Alle ønsker å bli sett, hørt og forstått

Med 20 års utdanning innen, og erfaring fra, kommunikasjon har Kjersti Idem grundig kjennskap til mellommenneskelig samspill. Idem mener det er fort gjort å tenke på vinlotteri, Twist og luksuskaffe som god stemning. Men dette henger mer sammen med atmosfære, som naturligvis også kan være med å påvirke stemningen, forklarer hun.

– Se for deg et møte med skikkelig dårlig stemning. Du kan ikke komme deg fort nok ut. Se så for deg et møte du nesten ønsker varer litt ekstra lenge. Du har lyst til å bidra og føler deg oppløftet etterpå. Hva var det egentlig som utgjorde forskjellen?

– Stemning defineres som en følelsesbestemt, midlertidig og subjektiv sinnstilstand. Så hvordan du oppfatter stemningen på et møte, er ikke nødvendigvis det samme som hvordan kollegaene dine oppfatter det. Det er inni deg det starter. God stemning handler egentlig om følelser og relasjoner. Og det starter inni hver enkelt medarbeider.

Idem fastslår at en av hovedgrunnene til at mange er redde for konflikter, og synes det er skummelt å si hva man mener, ligger i det vi kaller bagasjen vår. Eller barndom og oppvekst, hvordan vi har blitt møtt som barn, for å si det på en annen måte, presiserer hun.

– Frem til vi er rundt seks år dannes selvfølelsen vår. Hvis vi som barn føler at vi blir anerkjent akkurat sånn som vi er, akseptert, at våre verdier og behov blir tatt på alvor, er sjansen stor for at vi føler oss bra nok i kraft av å være oss selv. Vi blir trygge, og får følelsen av å være like viktig som alle andre. Dette er god grobunn for å tørre å stå i konflikter og ytre egne behov og meninger.

– Har du hatt omsorgspersoner som ikke ga deg denne gode selvfølelsen, er sjansen derimot stor for at du synes det er skummelt å si det du egentlig mener. Kanskje du ikke vet det en gang, fordi ingen noensinne spurte om din mening? Da har du heller ikke lært at du kan lytte til egne verdier.

– Du har kanskje tidlig i livet oppfattet fra foreldrene dine at du trengte å tilpasse deg, ta deg sammen og ikke ta så mye plass, for å unngå dårlig stemning eller straff. Da kan din følelse av egen verdi svekkes, og du føler deg lite verdt om du ikke presterer på den ene eller den andre måten. Dette kan gi god selvtillit («jeg er bra nok når jeg presterer/leverer»), men lav selvfølelse.

På arbeidsplassen, som i livet generelt, kommer alle med ulik bagasje, forklarer Idem.

– Se for deg at jobben er som shuttlebussen på flyplassen. Noen har bare håndbagasje, mens andre kommer med fullt utstyr til to ukers skiferie. Det vi har i bagasjen, preger oppførselen vår, som er som den er av gode grunner. Og det er her det blir utfordrende. Om du ønsker god stemning på jobben, trenger både du som mellomleder i tillegg til medarbeiderne å se på kolleger med en forståelse av at vi alle bærer på ulike opplevelser og følelser. Som gjør at vi oppfører oss mer eller mindre hyggelig og hensiktsmessig.

– Alle ønsker å bli sett, hørt og forstått. Frykt for avvisning er veldig stor hos mange. Og væremåten til kollegaen din, som irriterer deg så fælt, er der av en grunn. Det er fort gjort å tenke: «Må Heidi alltid være besserwisser? Hvorfor er Trond så brautende?» Men om du klarer å snu denne litt dømmende holdningen til en mer undrende væremåte: «Lurer på hva som er grunnen til den oppførselen». Og i tillegg sette ord på det til vedkommende: «Jeg opplever at du ofte har en trang til å ha siste ord. Er dette viktig for deg?» Da kan store ting skje med relasjonene og stemningen på jobben.

– Kvaliteten på relasjonene du har til andre, og dermed også hvordan du påvirker stemningen rundt deg – i arbeidslivet (men også i alle andre relasjoner – til barn, familie, venner og partner) henger sammen med kvaliteten du har på relasjonen til deg selv. Og den er det bare du som kan gjøre noe med. Men det kan du!

For å lykkes med å skape god stemning og gode relasjoner på jobben, trenger du som mellomleder å begynne å se hver enkelt medarbeider, understreker Idem.

