Topp 10 fremtidsferdigheter

  1. Lynlæring: Kunsten å lære det du vil lynraskt
  2. Funksjonell hjernetrening: En bedre hjerne = bedre liv på jobb- og hjemmebane
  3. Fokus & produktivitet: Den deilige følelsen av å få gjort de riktige tingene raskt
  4. Kreativ problemløsning: Hvordan innovere og løse problemer med et smil
  5. Nevro-kommunikasjon: Når budskapet lander nærmest av seg selv
  6. Motivasjon: Når du tar deg selv i å plystre på vei til jobb
  7. Relasjonsbygging & samarbeid: Nysgjerrighet og drivkraft istedenfor ego og makt
  8. Kritisk tenkning & beslutningstaking: Når skråblikket ender med godfølelsen
  9. Veksttankesett: Når «halvtomme glass» blir vårt naturlige hverdagsfilter
  10. Vaneendring: De gode beslutningene du kun trenger å ta én gang

Hjernetrener og daglig leder for Memolife, Frank Wedde, mener at i tiden vi er i nå, med både pandemi og krig, så er det enda viktigere å vite hvordan hjernen reagerer på endring. Hjernen er programmert til å unngå fare, den vil vekk fra smerte og henimot glede, forklarer han. Men fremfor å gjøre det vi har mellom ørene til et konkurransefortrinn, er vi i Norge litt som froskene, som ikke skjønner å hoppe ut av det kokende vannet før det er for sent.

– Mange av de arbeidsoppgavene vi har på jobb, handler om å lære av fortid og planlegge for fremtid. Men når vi blir trigget så mye av både imaginære og reelle farer rundt oss, så er det vanskelig å ha fokus på noe annet enn nåtid. Som Navy Seals sier: “When the shit hits the fan, what do you do? Do you rise to the occasion? No, you always fall back on your training”. Sånn sett kommer lyntrening og hjernetrening inn som de viktigste metaferdighetene for fremtiden. For vi vet ikke hvordan det vil bli, plutselig så ser vi enorme endringer med tanke på de økonomiske markedene og arbeidsmarkedene på grunn av krigen. Og dersom du ikke er vant til å trene hjernen og forholde deg til endringer, så vil hjernen gå i «fight, flight, freeze», og da faller du tilbake til gamle vaner: å gjøre 

Lynlæring for fremtiden

– Lynlæring handler om at jo kjappere du kan lære, desto hurtigere kan du omstille deg til morgendagens behov. Deretter er det nevropsykologi og det jeg kaller for hjernetrening, som gjelder. Hvor hurtig klarer du å tilegne deg en ny ferdighet, kunnskap, tankesett eller vane? Og hvor hurtig klarer du generelt sett å trene opp hjernen til å forholde seg til impulser fra omgivelsene? Har du riktig verdigrunnlag i bunn og et veksttankesett der du ser på glasset som halvfullt? Har du evnen til å sette ned foten for medarbeidere samtidig som du er åpen for innspill og en saklig diskusjon – i tillegg til at du ser på hver dag som en læringsmulighet? Da er fremtiden og fremtidens arbeidsmarked ditt.

– Fremtidens jobb dreier seg om å kunne koble mange ferdigheter sammen. Fremtidens skole må være modellert etter hva fremtidens arbeidsmarked skal være, Ikke bare ett fag isolert sett, men fag som egentlig ikke er et fag. Det blir mer som å ha et prosjekt der du drar nytte og kunnskap fra forskjellige fag og forskjellige lærere. La oss si at det skal lanseres en kampanje mot mobbing på skolen. Da må du forstå blant annet markedsføring, sosiale medier, teknologi, forskjellige språk og kommunikasjon. Plutselig har du mange forskjellige fagområder som går inn i ett prosjekt. Da løser du i stor grad også fremtidens utfordringer, nemlig det å være tverrfaglig robust; å kunne tilegne seg nye ferdigheter hurtig og kunne jobbe både med teknologi og mennesker. Selv snakker jeg åtte språk, og jeg mener at med litt innsats så skal det ikke mer til enn tre til seks måneder med lynlæring for at du er funksjonelt flytende i et språk. Fremtidens arbeidere kan mange språk, særlig fordi vi vet at fremtidens samfunn er flerspråklig.

