoner. Det er ikke så mange år siden det var trendy å trene på å klare seg med minst mulig søvn. Dagens forskere hevder derimot at mangel på søvn kan forårsake kreftsykdommer og ikke minst underprestering. 

– Trening og riktig kosthold har høyt fokus i dag, det med rette. Men dessverre er det ikke alltid sammenheng mellom det vi vet og slik vi faktisk lever. Det er også vanskelig å endre vaner og det krever disiplin og utholdenhet. Alle er vi utsatt for kontinuerlige fristelser i det samfunnet vi lever i. Igjen kan mindfulness hjelpe oss til å holde fokus på de langsiktige målene når de kortsiktige fristelsene popper opp.

– Evnen til selvledelse handler om å kjenne seg selv. Man må kunne reflektere både over hvordan man selv er og hvilken påvirkning man har på andre, dernest er selvledelse å jobbe med evnen til selvdisiplin. For ikke bare å handle på impulser og øyeblikkets innskytelser må man ha evnen til å observere seg selv og hva som skjer med en i øyeblikket. Det vil gjøre oss i stand til å foreta bevisste valg som er bra for oss og bra for hvordan vi presterer. Metakognitive evner hjelper oss til å kunne fordype oss og reflektere, og derigjennom sette mål for det vi ønsker å oppnå og jobbe med endringer.

Effekten på produktivitet

Husebø forklarer at teknikker for selvledelse og mindfulness kan gi bedre produktivitet og mindre stress, gjennom hvordan hjernen fungerer.

– Stress er en sykdom som brer om seg i dag, og selvledelse og mindfulness er vesentlig for å få bukt med dette. Men det er også en del praktiske råd som hjelper oss til å fungere bedre i hverdagen. Eksempelvis er det lurt i arbeidssituasjonen å forholde seg til én oppgave om gangen

– Multitasking er ikke produktivt, selv om dagens mennesker er vant til å zappe og svitsje mellom ulike ting. Noen føler at dette gjør dem veldig produktive. Men tvert imot er ikke hjernen skapt for å henge med på dette og resultat kan ofte bli mange løse tråder, flere ugjorte oppgaver og mer stress. Ta også regelmessige små pauser i arbeidet og gjør gjerne noen pusteøvelser som gir økt oksygen til hjernen og for hjernen til å slappe av litt og fylle på energi før man går løs på neste oppgave.

– Du bør også redusere forstyrrelser. Sitter du i landskap, bør du bruke headset. Sett på opptatt på kontoret og gjør avtaler med seg selv. Alt i alt handler dette om praktiske råd som vi godt kjenner fra før, men som vi i dag har større forståelse for betydningen av, avslutter Husebø.

466399709

Mindfulness og forskning Mindfulness betegner, innen psykologi, det å være bevisst tilstede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning. Det forstås som en egenskap alle har, som kan styrkes ved øvelse. På norsk kalles mindfulness ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening.

Mindfulness har røtter i kontemplative tradisjoner, tydeligst i buddhisme, og er et nyere fenomen i medisin og psykologi. Mindfulness er den engelske oversettelsen av ordet sati, som på pali betyr oppmerksomhet, bevissthet og hukommelse. I buddhistiske tradisjoner ses mindfulness som en komponent i et større system av praksiser, som har til hensikt å fremme frihet fra lidelse gjennom utvikling av innsikt og medfølelse.

I vestlig psykologi brukes mindfulness uavhengig av spesifikke religiøse eller etiske doktriner. Her defineres begrepet ved to komponenter: (a) intensjonell oppmerksomhet på subjektiv erfaring fra øyeblikk til øyeblikk, og (b) en holdning av nysgjerrighet, åpenhet, ikke-dømming og aksept.

Det finnes forskningsmessig støtte for bruken av mindfulness-baserte metoder, særlig ved depresjon, angst, stress og smerteplager. Mindfulness viser en negativ sammenheng med unngåelsesatferd og bekymring, og positiv med selv-aksept, affekttoleranse og adaptiv stresshåndtering. Noen studier har også dokumentert gunstige endringer i immunforsvar, genfunksjon og hjernens struktur og funksjon etter mindfulness-trening. Andre studier har assosiert mindfulness med prososial atferd.

Tendensen til å være «mindful» øker naturlig med alderen, og det å gjøre mindfulness-øvelser jevnlig ser ut til å styrke denne tendensen. Feltet er imidlertid relativt ungt, og det er for tidlig å si noe sikkert om virkningsmekanismer.