– Det å hjelpe vedkommende til å bearbeide egen historie kan skape et bedre miljø. Dette kan gjøres på ulike måter, med samtaler, terapier og en mer forståelsesfull og åpen holdning i bedriften. Jeg vil gjerne vise til fem konkrete verktøy du som mellomleder kan ta i bruk for å bedre relasjonene på arbeidsplassen:

1. Ta i bruk personlig språk. Snakk ut fra deg selv i utfordrende situasjoner. Start setninger med «Jeg», i stedet for «Du, vi, man, det», da dette er mer generaliserende – altså noe du gjemmer deg litt bak. Snakker du utfra deg selv, er sjansen større for at medarbeideren ikke vil føle seg angrepet og «feil», og vil mest sannsynlig ikke føle særlig behov for å forsvare seg.  «Jeg vil gjerne at du kommer tidsnok til møtene» gir bedre stemning enn en mer dømmende kommunikasjonsform: «Du må komme tidsnok til møtene». Begynner du å bruke personlig språk, vil du fremstå som tydelig, og ingen trenger å lure på hvor de har deg. Du blir lett å forholde seg til, og det minimerer rom for tolkning og dårlig stemning. Oppmuntre gjerne medarbeiderne til å gjøre det samme. Dette lille grepet kan potensielt gjøre mye for arbeidsmiljøet!
2. Vær oppmerksom på, og sett ord på, følelsene du observerer hos andre: «Jeg synes du ser litt fraværende ut i dag, er det noe som plager deg?» Dette gjør det enklere for medarbeideren å sette ord på egne følelser, og eventuelt ta opp ubehagelige temaer. Hver enkelt vil føle seg sett og verdifull, og kan på sikt hjelpe medarbeideren til å våge å ta mer plass og bidra mer, både til miljøet og det faglige.
3. Motiver deg selv og dine medarbeidere til positivt selvsnakk. Overraskende mange bruker mye tid og energi på å snakke seg selv ned. Dette henger tett sammen med oppveksten, og gjør absolutt ingen verdens ting i positiv retning for den enkelte, eller for stemningen på arbeidsplassen. Et triks for å snu dette er å be kollegaen se for seg selv som barn. Hvordan ville de snakket til henne/ham? Ville de snakket så nedlatende til den lille versjonen av seg selv? Er det et stort sprik mellom måten du behandler deg selv i hverdagen, og måten du ville behandlet deg selv på som barn? Da er det rom for forbedringer! Dette kan bidra til å bedre den enkeltes relasjon til seg selv, og dermed også til kollegene.
4. Gå foran som et godt eksempel på å tørre å vise deg sårbar. Selv om du er leder, er du også et menneske: «Å stå foran forsamlinger er ikke min sterke side, jeg blir ofte nervøs når jeg skal presentere for kundene». Det er befriende når andre, og kanskje spesielt deg i ledende posisjon, åpner opp om det som blir sett på som svake sider. Medarbeiderne vil få økt forståelse for at det er lov til å være som man er, og at man ikke trenger å gjemme de sidene av seg selv som man kanskje ikke er mest stolt av. Eventuell uro den enkelte bærer på, vil kunne roe seg. I tillegg vil det styrke følelsen av fellesskap, og at «her spiller vi på samme lag».
5. Bytt ut dømming med undring. Med en gang. Vit at alle gjør som de gjør av gode grunner. Det du ser på som «rar» oppførsel har et opphav. Medarbeideren har mest sannsynlig opplevd noe som ligger til grunn for måten han/hun samhandler med andre. Den gode stemningen vil øke hvis du heller er nysgjerrig på grunnen enn å dømme konsekvensen (oppførselen).  

– Det vil alltid være noen som ikke er motivert til å være med på nye måter å bygge kultur og miljø på. Gi dem tid, og la dem bli med når de er klare. De blir kanskje motivert av å se hva som skjer med kollegene. Ikke tving noen, men ha forståelse for at det kan være skummelt med store endringer som omhandler privatlivet, avslutter Idem.

Emosjonell Intelligens (EQ), er et relativt nytt begrep som er på full fart inn i store og små bedrifter, ettersom flere ser positiv effekt av å heve kompetanse på dette området. Småfolk barnehage på Etne ga de ansatte ett års kurs i emosjonell intelligens med fokus på bearbeiding av egen historie. Sykefraværet sank fra 13 prosent til 5 prosent. Dette er ikke et unikt eksempel, og bedrifter som tar fokus på relasjoner og følelser på alvor, vil mest sannsynlig bli svært ettertraktede arbeidsplasser.

Emosjonell intelligens defineres som evnen til å forstå at følelser kan styre vår oppførsel og påvirke mennesker (positivt og negativt), og lære å håndtere disse følelsene – egne og andres. Dette er spesielt viktig i situasjoner når vi er under press. For eksempel når vi skal gi og motta tilbakemeldinger, har korte tidsfrister eller ved utfordrende relasjoner. Å forstå og håndtere følelser gjør oss bedre rustet til å ha ubehagelige samtaler uten å såre andre, forbedre forholdet til andre mennesker, løse konflikter, motivere andre, skape en samarbeidskultur og bygge psykologisk trygghet i team.

Kilde: IHHP

• Den undervurderte barndommen, Herdis Palsdottir
• Relasjoner – som jeg møter meg selv, slik møter jeg også andre, Herdis Palsdottir
• Emosjonell intelligens – å tenke med hjertet, Daniel Goleman
• Når kroppen sier nei, Gabor Maté, Flux forlag
• Ditt kompetente barn, Jesper Juul, Pedagogisk Forum
• Når alt faller fra hverandre, Pema Chödrön, Emilia forlag
• Kunsten å lede seg selv, Randi B. Noyes, Cappelen Damm

Tekst: Cecilie Hals Hammernes    Foto: Istock.com og privat