Beslutningstaking og tankefeller

Wedde nevner en annen viktig fremtidsferdighet, nemlig beslutningstaking.

– Når det kommer til beslutningstaking, så er det en underkategori vi må være klar over: logiske tankefeller og tankebias. Spør du norske politikere eller toppledere om hva tankefeller er og at det finnes rundt 300 av dem, vil de se ut som spørsmålstegn. Som regel vil vi ta beslutninger når det gjelder våre egne verdier, men ofte vil en del si at magefølelsen må stemme. Samtidig viser forskningen gang på gang at magefølelsen sjelden stemmer.

– Mange har kanskje hørt om kvinner som har blitt slått av mannen sin, og kommer inn i nye forhold med de samme tendensene. Hjernen følger minste motstands vei, man bruker mindre energi, noe hjernen assosierer med glede og trygghet – dermed «stemmer» magefølelsen. Men var det den riktige avgjørelsen? Kunsten å ta riktige beslutninger hvor du er bevisst egne tankebias, er noe vi ikke blir utdannet i og er noe de færreste ledere kan nok om. Derfor har du ikke nok diversifisering, nok kvinner i styrer eller nok meningsmotstandere som en del av teamene dine, fordi det oppleves ubehagelig.

Frank Wedde 2.jpg

Skru på motivasjonsknappen

De aller fleste kunnskapsarbeidere sliter i dag med motivasjon dersom de ikke forstår hvorfor de skal gjøre visse oppgaver, hevder Wedde.

– Derfor tror jeg at når vi får automatisert en del av disse oppgavene, så kan vi leve ut vårt menneskelige potensial ved å jobbe med oppgaver som gir mer mening. På kort til halvmiddels sikt, vil det medføre større arbeidsledighet og smerte, men når du først får trent deg opp, så vil du til syvende og sist ha en jobb der du er inspirert. Du jobber med mennesker og oppgaver du har lidenskap for og som leverer større verdi. Så i det middels til lange løp er det optimistisk. Men vi mennesker liker ikke endring, det ser vi på som smerte. Det å ende et forhold, for eksempel, kan gjøre vondt der og da, men i det lange løp kan det være for det bedre. Sånn er det med jobbmarkedet også.

– Mennesker som ligger for døden, forteller ofte at de angrer på at de altfor sent innså at lykke er et valg du må ta hver dag. Og når det kommer til lykkeforskning, vet vi at når du først klarer å skru på lykkeknappen i hverdagen din, så øker både produktiviteten og salg med mer enn 30 prosent, uansett hvilken bransje du er i. Men dersom du er utrygg, er det vanskelig å skru på motivasjonsknappen. Så det med psykologisk trygghet er derfor viktig.

– Å skru på motivasjonsknappen er noe du kan trene opp hjernen din til, både alene og sammen med teamet ditt. Med de rette hjernehacksene kan du trene opp dine medmennesker til å tenke på at glasset er halvfullt, ikke halvtomt, slik at du både kan dele de utfordrende og negative tankene du har, samtidig som du blir inspirert av hjernehacksene og føler deg mye bedre. Det handler om å få til motivasjon, ikke bare på egen hånd, men med riktig samarbeid og team. En god hjernehack er for eksempel å lure hjernen til noe du KAN glede deg over, og vips, så aktiverer du deretter gledessenteret i hjernen. «Fake it till you make it», med andre ord.

Vaneendring og grenser

Wedde forklarer at når man skal omdanne ferdigheter til vaner, er det greit å vite at en vane oppstår ut ifra en trigger.

– Dersom du for eksempel får mail fra en kunde som tar opp noe vanskelig, tar du tak i det med en gang eller velger du å gjøre en annen oppgave som du er tryggere på og som du kan finne svar på nå? Veldig mange vil gjøre det siste. Sånn sett vil den vanskelige mailen trigge forskjellige vaner hos oss. Hadde man fått opplæring i kreativ problemløsning på skolen eller i HR-avdelingen på jobb, ville det ikke vært noe problem. Da hadde du sett på problemet som noe spennende. I stedet vet du ikke helt hvordan du løser problemet.

Produktivitet = Frihet

– Her kommer også ferdigheten om produktivitet inn. Når det gjelder hvordan hjernen er skrudd sammen, så har vi en tendens til å velge de tingene vi har lyst til å gjøre fremfor de tingene som er avgjørende for å skape verdi for selskapet vi jobber for. Ofte så er de arbeidsoppgavene vi ikke har lyst til å ta tak i, assosiert med smerte. Folk flest vil helst ta den letteste veien og velge bort oppgaven som har med smerte å gjøre. Men klarer du å velge 20 prosent av arbeidsoppgavene som hjernen assosierer med smerte, så vil de ha 80 prosent av effekten. Det kalles 80/20-regelen. Du kan være virkelig effektiv og gjøre arbeidsoppgaver som ikke er så viktige, men har du vært produktiv? Hvordan ser for eksempel dagsplanen din ut på slutten av en vanlig arbeidsdag? Når jeg spør folk om det, så svarer de fleste at de har nesten like mange punkter som ikke er gjort, som punkter som er gjort. De har bare lagt inn nye oppgaver – de blir aldri fullført.

– I dagens samfunn har vi ikke designet vår arbeidshverdag utfra hvordan hjernene våre foretrekker det, men snarere latt teknologi og bedriftsøkonomiske kriterier bestemme. Dermed får vi en del uvaner i hverdagen som er vanskelig å gjøre noe med. For eksempel når man sitter i åpent landskap, er det utfordrende å jobbe med dypfokusoppgaver. Da er du nødt til å være et sted hvor du ikke blir forstyrret, og det må du tydelig kommunisere til de du jobber med. Har du ikke mulighet til å kunne fjerne deg fra åpent landskap, kan du for eksempel ta frem et kosedyr eller en figur og sette den på pulten din slik at alle ser den. Gi beskjed til de andre at når den står fremme, vil du ikke forstyrres. Når figuren er borte, kan man spørre hvordan det går. Da har du designet dine omgivelser på en enkel, gamified og morsom måte. Vanen din vil være et resultat av hvordan du selv designer din arbeidshverdag ved å sette grenser i omgivelsene.

Veksttankesett for medarbeiderne

Wedde viser til enda en viktig ferdighet som handler om veksttankesett og vekstkultur.

– Hvordan klarer vi å få medarbeiderne til å tenke at glasset er halvfullt fremfor halvtomt? Hvordan få de til å tenke utover kun egne interesser, men også teamets og selskapets interesser? Fremtidens arbeidsgivere og ansatte ser verdien av å trene hjernen til å få et veksttankesett slik at vi får en vekstkultur. Har du et veksttankesett, så ser du på andres perspektiv som en læringsmulighet fremfor å ta det personlig og ta en fight om hvem som skal vinne diskusjonen. Det er ikke viktig å vinne en diskusjon, det er snakk om å finne den beste løsningen for teamets, kundens og selskapets beste.

– I en vekstkultur, når du ser andre lykkes, blir du så inspirert at du kanskje går bort og spør om hvordan de fikk det til. Den andre blir så glad for at du spør, og vil dele. Og når man deler, så gjør man hverandre bedre. Man er vennlige konkurrenter og blir inspirert av hverandre, både internt og eksternt. Samtidig når du gjør feil, selv om det gjør vondt der og da, så ønsker du å ta tak i det. Hvis du sier «så bra at jeg tryna nå, dette kan jeg lære av, det vil jeg ikke gjøre i morgen», og kollegene ser det, så vil de spørre hvordan de kan hjelpe deg til å gjøre det bedre neste gang.

– Gjennom hjernegymmen Memolife.no, har jeg sett helt fantastiske resultater hos mange av de største selskapene i Norge, særlig i løpet av pandemien. De har trent opp sine ansattes hjerner med de viktigste fremtidsferdighetene, og resultatene har vært helt overveldende. En teamleder fortalte meg at han og kona egentlig skulle skille seg, men uten å være klar over det, hadde han endret sin atferd og vaner også på hjemmebane. Siden disse fremtidsferdighetene var noe han hadde tatt tak i på jobb, så hadde han automatisk og ubevisst begynt å tak i det hjemme også, og dermed skulle de ikke skille seg likevel. Så det å gi medarbeiderne hjernevennlige vaner og ferdigheter på jobb vil gjøre at du får en bra work-life balance. De får det bedre hjemme, som igjen gir mer berikelse til jobb. Det er en vinn-vinn-vinn-situasjon, avslutter Wedde.

Roboter og nye roller

Med alle de endringene som skjer nå, er det mange arbeidsoppgaver som robotene vil gjøre mye kjappere og enda bedre. Arbeidstakere vil etter hvert få helt nye roller, og kundepleie og mellommenneskelig relasjonsbygging blir viktigere i nesten alle yrker fremover. Hos Vinmonopolet har de for eksempel gått fra å bare ha folk som sitter i kassa, til å ha rådgivere som hjelper folk til å skreddersy hva slags vin de skal ha til maten. Når kassasystemet etter hvert vil gå mer av seg selv, hvilken rolle kan «kassadamene» muligens få? Her må man se på hvordan de kan betjene og skape økt verdi til kunden. Med riktig mindset, det jeg kaller for kreativ problemløsning og innovativ tenkning, så kan de unngå å jobbe som en robot selv, og i stedet forholde seg til hverandre som mennesker – og levere mer verdi.

Eksempel på endring av uvane på en morsom måte

En av lederne i et selskap jeg jobbet med, hadde en uvane ved at hun sa «liksom» hver gang hun holdt foredrag. Denne lederen elsket prosecco, så jeg ba hennes mellomledere om å si prosecco hver gang hun sa «liksom». Det var ikke mer enn et par ganger som skulle til før hun sluttet med det. Siden hun hadde såpass tillit til medarbeiderne sine, så kom den feedbacken som kjærlighet fremfor kritikk. Den primitive reptilhjernen vår: «fight, flight, freeze» føler seg ikke truet av ordet «prosecco». Den såkalte «emosjonshjernen» elsker jo prosecco, så den burde spørre «er det prosecco her?» Og den såkalte «menneskehjernen», som jobber med problemløsning, spurte «hvorfor er det snakk om prosecco nå?» Dermed fikk menneskehjernen en aha-opplevelse: «prosecco er kun et koseord for at jeg nå ikke skal si liksom». Dermed har du skrudd av frykthjernen, skrudd på gledeshjernen og til sist har du skrudd på menneskehjernen som er ansvarlig for beslutninger.

Weddes boktips

  • Ligg et hode foran – ferdighetene du trenger før robotene tar over: Frank Wedde
  • Atomic Habits: James Clear
  • Faster, Smarter, Better: Charles Duhigg
  • Work & Life Principles: Ray Dalio

Om Frank Wedde

Jobb: Hjernetrener, foredragsholder, forfatter og daglig leder i hjernegymmen Memolife.no
Utdanning: BBA i Int. Business & Int. Marketing fra BI Oslo, SIU Madrid & Paris
Erfaring: 20 år som ledelseskonsulent i Europa og Asia. Snakker 8 språk. Kjent fra TV, radio, podcasts og massemedier i Norge, samt TV i Kina og Filippinene.

 

Tekst: Cecilie Hals Hammernes             Foto: Max Emanuelson